Plastforurensning i havet

En stille og dødelig krise

Plastforurensning i havet er en av våre tids største miljøtrusler, og den skjer hovedsakelig stille og usynlig. Millioner av tonn plast ender opp i verdens hav hvert år, og dette tallet vokser raskt. Det meste av plastikken kommer fra land og transporteres med elver og vinder til havet.

Når plast havner i havet, brytes den ikke ned like raskt som organisk materiale. En plastmatvare som kastes, kan ligge på havbunnen i hundrevis av år. I den tiden vil den splintres opp i mindre og mindre biter – mikroplast – som trenger inn i alt fra små krepsdyr til store fiske og sjøpattedyr.

Problemet er ikke bare den synlige søppelet som dykkere og strandfolk finner. Det er også den usynlige mikro- og nanoplastiken som preger hele havet og blir spist av dyr på alle trofé-nivåer i næringskjeden.

Hvordan plastik dreper

Havdyr som hvaler, sjøfugler og skilpadder kan få plastposer og fiskegarn viklet rundt seg, eller de kan svelge plastic som de tror er mat. En plastpose ligner på en maneter, som er naturlig føde for skilpadder. Når de svelger plastikken, kan den få seg fast i magen og forårsake svelt eller intern skade.

Mikroplastiken som oppstår når større plastbiter knuses opp av bølger og sol, inntas av små organismer som plankton og små fisk. Dyrene blir forgiftet av kjemikaliene i plastikken, og når større fisk spiser disse små organismer, konsentreres giftene seg oppover i næringskjeden. Til slutt ender det giftige plastikken opp i menneskenes kropper.

Plast påvirker også havet på økologisk nivå. Det skaper hindringer i vannet som påvirker lys og vannsirkulasjon, og det fungerer som transportmiddel for invasive arter som kan ødelegge lokale økosystemer når de ankommer nye områder.

Fra land til hav

De fleste plastikk-forurensningen stammer fra land. Når vi kaster plast uriktig, ender det i oppsamling eller, via vinder og vann, på veien mot havet. Mye kommer fra elver som er frastede søppelhauger fra store steder, og fra landsdeler uten ordnet avfallshåndtering.

Enkeltplaster som plastposer, drikkeflasker og fiskegarn fra industri bidrar betydelig. Men mindre offensiv plastikk som mikroplaster fra klesfibre, tannekrim og kosmetikk bidrar også. Hver gang du vasker klær av syntetiske materialer, frigjøres mikroplaster som ender opp i havet via avløpsvannet.

Norge har relativt god avfallshåndtering sammenlignet med mange andre land, men nordmenn kaster fortsatt altfor mye plast. Og selv når vi kaster den riktig, stammer mye av plasten som ender opp i norske hav fra andre land og fra internasjonal skipsfart.

Tall og trender

Plastforurensningen vokser eksponentielt. Uten betydelig handling vil mengden plast i havet trolig dobles i løpet av de neste tiårene.

Det kan gjøres – her og nå

Som enkeltperson kan du gjøre en konkret forskjell. Bruk mindre engangsplast, velg bærekraftige alternativer, og sørg for at plasten din kastes riktig slik at den kan resirkuleres. Hver gang du velger en bruk-og-kast-mindre livsstil, minsker du risikoen for at dine produkter ender opp i havet.

Støtt organisasjoner som arbeider for havet og plastoppsamling. Mange internasjonale prosjekter arbeider for å samle plast fra elver før den når havet, eller å rydde opp på strender og i havet. Ditt bidrag, stort eller småt, gjør en forskjell.

Politisk handling er kritisk. Lover og regulering som begrenser engangsplast og tvinger bedrifter til ansvar er nødvendig. Som forbrukere kan vi stille krav til bedrifter og politikere om å ta ansvar for plastkrisen.

Håpet om renere hav

Havet er ikke tapt. Med global innsats, endret forbrukeradferd og bedre avfallshåndtering kan vi stoppe og reversere plastforurensningen. Det krever vilje, men det er mulig.

"«Havet er grunnlaget for alt liv på kloden. Hvis vi ikke tar ansvar for plastene vi kaster, risikerer vi å ødelegge det grunnlaget – og oss selv» — Dr. Liv Sofiussen, marinbiolog"