Dypest i havet — 10 uutforskede dyp

Mer ukjent enn verdensrommet

Over 70 prosent av jorden er dekket av vann, men vi har bare utforsket mindre enn 5 prosent av havet. Den gjennomsnittlige havdybden er 3.688 meter, men på de dypeste stedene strekker seg havet ned til over 11 kilometer. Med hver hundremeterdybde endres trykket, temperaturen og lyset på dramatiske måter.

På disse dypene oppstår et helt annet univers av liv og fenomener. Dyrene som lever der har tilpassinger som virker som science fiction — noen produserer sitt eget lys, andre har føleleser som mennesker knapt kan drømme om. Vanntrykket er så enormt at det ville knuse en tungtvektsbokser på millisekunder.

Tall fra havdypet

Disse tallene illustrerer grensen for liv og det menneskelige eventyr under havet

De 10 dypeste og mystiske stedene

Marianergraven ligger på 11.034 meter og er det dypeste kjente stedet i verdenshavene, i Stillehavet utenfor Guam. Tounggargraven i Tongahavet når 10.882 meter, mens Kurilgraven ved det russiske Kurilene når 10.542 meter. Den Kaskadegraven utenfor Japan, Filippinergraven, Kermadecgraven, Perugraven og flere andre dannes alle av tektonisk aktivitet der kontinentalplater møtes.

Hver av disse gravene er et eget økosystem. Noen er kjent for sitt vulkanske aktivitet og hydrothermale kilder med temperatur på hundrevis av grader Celsius, mens andre er stillere og kaldere. Alle er de hårsreisende vanskelige for menneskelig utforsking, og de fleste er fortsatt largely uutforsket av mennesker.

Liv på ekstremen — science fiction realitet

Et av de mest forbløffende aspektene ved havdypet er at det buldrer av liv, selv på stedene vi mente skulle være døde.

"Da vi senket kameraer på 6000 meters dybde, var jeg forberedt på døden. I stedet så jeg hundrevis av arter, noen helt ukjente for vitenskapen. Naturen er mye mer kreativ enn vi gir den kreder for."

Teknologien som muliggjør utforsking

I dag brukes særlig bemennede og ubemennede undervannsfartøyer (ROVs og AUVs) for å utforske havdypet. Disse fartøyene er bygget for å motstå trykk som ville sprenge vanlig stål som deigebrød. De er utstyrt med kameras av høyeste kvalitet, robothender som kan samle prøver, og sensorer som måler temperatur, kjemisk sammensetning og annet.

Selv så er det ekstremt dyrt og tidkrevende å sende disse fartøyene på oppdagelsesreiser. Hver time på 6000 meters dybde kan koste titusener av dollar, så prioriteringen av hvilke områder som skal utforskes er strategisk og økonomisk.

Fremtiden for havutforskingen

Med den teknologiske utviklingen accelererer interessen for havutforsking. Private bedrifter som OceanX og billionærer som Victor Vescovo arbeider på å gjøre dyphavsutforsking mer tilgjengelig. Det finnes nå kommersielle anstrengelser for å sende turister ned til moderate dybder.

I fremtiden kan man forvente enda dypere og mer ambisiøse oppdagelsesreiser. Hver ny ekspedisjonen avslører hundrevis av nye dyrarter og geologiske fenomener. Havet er teknisk på Jorden, men vitenskapsmessig et fremmende land. Utforsking fortsetter å endre vår forståelse av hvilken fantastisk planet vi bor på.