Dykking & havets verdenPublisert: 20. juli 20246 min lesing

Dypet: Hva oppdaget vi i de uutforskede havene?

Dykkere på grensen mellom kjent og ukjent — slik er det å møte det uobserverte

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Dykkerkostyme i dypt blått vann

Dykkerkostyme i dypt blått vann

95% av verdens hav er uutforsket. Vi har snakket med dykker-pionerer som driver grunnforskingen på verdens dypeste steder, hvor presset er høyt og båndene til sjøs er usynlige.

Annonse

Vi kjenner månens bakside bedre enn havbunnen

Det finnes et sted på Jorden hvor trykket er så høyt at det ville knuste en mann på få sekunder. Der temperaturen ligger nær frysepunktet, det er fullstendig mørkt og døden ligger et sekund unna dersom noe går galt. Det stedet er havets dypeste områder — og mennesker velger likevel å dra dit. Dykkerne som jobber på betydelige dypth (under 300 meter) er spesialister innen sin sitt felt — vi snakker om trykk-fysiologi, nitrogennarkose, oksygentoksisitet og maskiner som koster millioner. De forsker på livsformer som aldri har sett sollys, de dokumenterer strømninger som ingen annen vet om, og de beveger seg i rom hvor den minste feilen er fatal. Dette er ikke tourism. Dette er vitenskapelig pionerarbeid hvor risikoen er reell og gevinsten er ny kunnskap om vår planet.

Tall og trender

Vi vet mer om verdensrommet enn om dypet vårt. Kun ca. 5% av verdenshavene er grundig utforsket. Hver år blir nye dypsø-organismer oppdaget, og marin-biolog er en av dagens mest etterspurte disipliner.

Hav uutforsket95%
Största dypetMarianergraven 11.034m
Mennesker på månen12, på Marianergraven: 3

Pionerer i mørket: Hva finner vi der nede?

Dykkerne som dykker til dypet under 300 meter — den grensen hvor rekreasjonsdykking stopper og teknisk dykking begynner — oppdager stadig nye arter. I 2023 ble en ny type giant squid dokumentert på 450 meters dypth nær Portugals kyst. Hydrotermale kilder — som er bokstavelig talt hullene i Jordens skorpe hvor vann og mineralier spruter ut — inneholder mikroorganismer som lager sitt eget energi fra kjemisk reaksjoner, ikke sollys. Dette utfordrer hva vi trodde var mulig for liv. Hver ekspedisjon til dypet er en omveien-klassifisering av det som eksisterer, og det er arbeidet som grunnforskeren bygger på i århundrer.

"Dypet er ikke en plass, det er en grense. Og vi har nesten ikke berørt den."

— Dr. Knut Johansen, marin-biolog Universitetet i Tromsø
Annonse

Når sekundet avgjør livet eller døden

Å dykke til 400 meters dypth er ikke som å dykke til 40 meter — det er som å sammenligne astronomi med astrofysikk. Trykket ville ødelegt en menneskekropp direkte, så du bruker en spesialblandinger og en dypkammer hvor du kan samle gassblandinger på forholdet som kroppen din trenger. En dykker på 600 meters dypth opplevee nitrogen-narkose som er som å drikke fem liter ol — du blir ulykkelig rund, tregere, og dårlig dømmekraft. Hvis du gjør en feil, har du kanskje femten sekunder før du mister bevissthet. Dykkerne vi har snakket med sier at det verste er ikke frykten — det er risikoen for å bli glimt igjen eller å gjøre en feil som påvirker hele teamet. Hver dykkeoppdrag er et dødskamp mellom menneskelig vilje og naturkrefter som har eksistert i milliarder år.

Hvorfor fortsetter de — og hva kommer neste?

Dykkerne sier at det som driver dem er ikke eventyr — det er undring. Undring over hva som ligger der, hva som kan læres, hva slags organismer som har evoluert på steder som mennesker ikke skulle kunne være. Om ti år vil kanskje ubemannte droner kunne dykke til dypene istedenfor mennesker, men for nå er menneskeligt intuisjon og problemløsning uerstattelig. En dykker kan se en liten detalj i en felles og forstå hvor det kommer fra. En robot kan registrere data. Norge er et av verdens beste land for havforskning — vi har lange kystlinjer, teknologi og vilje. Neste gang du ser på havet, husk at det som ligger under — det uutforskede, det levende, det mystiske — fortsetter å være vårt planets siste grense.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Dypet: Hva oppdaget vi i de uutforskede havene?» om?

95% av verdens hav er uutforsket. Vi har snakket med dykker-pionerer som driver grunnforskingen på verdens dypeste steder, hvor presset er høyt og båndene til sjøs er usynlige.

Hva bør du vite om vi kjenner månens bakside bedre enn havbunnen?

Det finnes et sted på Jorden hvor trykket er så høyt at det ville knuste en mann på få sekunder. Der temperaturen ligger nær frysepunktet, det er fullstendig mørkt og døden ligger et sekund unna dersom noe går galt. Det stedet er havets dypeste områder — og mennesker velger likevel å dra dit. Dykkerne som jobber på betydelige dypth (under 300 meter) er spesialister innen sin sitt felt — vi snakker om trykk-fysiologi, nitrogennarkose, oksygentoksisitet og maskiner som koster millioner. De forsker på livsformer som aldri har sett sollys, de dokumenterer strømninger som ingen annen vet om, og de beveger seg i rom hvor den minste feilen er fatal. Dette er ikke tourism. Dette er vitenskapelig pionerarbeid hvor risikoen er reell og gevinsten er ny kunnskap om vår planet.

Hva bør du vite om tall og trender?

Vi vet mer om verdensrommet enn om dypet vårt. Kun ca. 5% av verdenshavene er grundig utforsket. Hver år blir nye dypsø-organismer oppdaget, og marin-biolog er en av dagens mest etterspurte disipliner.

Pionerer i mørket: Hva finner vi der nede?

Dykkerne som dykker til dypet under 300 meter — den grensen hvor rekreasjonsdykking stopper og teknisk dykking begynner — oppdager stadig nye arter. I 2023 ble en ny type giant squid dokumentert på 450 meters dypth nær Portugals kyst. Hydrotermale kilder — som er bokstavelig talt hullene i Jordens skorpe hvor vann og mineralier spruter ut — inneholder mikroorganismer som lager sitt eget energi fra kjemisk reaksjoner, ikke sollys. Dette utfordrer hva vi trodde var mulig for liv. Hver ekspedisjon til dypet er en omveien-klassifisering av det som eksisterer, og det er arbeidet som grunnforskeren bygger på i århundrer.

Når sekundet avgjør livet eller døden?

Å dykke til 400 meters dypth er ikke som å dykke til 40 meter — det er som å sammenligne astronomi med astrofysikk. Trykket ville ødelegt en menneskekropp direkte, så du bruker en spesialblandinger og en dypkammer hvor du kan samle gassblandinger på forholdet som kroppen din trenger. En dykker på 600 meters dypth opplevee nitrogen-narkose som er som å drikke fem liter ol — du blir ulykkelig rund, tregere, og dårlig dømmekraft. Hvis du gjør en feil, har du kanskje femten sekunder før du mister bevissthet. Dykkerne vi har snakket med sier at det verste er ikke frykten — det er risikoen for å bli glimt igjen eller å gjøre en feil som påvirker hele teamet. Hver dykkeoppdrag er et dødskamp mellom menneskelig vilje og naturkrefter som har eksistert i milliarder år.

Hvorfor fortsetter de — og hva kommer neste?

Dykkerne sier at det som driver dem er ikke eventyr — det er undring. Undring over hva som ligger der, hva som kan læres, hva slags organismer som har evoluert på steder som mennesker ikke skulle kunne være. Om ti år vil kanskje ubemannte droner kunne dykke til dypene istedenfor mennesker, men for nå er menneskeligt intuisjon og problemløsning uerstattelig. En dykker kan se en liten detalj i en felles og forstå hvor det kommer fra. En robot kan registrere data. Norge er et av verdens beste land for havforskning — vi har lange kystlinjer, teknologi og vilje. Neste gang du ser på havet, husk at det som ligger under — det uutforskede, det levende, det mystiske — fortsetter å være vårt planets siste grense.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker dykking & havets verden. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.