Dypet — hva ligger på havbunnen og hvem bor der?

Bare 5% av havene er kartlagt

Hvis du tenker på utforsking, tenker du kanskje på astronauter i verdensrommet. Men da glemmer du at mennesker har utforsket mer av månens overflate enn av vår egen havbunn. Riktignok kan man dyke ned til omkring 40 meter som amatør, men det er ikke til havbunnen — det er bare til hvor det begynner å bli virkelig interessant.

Dypet starter ved omkring 200 meter, og det er her verden blir merkelig. Lyset forsvinner helt. Trykket er så høyt at mennesker ikke kan overleve der uten spesiell utstyr. Og livet som bor der, har adaptert seg til betingelsene på måter som virker umulige.

Havets biologiske soner — fra lys til totalt mørke

Havet er delt inn i soner basert på dybde og lysforhold. Den øverste sonen, hvor vi bader, kalles "euphotic zone" — og det er der det finnes planter og hvor det meste livet foregår. Deretter kommer "dysphotic zone" (twilight zone), hvor bare svakt lys trenger gjennom. Her begynner de merkelige dyrene.

Men den virkelige magien skjer i "abyssal zone" — dypet fra 4 000 til 6 000 meter. Her er det totalt mørke, temperaturene ligger rundt 4 grader Celsius, og trykket er så høyt at det ville kverke mennesker. Likevel: liv blomstrer her. Fisker som lyser i mørket, blekkspruter og krepsdyr som vi ikke en gang har navn på.

Monstrene i mørket — utrolige skapninger

Hvis du dykker ned i dypet på film eller bilder, ser du skapninger som virker hentet fra science fiction. Det finnes dypehavsfisker med tenner som er større enn hodet deres, øyne så store som middagspetaljer, og kropper som er helt gjennomskinnlige. Mange har lysorganer på kroppen — bioluminiscens — som de bruker til å kommunisere eller lokke bytte.

Det finnes også kjempeblegkspruter som har blitt dokumentert på dyp rundt 800–1 000 meter. Disse kan bli opptil 43 meter lange, og vi vet fortsatt veldig lite om dem. Hvor mange av dem finnes? Hva spiser de? Hvor lang tid lever de? Alt er mystery.

Tall og trender

Forskning på dyphavet accelererer. Nye teknologier gjør det mulig å undersøke dyperen og bedre enn noen gang før.

Hvordan utforskes dypet?

Du kan ikke dyke ned 4 000 meter selv. I stedet bruker forskere ubemanna og bemanna submersibles — små undervannskip med kamera og robothender. Disse kan ta videoer, samle prøver, og gjøre målinger som mennesker aldri kunne gjøre selv.

Det er også en stor amatørkultur rundt dykking. Selv om du ikke kan dyke til dypet, kan du dyke til så dyp e som 40 meter og se hvalhaiede, korallreef, og andre fascinasi ende ting. Og på plassene omkring Skandinavia, kan du dyke på skip som ligger på havbunnen, til norske og svenske skipsvrak som er hundreår gamle.

"Dypet er det siste grenseland på Jorden. Vi vet mer om rommet enn vi gjør om havene våre."

Ett globalt mysterium under overflata

Dypet påminner oss om at verden er større og mer mystisk enn vi tror. Selv med all teknologien vår, er det mye som vi ikke engang vet at vi ikke vet. Og det er noe fantastisk ved det — det finnes fortsatt sterkelt ukartlagt territorium.