Filosofiske perspektiver på menneskets plass blant dyrene

Mennesket lever i etisk paradoks

Mange elsker sine kjæledyr som familiemedlemmer. Mange blir rørt av dokumentarer om dyreliv. Mange er opprørt over dyremishandling. Samtidig har menneskets forhold til dyr lenge vært preget av etikk. Dyreetikk er den delen av etikken som omhandler behandling av ikke-menneskelige dyr, og ifølge Store norske leksikon har Vestens filosofiske etikk historisk sett i liten grad fokusert på spørsmålet om hvordan man kan behandle andre dyr, blant annet fordi mennesket tidlig ble forstått som vesensforskjellig fra andre dyr i kraft av sin rasjonalitet.

Flere perspektiver dukker opp når filosofer og tenkere stiller dette spørsmålet. Noen sier dyr har rettigheter. Noen sier man må minimalisere lidelse. Noen sier kun menneskelige interesser kommer i betraktning. Her følger en gjennomgang av noen av dem.

Dyrerettigheter — dyrenes egen verdi

Filosofen Tom Regan argumenterer for at ikke-mennesker er «subjects-of-a-life», og at alle rettigheter mennesker har som er uavhengig av deres rasjonelle evne, må også gjelde for dyr. Ifølge Store norske leksikon mener Regan at individer har moralske rettigheter i den grad de har visse kognitive egenskaper, og at dyr med slike egenskaper dermed må forstås som innehavere av moralske rettigheter. Fra denne vinkelen har dyrene iboende verdi, ikke bare nytteverdi for mennesker.

Ifølge Wikipedia har dyr liv som betyr noe for dem, og bør aldri behandles bare som et middel for andre, men bør ha noen grunnleggende rettigheter. Regan påpeker at dyr som dør fører til færre negative konsekvenser enn om et friskt menneske dør. En sunn hund vil likevel ha flere muligheter til et godt liv enn et døende menneske i koma.

Dyrevelferd — lindring av lidelse

Peter Singer tok en annen tilnærming: ikke dyrenes rettigheter, men deres evne til å føle smerte. Ifølge Store norske leksikon argumenterte Singer for at det ikke finnes grunnlag for ikke å ta like mye hensyn til dyr som til mennesker, og at menneskers behandling av dyr utgjorde det han kalte spesiesisme — diskriminering på grunnlag av artstilhørighet, i likhet med andre former for diskriminering. Miljøfilosofi-artikkelen forklarer at Singer sammenligner det å diskriminere mellom sentiente skapninger kun på basis av artstilhørighet med rasisme.

Ifølge Store norske leksikon er utilitarismen den etiske teorien som klarest sier noe om hvilke hensyn man bør ta til dyr. Jeremy Bentham, som regnes som utilitarismens grunnlegger, mente at handlingslivet bør ha som mål å fremme glede og å minimere lidelse hos individer som berøres av menneskers handlinger. Siden dyr også er i stand til å oppleve glede og lidelse, må man ta hensyn til dyrs glede og lidelse i en utilitaristisk vurdering.

Tall og trender

Ifølge Lille norske leksikon laget en gruppe i Storbritannia i 1965 de første kravene til dyrevelferd, kjent som husdyras fem friheter. Rådet for dyreetikk ble opprettet i 1993. Stortinget har bestemt at alle kyr skal kunne gå løst i fjøset fra 2034, ifølge Lille norske leksikon.

Etikk i praksis

Dyreetikk er ikke abstrakt. Det handler om konkrete valg hver dag — hva man spiser, hvordan man behandler kjæledyr, hvilken verden man arver.

Hvilken filosofi velger DU?

Disse perspektivene — fra dyrerettigheter til tradisjonelt menneskesentrisk syn — representerer ulike retninger i etisk tanke omkring dyr. Noen deler flere synspunkter. Noen velger kun ett. Det viktige er at man velger bevisst i stedet for å løpe på autopilot.

Spørsmålet er ikke abstrakt. Det påvirker hva man kjøper, hvordan man behandler dyr, hvilken verden man bygger. Det er kanskje mest menneskelig av alle spørsmål: ikke bare hvordan mennesker behandler hverandre, men hvordan mennesker behandler den verden de deler.