Norske astronomer jakter på livsbetingelser på eksoplanter

I søk etter vår kosmiske tvillingbror

For 30 år siden ble første eksoplanet oppdaget — en gassjætte rundt stjernen 51 Pegasi. Siden den dagen har astronomien gjennomgått en revolusjon. Dag for dag blir nye verdener funnet, og spørsmålet som tidligere var spekulasjon blir nå reell vitenskap.

Norge spiller en aktiv rolle i denne revolusjonen. Norske astronomer samarbeider med verdens beste institusjoner for å analysere data fra James Webb-teleskopet. De søker etter tegn på habitabilitet — planeter som ligner jorden med vann og temperaturer som kan støtte kjent liv.

Jakten på eksoplanter er ikke lenger spekulasjon. Det er hard vitenskap med målbare resultater. Hver oppdagelse bringer oss nærmere svar på menneskets eldste spørsmål: Er vi alene?

Hvordan finner vi planeter rundt fjerne stjerner?

Det største problemet er at stjernene er enormt lysere enn planetene de omkranser. En eksplanet er som en liten lykt ved siden av et kraftig søkelys. Astronomer bruker primært to metoder — transittmetoden observerer hvor en planets bane forårsaker dimning av stjernens lys som et mikroskopisk solformørkelse.

Den andre metoden bruker radielle hastigheter, der planetens tyngdekraft får stjernen til å vippe litt frem og tilbake. Norske forskerlag ved Universitetet i Oslo har bidratt til å forbedre disse metodene gjennom data-analyse og modellering.

De har også deltatt i store internasjonale observasjonsprosjekter som gir tilgang til verdens beste utstyr både på jorden og i rommet.

Goldilocks-sonen — verken for varm eller for kald

Et viktig begrep er 'habitalzonen' — området rundt en stjerne der en planet kan ha flytende vann på overflaten. For nær stjernen og vannene kokes bort, for langt borte og alt frys til is. Jorden befinner seg nettopp i denne Goldilocks-sonen rundt solen.

Astronomer søker etter eksoplanter i tilsvarende avstand fra sine stjerner. I dag kjenner vi til over 300 slike kandidater, og tallet øker raskt. Norske forskere bruker sofistikert modellering for å vurdere ikke bare avstanden, men også atmosfærens sammensetning og planetens fysiske egenskaper.

Disse faktorene bestemmer om en planet virkelig kan være et egnet hjem for kjent liv.

Norges rolle i en global forsøksmåling

Norge er ikke en romsupermakt, men norske astronomer gjør seg bemerket. Oslo Universitet deltar i flere av verdens viktigste romteleskop-prosjekter, og norske data-analytikere er ettertraktede for sin ekspertise. Et spesielt spennende prosjekt er norsk deltakelse i JWST-observasjoner som analyserer lyset fra eksoplanter-atmosfærer.

Hvis en eksplanet har biologiske prosesser, kan slike analyser potensielt avsløre tegn på det. Dessuten drives betydelig norsk forskning på planetdannelse — hvordan planeter oppstår rundt unge stjerner. Dette innsiktet hjelper astronomer forstå hvor vanlige jordlignende planeter egentlig er.

Norges bidrag til denne globale innsatsen er stille men betydelig.

Tall og trender

Eksplosiv vekst i eksoplant-oppdagelser de siste årene, drevet av mer sensitiv deteksjonsteknologi.

Veien framover — biosignaturer og nye funn

De neste 10-20 årene vil vi sannsynligvis se teknologier som kan måle atmosfærisk sammensetning med detaljer vi bare drømmer om. Dette åpner for å søke etter 'biosignaturer' — kjemikalske tegn som kunne indikere liv.

"Vi er i en unik periode hvor vi nettopp har startet et helt nytt kapittel i astronomien. Norske astronomer bidrar fra dag en, og det er både ydmykende og inspirerende."