De beste eksoplantene for liv
Jakt etter en ny jord – hvilke planeter ser mest lovende ut?

Illustrasjon av eksoplanter rundt stjerne
Astronomer har oppdaget tusenvis av eksoplanter rundt andre stjerner. Vi rangerer de mest interessante kandidatene i jakten på liv utenfor solsystemet.
Jakten på en ny jord
I 1995 oppdaget astronomer den første eksoplanen rundt en annen stjerne. I dag kjenner vi over 5500 eksoplanter, og antallet vokser eksponentielt. Noen av disse stedene kunne potensielt være hjemmested for liv. Det er mulig at vi innen vår levetid vil finne bevis på liv på en annen planet – eller i det minste identifisere steder som er lovende nok til å bemannede eller robotstyrte utforskingsmisjoner.
Å finne potensielt habitabl eksoplanter krever ikke bare å finne en planet i riktig avstand fra stjernen – det handler om å finne planeter med atmosfære, mulighet for vann, og beskyttelse mot stråling. Vi ser på noen av de beste kandidatene.
Kepler-452b og Super-Jordens
Kepler-452b, oppdaget av Kepler-romteleskopet i 2015, er en av de første "Super-Jordene" som ser meget interessant ut. Den er bare 1,5 ganger så stor som jorden, og orbitalperioden er 384 dager – veldig lik jordens år. Den orbitalerer i livssonen rundt en Solliknende stjerne. Det er bare ett problem: den er 1200 lysår unna.
Likevel er Kepler-452b en av de mest interessante – hvis den har en atmosfære og vann, kan det faktisk være mulighet for liv. Super-Jordens – planeter som er større enn Jorden men mindre enn Neptunus – utgjør en ny klasse av potensielt habitabel eksoplanter. Vi vet ikke engang eksakt hva disse objektene er; de eksisterer ikke i vårt solsystem!
TRAPPIST-1-systemet – syv jordelignende planeter
Den mest spennende oppdagelsen på mange år var systemet TRAPPIST-1, som ligger 39 lysår unna. Her fant astronomer 7 jordelignende planeter som all orbitalerer rundt en dværgstjerne. Tre av dem ligger i livssonen – området der vann kunne eksistere i flytende form. Det er rimelig å anta at i det minste en eller to av disse planetene kunne ha betingelser for liv.
TRAPPIST-1-systemet er også relativt nærheden – bare 39 lysår unna. Det betyr at vi med tilstrekkelig teknologi på et punkt kunne sende robotsonder eller til og med bemannede skip dit. En interstellar reise ville ta hundretusenvis av år, men det er fortsatt mer håp enn med Kepler-452b.
Tall og trender
Oppdagelser av eksoplanter akselererer takket være bedre teknologi.
Andre interessante systemer
Proxima Centauri b ligger så nær som mulig – bare 4,24 lysår unna – og ligger i livssonen. Derimot er det nok at stjernen sender ut for mye stråling for at liv skal være mulig. Gliese 667Cc og Gliese 581g er andre kandidater som ofte nevnes, selv om bevis for deres habitalitet er omstridd. James Webb-romteleskopet, lansert i 2021, endrer helt hvordan vi observerer eksoplanter og kan potensielt oppdage tegn på liv som biosignaturer i atmosfæren.
"Vi leter ikke bare etter en annen Jord – vi leter etter svar på menneskehetens eldste spørsmål: Er vi alene? Det er det viktigste spørsmål vitenskapen kan stille."
Hva kommer neste?
Neste generasjon romteleskoper vil kunne analysere atmosfærene til fjerne eksoplanter og søke etter biosignaturer – kjemikalier som antyder liv. Teleskoper som Extremely Large Telescope (ELT) på Sjøen eller James Webb kan potensielt detektere oksygen, metan, og andre tegn på biologisk aktivitet. Hvis vi oppdager sånt på en eksoplant innen de neste 20 årene, vil det være et paradigmeskifte i vitenskapen.
Mennesker kan trolig ikke reise til disse stedene innen generasjoner, men roboter og sonder kan. Enten det er ved å sende nanorober, eller å vente på revolusjonær antidrift-teknologi, vil mennesker til syvende og sist utforske disse verdener. Foreløpig er best vi kan gjøre å lytte, observere, og lete.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «De beste eksoplantene for liv» om?
Astronomer har oppdaget tusenvis av eksoplanter rundt andre stjerner. Vi rangerer de mest interessante kandidatene i jakten på liv utenfor solsystemet.
Hva bør du vite om jakten på en ny jord?
I 1995 oppdaget astronomer den første eksoplanen rundt en annen stjerne. I dag kjenner vi over 5500 eksoplanter, og antallet vokser eksponentielt. Noen av disse stedene kunne potensielt være hjemmested for liv. Det er mulig at vi innen vår levetid vil finne bevis på liv på en annen planet – eller i det minste identifisere steder som er lovende nok til å bemannede eller robotstyrte utforskingsmisjoner.
Hva bør du vite om kepler-452b og Super-Jordens?
Kepler-452b, oppdaget av Kepler-romteleskopet i 2015, er en av de første "Super-Jordene" som ser meget interessant ut. Den er bare 1,5 ganger så stor som jorden, og orbitalperioden er 384 dager – veldig lik jordens år. Den orbitalerer i livssonen rundt en Solliknende stjerne. Det er bare ett problem: den er 1200 lysår unna.
Hva bør du vite om tRAPPIST-1-systemet – syv jordelignende planeter?
Den mest spennende oppdagelsen på mange år var systemet TRAPPIST-1, som ligger 39 lysår unna. Her fant astronomer 7 jordelignende planeter som all orbitalerer rundt en dværgstjerne. Tre av dem ligger i livssonen – området der vann kunne eksistere i flytende form. Det er rimelig å anta at i det minste en eller to av disse planetene kunne ha betingelser for liv.
Hva bør du vite om tall og trender?
Oppdagelser av eksoplanter akselererer takket være bedre teknologi.
Hva bør du vite om andre interessante systemer?
Proxima Centauri b ligger så nær som mulig – bare 4,24 lysår unna – og ligger i livssonen. Derimot er det nok at stjernen sender ut for mye stråling for at liv skal være mulig. Gliese 667Cc og Gliese 581g er andre kandidater som ofte nevnes, selv om bevis for deres habitalitet er omstridd. James Webb-romteleskopet, lansert i 2021, endrer helt hvordan vi observerer eksoplanter og kan potensielt oppdage tegn på liv som biosignaturer i atmosfæren.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





