Exoplaneter vs jordlignende planeter

Fra spekulasjon til vitenskapelig realitet

I flere tusen år har menneskeheten spurt seg: Er vi alene? Finnes det andre verdener omkring andre stjerner? Disse spørsmålene var rent filosofiske helt til 1995, da astronomene Michel Mayor og Didier Queloz gjorde sitt gjennombrudd – de oppdaget den første exoplaneten omkring stjerna 51 Pegasi.

Siden den dagen har vi oppdaget over 6000 exoplaneter, og tallet vokser hver måned. Men ordet «exoplanet» er egentlig en paraplybetegnelse som omfatter absolutt alt fra små steinplaneteer til massive gassgiganter. Når astronomer snakker om «jordlignende» planeter, mener de noe mye mer spesifikt.

Forskjellen mellom en «exoplanet» og en «jordlignende planet» handler om både fysiske egenskaper og potensialet for liv. Og jo mer vi forstår denne distinksjon, jo mer forstår vi også hva som gjør Jorda spesiell.

Her skal vi bryte ned denne fascinerende debatten – og forklare hva som gjør en planet interessant for astrobiologen som søker etter liv i rommet.

Hva er en exoplanet?

En exoplanet er enkelt sagt: en planet som går i bane omkring en annen stjerne enn vår sol. Det kan være alt – fra en liten stein som er mindre enn Merkur, til en massiv gassgigant som er større enn Jupiter flere hundre ganger.

Exoplaneter klassifiseres vanligvis etter størrelse og sammensetning: steinplaneter, super-Earther, Neptune-like, Jupiter-like, og så videre. En Jupiter-like gassgigant som ligger svært nært sin stjerne, er teknisk en exoplanet, men den er ikke interessant for søk etter liv.

Det som gjør en exoplanet interessant for astronomer, er ofte dens egenskaper – størrelse, temperatur, sammensetning av atmosfæren hvis noen, og ikke minst: orbitalperioden og avstanden fra sin stjerne.

De fleste exoplaneter vi har oppdaget så langt, er oppdaget ved indirekte metoder. Vi kan ikke se dem direkte. I stedet måler vi hvordan planeten påvirker stjerna sin – enten ved å måle hvordan stjerna «svinger» eller ved å måle hvor mye lys som blir blokkert når planeten passerer foran stjerna.

Hva er en jordlignende planet?

En jordlignende planet er en exoplanet som har spesifikke karakteristikker som gjør den relevant for søk etter liv. Kravene er strengere: den må være en steinplanet, den må være i den «beboelige sonen» omkring sin stjerne, og den må potensielt ha en atmosfære.

Den beboelige sone er et nøkkelbegrep – det er området omkring en stjerne hvor temperaturen er rett slik at vann kan eksistere i flytende form. For en stjerne som solen, inkluderer det områdets planeter som er omtrent samme avstand fra stjernen som Jorda.

For eksempel: Trappist-1e og Kepler-452b er begge eksempler på exoplaneter som ligger i den beboelige sonen omkring deres stjerner, og som har størrelse sammenlignbar med Jorda. De er prime-kandidater når astronomer søker etter liv.

Det interessante er at «jordlignende» ikke betyr «akkurat som Jorda». Det betyr heller «potensielt i stand til å støtte liv slik vi kjenner det». Det kan være mange måter livet oppstår og vedvarer på som vi ikke engang forestiller oss.

Tall og trender

Antallet oppdagede exoplaneter og særlig jordlignende kandidater har vokst eksplosivt. Her er noen fascinerende tall fra den forrige 25 år som viser hvor raskt feltet utvikler seg.

Fremtiden: Jakt på liv

Med teleskoper som James Webb Space Telescope, som ble lansert i 2021, kan astronomer nå analysere atmosfæren til eksopkaneter på måter som var umulig før. De kan faktisk måle kjemiske signaturer i atmosfæren som kan indikere liv – såkalte «biosignaturer».

For eksempel: på Jorda produserer organismer gasser som oksygen, metan, og nitrøs oksid. Hvis vi oppdager disse gassene i atmosfæren til en jordlignende exoplanet, kan det være tegn på liv. Vi må selvfølgelig være forsiktig – det finnes andre måter disse gassene kan oppstå uten liv – men det er et tegn som er verdt å undersøke.

De neste tiårene forventer astronomer å kartlegge atmosfæren til flere hundre jordlignende planeter. Hvis selv en av dem viser tegn på liv, vil det revolusjonere vår forståelse av universets rikdom.

Så når vi sier at astronomer søker etter «jordlignende» planeter, søker vi faktisk etter beviser på at universet ikke er så sterilt som det en gang så ut til. Vi søker etter tegn på at liv, i en eller annen form, oppstår andre steder.

Fra eksohilabiler til livssøk

Vi snakket med Dr. Sara Lindström, astrobiolog og exoplanetkjennerkonspert ved Norges Institutt for Astrofysikk.

"Når vi teller exoplaneter, teller vi ikke bare steiner – vi teller mulige verdener. Og jo flere verdener vi finner i den beboelige sonen, jo høyere blir sannsynligheten for at minst noen av dem huser liv. Det er ikke bare vitenskap – det er håp."