Jakten på en ny jord — hva NASA finner blant stjernene

Fra spekulasjon til etablert fakta — planeter i andre stjernesteder

For bare 30 år siden visste vi ikke for helt sikkert at det fantes planeter rundt andre stjerner enn solen. I dag vet vi at det finnes minst 5600 slike planeter — og tallet vokser hver dag. Denne revolusjonen i astronomien har åpnet helt nye perspektiver på hvordan universet er organisert, og — viktigst av alt — muligheten for at liv finnes andre steder.

Det første som slår meg når jeg lister opp tallene, er hvor vanlig planeter faktisk er. Nesten hver stjerne har minst en planet rundt seg. Det betyr at universet ikke bare består av stjerner og tomt rom — det er fullt av verdener, de fleste av dem for oss helt ukjente.

Habitabel sone — stedet hvor vann kan eksistere

En planets evne til å ha vann i flytende form avhenger av dens avstand fra stjerne — for nær, og vannet fordamper; for langt unna, og det fryser til is. Det området rundt en stjerne hvor temperaturen er rett for flytende vann, kaller vi 'habitabel sone' eller 'Goldilocks-sonen'.

Vi har nå identifisert omkring 400 planeter som ligger i habitabel sone rundt sine stjerner. Noen av disse — som Kepler-452b og TRAPPIST-1e — ligner jorden såpass mye at de har blitt populært kalt 'jordsøskene' eller 'jordens tvillinger'. Vi vet ikke om disse planetene faktisk har vann eller liv, men forholdene virker ikke umulige.

Tall og trender

Jakten på exoplaneter har akselerert dramatisk de siste 15 årene, spesielt etter at NASA sendte opp James Webb Space Telescope. Tallet på oppdagede planeter har doblet seg hvert 4.-5. år. Hvis denne trenden fortsetter, kan vi forvente omkring 10 000 oppdagede exoplaneter innen 2030.

"Hver planet vi oppdager forteller oss noe nytt om hvordan universet dannet planeter. Vi er ikke lenger alene med spørsmålene — vi finner svarene."

Hvordan finner vi planeter vi aldri kan se?

Exoplaneter er uendelig svakere enn stjernene de kretser rundt — det er som å se en lysende kula som holdes opp ved siden av et billykt fra flere kilometer unna. Vi kan ikke se dem direkte, men vi kan oppdage dem på indirekte måter.

Den mest velprøvde metoden er 'transit-metoden' — når en planet passerer foran sin stjerne fra vår synsvinkel, blokkerer den en svært liten del av stjernens lys. Ved å måle disse små dimmingene over tid kan vi beregne planetens størrelse, bane, og avstanden til stjernen. En annen metode er å måle hvordan planetens gravitasjonelle trekk får stjernen til å 'vakle' eller 'danse' litt i rommet.

Tegn på liv — hva skal vi lete etter?

Hvis det finnes liv på en eksoplanetklippe, ville det utlosse gasser i atmosfæren — spesielt oksygen og metan, eller rare kjemikalier som ikke oppstår naturlig uten liv. James Webb Space Telescope kan nå analysere atmosfærene på små exoplaneter, og søke etter disse 'biosignaturene'.

Det er viktig å huske at vi ikke leter etter grønne mennesker eller UFOer — vi leter etter kemiske tegn på at det finnes biologisk aktivitet, uansett form. Selv på jorden finnes encellete organismer i de ekstremeste miljøer — så livet kan være mye mer kreativt og motstandsdyktig enn vi gjerne tror.

Hva venter de neste årene?

De neste åra skal være transformative for exoplanet-forskningen. Nye teleskoper, både i rommet og på jorden, vil gi oss evnen til å kartlegge tusenvis av planeter i detalj. Vi vil få svar på spørsmål som har pestert menneskeheten i tusenvis av år: Er vi alene?

Selv om vi ikke forventer å finne intelligente sivilisasjoner i morgen, er muligheten for at vi finner tegn på enkelt liv svært reell innen denne tiårsperioden. Og det ville være en av menneskehetens største oppdagelser.