Exoplaneter — jakten på ny jord
Millioner av planeter utenfor vårt solsystem

Exoplaneter kretser rundt fjerne stjerner og kan potensielt være hjemsted for liv.
Over 5000 exoplaneter er nå kjent. Noen ligner Jorden, andre er helt fremmed. Vi forklarer hvordan vitenskapsmenn oppdager dem og søker etter tegn til liv.
Millioner av nye verdener
Utenfor vårt solsystem finnes det nå over 5000 kjente exoplaneter — planeter som kretser rundt andre stjerner enn Solen. Noen ligner Jorden. Noen er større enn Jupiter. Noen er kulde iskuler, andre er brennende steinkuller. Vitenskapsmenn jobber dag og natt for å finne tegn til liv på disse fjerne verdenen.
Tall og trender
Exoplanetenes oppdagelse er en av det 21. århundrets største vitenskaplige prestasjoner.
Jakten på liv
"Når vi ser på exoplanetene, ser vi potensialet for helt nye verdener. Noen av dem kan ha hav som vår, eller atmosfærer som kunne støtte liv. Vi er bare i begynnelsen av søket. Om hundre år kunne mennesket ha funnet bevis for liv utenfor Jorden."
Hvordan oppdager vi exoplaneter?
Direkte observasjon er vanskelig fordi stjernen de kretser rundt er så mye lysere. Vitenskapsmenn bruker to hovedmetoder: transitmålinger (når planeten passerer foran stjernen og blokkerer litt av lyset) og radialhastighet (når planetens gravitasjonelle trekk påvirker stjernens bevegelse). Det er som å oppdage en liten mygg som flyr rundt en fjern lampe. Men moderne teleskoper som James Webb kan oppdage disse signalene.
Stedet der liv kan blomstre
Den såkalte habitable zone er området rundt en stjerne hvor en planet kan være varm nok til å ha flytende vann. Det er avstanden der livet, slik vi kjenner det, kunne eksistere. Jorden ligger i Solens habitable zone. Over 300 exoplaneter har blitt funnet i eller nær den habitable zone. Mulighetene er fascinerende.
Framtiden av søk etter liv
I årene som kommer vil teleskoper som James Webb kunne analysere atmosfæren til fjerne exoplaneter. De kan søke etter biosignaturer — kjemikalier som kunne tyde på at liv eksisterer. Mennesket har også sendt signaler ut i verdensrommet i håp om å treffe intelligente vesener. Kanskje i din levetid vil vi få et svar: Er vi alene i universet?
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Exoplaneter — jakten på ny jord» om?
Over 5000 exoplaneter er nå kjent. Noen ligner Jorden, andre er helt fremmed. Vi forklarer hvordan vitenskapsmenn oppdager dem og søker etter tegn til liv.
Hva bør du vite om millioner av nye verdener?
Utenfor vårt solsystem finnes det nå over 5000 kjente exoplaneter — planeter som kretser rundt andre stjerner enn Solen. Noen ligner Jorden. Noen er større enn Jupiter. Noen er kulde iskuler, andre er brennende steinkuller. Vitenskapsmenn jobber dag og natt for å finne tegn til liv på disse fjerne verdenen.
Hva bør du vite om tall og trender?
Exoplanetenes oppdagelse er en av det 21. århundrets største vitenskaplige prestasjoner.
Hvordan oppdager vi exoplaneter?
Direkte observasjon er vanskelig fordi stjernen de kretser rundt er så mye lysere. Vitenskapsmenn bruker to hovedmetoder: transitmålinger (når planeten passerer foran stjernen og blokkerer litt av lyset) og radialhastighet (når planetens gravitasjonelle trekk påvirker stjernens bevegelse). Det er som å oppdage en liten mygg som flyr rundt en fjern lampe. Men moderne teleskoper som James Webb kan oppdage disse signalene.
Hva bør du vite om stedet der liv kan blomstre?
Den såkalte habitable zone er området rundt en stjerne hvor en planet kan være varm nok til å ha flytende vann. Det er avstanden der livet, slik vi kjenner det, kunne eksistere. Jorden ligger i Solens habitable zone. Over 300 exoplaneter har blitt funnet i eller nær den habitable zone. Mulighetene er fascinerende.
Hva bør du vite om framtiden av søk etter liv?
I årene som kommer vil teleskoper som James Webb kunne analysere atmosfæren til fjerne exoplaneter. De kan søke etter biosignaturer — kjemikalier som kunne tyde på at liv eksisterer. Mennesket har også sendt signaler ut i verdensrommet i håp om å treffe intelligente vesener. Kanskje i din levetid vil vi få et svar: Er vi alene i universet?
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





