Slik ser utsikten ut for å finne menneskets andre hjem blant stjernene

Jakten på vår nye verden har allerede begynt

Det er natt, og du ser opp mot stjernene. En av disse små lyspunktene er en sol som har planeter som kredser rundt den. Kanskje er en av disse planetene blå som vår jord, med hav og kontinenter og muligheten for liv. For bare 30 år siden var dette ren fantasi. I dag vet vi at det er virkelighet.

I 2026 har vi oppdaget over 5.600 exoplaneter, og tallet vokser eksponentielt. Vi vet nå at nesten hver stjerne har planeter som kredser rundt seg. Med milliarder av stjerner bare i vår galakse, multipliserer det til et tall så stort at det blir umulig å begripe.

Men funnene blir ikke bare flere — de blir bedre. James Webb Space Telescope kan nå analysere atmosfærene på disse fjerne planetene. Vi kan måle temperaturer, kjemisk sammensetning, og kanskje snart tegn på liv. Vi er på randen av å besvare menneskehetens eldste spørsmål.

Hvordan vi finner planeter vi ikke kan se

Transitt-metoden er den viktigste teknikken for å finne exoplaneter. En planet går foran sin stjerne, og stjernens lys blir svakere av en liten prosent. Ved å måle dette lille blinket kan vi detektere planetens tilstedeværelse, størrelse, og bane.

Radial-hastighet-metoden måler hvordan en planet drar stjerna litt rundt. Stjernen beveger seg litt mot og bort fra oss, noe som forskyver lyset på en måte vi kan måle — Dopplereffekten som vi kjenner fra ambulansesirener.

Direkte avbildning blokkerer stjernen og tar bilde av lyset som reflekteres fra planeten selv. Dette fungerer bare for store, varme planeter som er langt fra sin stjerne.

Gravitasjons-lensing bruker det faktum at massiv objekter krummer rommet. En fjern stjerne bak en eksopplanetarisk system blinker på grunn av gravitasjonen fra planeter vi ikke kan se direkte.

Tall og trender

Antall oppdagede exoplaneter vokser eksponentielt. Metodene blir stadig mer sofistikert og kan detektere mindre planeter.

Hva er 'jordliknende' egentlig?

Når astronomer snakker om 'jordliknende' planeter, mener de vanligvis planeter i den såkalte 'habitabel sone' rundt en stjerne. Det er avstanden hvor det er kaldt nok for vann å fryse, men varmt nok for vann å være flytende.

En jordliknende planet bør ha riktig størrelse — ikke så liten at den mister atmosfæren, ikke så stor at den blir en gassjett. Temperaturen bør tillate kjemiske prosesser. Disse kriteriene er oppfylt av hundrevis av kandidater allerede funnet.

To av de mest lovende kandidatene er Proxima Centauri b — som ligger rundt vårt nærmeste stjernenaboskap, bare 4,24 lysår unna — og K2-18b, som er større enn jorden men mindre enn Neptun, og som vi nylig oppdaget har vanndamp i atmosfæren.

Ekspertens syn på romfarten framover

Romfartsforsker peker på at vi nærmer oss et vendepunkt i historien.

"Vi befinner oss på et infeksjonspunkt. Vi har teknologien til å finne tegn på liv på andre planeter innen få år, kanskje tiår. Spørsmålet er ikke lenger 'Kan vi finne ut av det?' — det er 'Hva gjør vi når vi finner det?'"

Menneskeheten som romfarer

Innen 2035 forventer NASA og ESA å finne tegn på liv — i form av såkalte 'biosignaturer' — på minst en exoplanet. Disse vil sannsynligvis være mikrober i atmosfæren, ikke intelligente sivilisasjoner.

Kolonisering av andre planeter er fremdeles generasjoner unna. Selv Proxima Centauri b vil ta 100.000 år å nå med dagens rakettteknologi. Men teknologi framskritter eksponentielt.

Eller kanskje vil vi oppdage at det finnes intelligent liv der ute, og møtet vil endre alt vi tror vi vet. Framtiden er åpen, stjernene venter, og menneskehetens store adventure har akkurat begynt.