Exoplaneter — jakten på en ny jord

En revolusjon i astronomien

For bare 30 år siden var det rent spekultasjon om planetene rundt andre stjerner fantes. I 1995 endret alt seg da astronomene Didier Queloz og Michel Mayor oppdaget en planet rundt stjernen 51 Pegasi – og verden ville aldri bli den samme.

I dag vet vi at planeter rundt andre stjerner er normen, ikke unntaket. Nesten hver stjerne i universet har sitt eget planetarisk system. Og blandt disse tusenvis av planetene finnes det noen som kunne være livets hjemsted.

Jakten på exoplaneter handler ikke bare om vitenskap. Det handler om menneskets fundamentale spørsmål: Er vi alene? Finnes det liv andre steder i universet? Teknologien for å finne disse svarene blir nå til slutt mulig.

Fra Kepler-teleskopet til James Webb Space Telescope har astronomerne fått verktøy som kan oppdage planeter omtrent så små som Jorden rundt stjerner som er tusenvis av lysår unna.

Tall og trender

Antallet oppdagede exoplaneter vokser eksponentielt, og hver dag bringer nye funn.

Hvordan finner vi planeter vi ikke kan se?

Når en planet kredser rundt en stjerne, gjør den stjernen seg selv lett på motsatte siden. Astronomene måler denne lille bevegelsen ved å analysere stjernens lys med et spektrometer.

"Vi bruker en teknikk kalt doppler-spektroskopi. Når en planet trekker stjernen bakover mot oss, blir stjernelysets bølgelengde kortere og mer blå. Når den trekker stjernen bort fra oss, blir lyset rødt. Ved å måle denne fargeendringen kan vi oppdage planeter."

Sonen for liv

Planeter som har mulighet for liv må være i den 'habitabel sonen' – avstanden rundt en stjerne hvor det er varmt nok for at vann kan være flytende, men ikke så varmt at atmosfæren fordamper.

Kepler-452b, oppdaget av NASA-teleskopet Kepler i 2015, befinner seg i denne sonen rundt en stjerne som ligner på Solen vår. Med en størrelse omtrent 60% større enn Jorden, kunne den være en supererde – en planet potensielt dekket med hav og frodig liv.

TRAPPIST-1 systemet inneholder syv jordstørrelsesplaneter, hvorav minst tre befinner seg i den habitale sonen. Hvis noen av disse planetene har atmosfære og vann, kunne de være hjemstedet for primitiv liv.

Spørsmålet om liv

Med over 300 potensielt beboelige exoplaneter der ute, er det sannsynlig at noen av dem faktisk inneholder liv. Det kunne være enkle mikroorganismer i underjordiske sjøer, eller det kunne være komplekse former vi ikke engang kan drømme om.

Astrobiologen David Grinspoon foreslår at livet på en exoplanet helt kunne evoluere annerledes, basert på helt andre kjemiske grunnlag. Livet som vi forstår det er basert på karbon, men silisium eller andre elementer kunne også danne komplekse molekyler.

Det er også mulig at vi kanskje allerede har observert tegn på liv uten å vite det. Når James Webb Space Telescope analyserer atmosfæren til en fjern exoplanet, søker det etter biosignaturer – kjemiske sammensettinger som bare liv kan lage.

Neste kapittel i historien

Med James Webb Space Telescope som nå opererer fra L2-punktet over en million kilometer unna Jorden, kan vi analysere atmosfæren til exoplaneter med detaljer vi aldri kunne før. De neste årene vil nok bringe flere eksotiske oppdagelser.

I 2030-tallet planlegger NASA sin Terrestrial Planet Finder-misjon, som vil kunne avbilde exoplaneter direkte, ikke bare detektere dem indirekte gjennom deres effekter på stjerner.

Spørsmålet om liv i universet utenfor Jorden er ikke lenger 'hvis', men 'når' og 'hvor'. I løpet av vår levetid kan svaret komme – og det vil fundamentalt endre vår forståelse av stedet vårt i universet.