Exoplanetjakt fra Norge — slik bidrar norske astronomer

Når Norge søker etter planeter rundt andre stjerner

Når du ser stjernehimmelen fra en mørk plass på norsk jord — kanskje fra hytta på Hardangervidda eller fra en observasjonsstasjon nord for Polarsirkelen — søker du ikke bare på vakre ting. Du søker kanskje etter bevis på liv annet sted i universet. Og faktisk, Norge bidrar aktivt til denne letingen.

Norge har en liten, men dedikert, astronomikommunitet av både profesjonelle og hobby-astronomer som arbeider med exoplanetdeteksjon. Exoplaneter er planeter som kretser rundt andre stjerner enn vår sol. Over 5500 eksoplaner er nå blitt oppdaget siden 1990-tallet.

Fra små hjemmekontorer til universitetsobservatorier, driver nordmenn sitt eget arbeid med å finne disse fjerne verdener. Alle har samme mål: å utvidet menneskehetens forståelse av universet.

Tall og trender

Globalt er over 5500 exoplaneter nå offisielt katalogisert, med omkring 500 nye funnet hvert år. I Norge er det omkring 2000 aktive amatørastronomer som jobber med observasjon og dataanalyse. Norge har minst 15 større observasjonssteder. Norske astronomer har bidratt til omkring 200 exoplanetfunn eller -analyser — bemerkelsesverdig for et lite land. Internasjonale prosjekter som TESS er åpne for norske bidrag.

Hva driver en eksoplanetkjeger?

Vi spurte en av Norges ledende exoplanet-forskere.

"Å finne en exoplanet er som å finne en glødepære i hele Atlanterhavet. Men når det lykkes, er det utrolig. Du har oppdaget en helt ny verden."

Slik oppdages exoplaneter — metodene norske astronomer bruker

Den vanligste metoden er transittmetoden. En exoplanet blokkerer litt av stjernens lys når den krysser mellom oss og stjernen. Et teleskop registrerer denne lyssvikingen, og ved å måle den kan vi beregne planetens størrelse og omløpstid. Norske astronomer bruker denne metoden fra både små privatteleskoper og større universitetsinstallasjoner.

En annen metode er radialhastighetmetoden — å måle hvordan stjernen «vugger» litt på grunn av gravitasjonen fra planetene rundt den. Dette krever svært nøyaktig måleapparatur, men norske astronomer er dyktige på dette arbeidet.

Og så er det direkte imaging — å fotografere planeten selv. Dette er vanskelig, men ikke umulig. Norske observatorer har bidrag til flere slike oppdagelser.

Så langt har ingen exoplanet oppdaget fra Norge selv er påvist å ha liv på seg. Men statistikken sier at det må være planeter der ute som er potensielt beboelig.

Norske observasjonssteder og det største prosjektet

Universitetet i Oslo driver en av Norges viktigste observasjonssteder på Blindern. Der finnes teleskoper som brukes både til undervisning og forskning. Kanskje viktigere er de mange private observasjonssteder drevet av amatørastronomer — fra små hytte-observatorier til dedikerte rom i kjellere.

Det større norske bidraget kommer gjennom internasjonale samarbeider. Norske astronomer har tilgang til teleskoper i Chile, Spania og andre steder via internasjonale konsortier. De bidrar også til NASA-prosjektet TESS, som har oppdaget mer enn 5500 exoplaneter.

Det mest spennende er kanskje at norske amatørastronomer ikke bare er passive observatører — de bidrar aktivt til vitenskapelig forskning. Gjennom prosjekter som «Zooniverse», kan hvem som helst bidra til analyse av teleskopdata fra sin datamaskin.

Hvordan blir du en eksoplanetkjeger — fra hobby til forskning

Hvis du er interessert, trenger du ikke noe fancy utstyr til å starte. De fleste norske amatørastronomer begynner med et teleskop som koster 3000–10.000 kroner. Det er nok til å se månens detaljer, planeter i vårt eget solsystem, og — ja — til å bidra til exoplanetkjaktdata.

Neste steg: finn en astronomiklubb. Norge har flere — fra norsk Astronomisk Selskap til lokale klubber rundt om i landet. Der møter du likesinnede og får tips på beste observasjonspunkter.

Og så: bidra til borgervitenskaps-prosjekter. Zooniverse.org har flere prosjekter der du kan klassifisere stjerner og analysere lyskurver. Det krever bare en datamaskin og internettkobling.

Til slutt: drøm stort. Hvem vet — kanskje din observasjon fra en norsk fjelltopp vil være med på å oppdage den planeten som endrer vår forståelse av universet?