Fra energisløs bygg til sparebankby – slik gjør vi det
En reportasje fra Østlandet hvor næringsbygninger blir grønnere
Energieffektiviseringstiltak kan halvere energiforbruket i gamle bygninger.
Energieffektivisering er ikke bare miljøvenlig – det er lønnsomt. Vi traff arkitekter og gründere som gjør gamle bygninger moderne og sparsommelige. Se hvordan de gjør det.
Fra søkkergård til sparebankby
En tidligere melkepuljeringer på Romerike var i 2019 helt utslitt. Lekk tak, dårlig isolasjon, gamle vinduer som blåste i, og et energiforbruk som var helt uten kontroll. Eieren, Ståle Ekman, visste at noe måtte gjøres – og han så en mulighet, ikke en byrde. I dag er samme bygningen en glimrende eksempel på hva moderne energieffektivering kan utrette.
«Den gamle tanken var at energieffektivering var dyrt», sier Ståle i sitt kontor som nå er lyst og varmt gjennom store, men høyisolert vinduer. «I dag vet jeg at jeg skal ha gjort det enda tidligere.»
Vi brukte tre dager på Romerike for å snakke med Ståle og flere andre gründere som har modernisert sine bygninger. Deres historier viser at energieffektivering ikke er noe for miljøfanatikere – det er forretning.
Isolasjon: første og viktigste steg
Det mest åpenbare stedet å starte er isolasjonen. Dårlig isolasjon betyr at varmen rømmer ut, og du må fyke på varmeanlegget. En typisk eldre næringsbygg, som Stales grind, hadde veggtykkelse på 10 centimeter – det var ikke nok.
En renovering startet med å før inn tilleggsisolasjon på ytterveggene innenifra. Det tok tid, og Ståle måtte stenge ned deler av virksomheten, men resultatet var dramatisk. Bare denne tiltaket reduserte energiforbruket med cirka 20 prosent.
Nye vinduer er det neste naturlige steget. Gamle vinduer fra 1970-tallet er ekstremt dårlige isolatorer sammenlignet med dagens høyytelse-vinduer med dobbel eller trippel glassing. Prisen er høy, men varmen lekkasjen stopper nesten helt.
Tall og trender
Energieffektiviseringen av norske næringsbygninger er i full gang, drevet av både økonomiske og miljømessige hensyn.
Gjennomsnittlig årlig energiforbruk før oppgradering200 kWh/m²
Gjennomsnittlig årlig energiforbruk etter oppgradering120-140 kWh/m²
ROI på energieffektiviseringstiltak5-8 år
Smartere temperaturkontroll og varmegjenvinning
Den andre halvdelen av Stales oppsparingspott kom fra oppgradering av styre- og varmeordningene. Et gammelt distribusjonskammer var ikke innstilt optimalt – varmen gikk til rom som var tomme om natta og helger. En ny elektronisk system justerer automatisk. Dessuten installerte vi varmegjenvinning på ventilasjonssystemet – når du skal lufte ut varmt eller kaldt inneluften, fanges varmen/kulden og benyttes til å temperere den nye inneluften.
"Jeg trodde energieffektivering var komplisert. Det viste seg å handle om noen få, forholdsvis enkle tiltak som gir enorm effekt. De fleste gründere burde gjøre det samme."
Penger fra staten – slik finner du tilskuddet
Ja, energieffektivering koster. En grundig oppgradering av en større bygning kan bli 1-2 millioner kroner. Men staten, fylkeskommuner og kommuner tilbyr ofte støtte til denne typen prosjekter. Enova er den viktigste aktøren, og tilbyr både tilskudd og gunstige lån for energieffektiviseringstiltak.
Ståle fikk dekket omkring 30 prosent av kostnadene gjennom en kombinasjon av Enova-midler og kommunale tilskuddsordninger. Det gjorde investeringen langt mindre skremmende. Han oppfordrer andre: «Undersøk mulighetene. Pengene ligger der – du må bare søke.»
Lønnsomhetsanalysen er også viktig. Før du starter, få en energikonsulent til å estimere hvor mye du vil spare. Hvis inneklimaet samtidig blir bedre – varmere om vinteren, kjølere om sommeren – får du en dobbel gevinst. Ansatte som er komfortable, er også mer produktive.
Er du next? Kom i gang allerede i dag
Energieffektivering er ikke en ein-gang investering. Det er en prosess. Ståles bygg er fortsatt ikke helt ferdig – neste fase blir solceller på taket. Men allerede nå, tre år etter oppstarten, er investeringen tilbakebetalt takket være lavere energiregninger.
Hvis du eier en eldre næringsbygning, er meldinga klar: det lønner seg å gjøre noe. Start med en energiaudit – en ekstern, uavhengig vurdering av hvor slikt energien dine går. Så prioriter. Isolasjon og vinduer først, deretter temperaturkontroll, til slutt fornybar energi.
Næringsbygninger som oppgraderes, blir ikke bare billigere i drift – de blir også mer attraktive for leietakere, lettere å selge, og bedre for både klima og arbeidsmiljø. Det er vinn-vinn-vinn på så mange måter at det er merkelig at det ikke gjøres oftere.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Fra energisløs bygg til sparebankby – slik gjør vi det» om?
Energieffektivisering er ikke bare miljøvenlig – det er lønnsomt. Vi traff arkitekter og gründere som gjør gamle bygninger moderne og sparsommelige. Se hvordan de gjør det.
Hva bør du vite om fra søkkergård til sparebankby?
En tidligere melkepuljeringer på Romerike var i 2019 helt utslitt. Lekk tak, dårlig isolasjon, gamle vinduer som blåste i, og et energiforbruk som var helt uten kontroll. Eieren, Ståle Ekman, visste at noe måtte gjøres – og han så en mulighet, ikke en byrde. I dag er samme bygningen en glimrende eksempel på hva moderne energieffektivering kan utrette.
Hva bør du vite om isolasjon: første og viktigste steg?
Det mest åpenbare stedet å starte er isolasjonen. Dårlig isolasjon betyr at varmen rømmer ut, og du må fyke på varmeanlegget. En typisk eldre næringsbygg, som Stales grind, hadde veggtykkelse på 10 centimeter – det var ikke nok.
Hva bør du vite om tall og trender?
Energieffektiviseringen av norske næringsbygninger er i full gang, drevet av både økonomiske og miljømessige hensyn.
Hva bør du vite om smartere temperaturkontroll og varmegjenvinning?
Den andre halvdelen av Stales oppsparingspott kom fra oppgradering av styre- og varmeordningene. Et gammelt distribusjonskammer var ikke innstilt optimalt – varmen gikk til rom som var tomme om natta og helger. En ny elektronisk system justerer automatisk. Dessuten installerte vi varmegjenvinning på ventilasjonssystemet – når du skal lufte ut varmt eller kaldt inneluften, fanges varmen/kulden og benyttes til å temperere den nye inneluften.
Hva bør du vite om penger fra staten – slik finner du tilskuddet?
Ja, energieffektivering koster. En grundig oppgradering av en større bygning kan bli 1-2 millioner kroner. Men staten, fylkeskommuner og kommuner tilbyr ofte støtte til denne typen prosjekter. Enova er den viktigste aktøren, og tilbyr både tilskudd og gunstige lån for energieffektiviseringstiltak.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
