Northvolt og Morrow Batteries har gått konkurs, Beyonder har kjempet for å overleve, og FREYR har snudd mot amerikansk solenergi. Vianode har åpnet fabrikk på Herøya. Status for norsk batteriindustri og regjeringens batteristrategi i 2026.

Kort fortalt

Batteristrategien lansert
29. juni 2022 (regjeringen.no)
Mål for 2030
Minst 90 milliarder kroner i årlig omsetning (NTB)
Northvolt konkurs
Chapter 11 i USA nov. 2024, konkurs i Sverige 12. mars 2025 (Tu.no)
Morrow Batteries konkurs
6. mai 2026, ca. 210 ansatte berørt (NRK)
Vianode Herøya
Ca. 2 mrd. kr investert, åpnet okt. 2024, 2 000 tonn anodegrafitt/år (Vianode)
Innhold i artikkelen (6)
  1. En batterisatsing med delt resultat
  2. Tall og trender
  3. Fabrikker, konkurser og en overlever
  4. Energilagring er et eget felt
  5. Regelverket for batterianlegg er under vurdering
  6. Status og videre arbeid

En batterisatsing med delt resultat

Norge lanserte i 2022 en nasjonal batteristrategi med mål om å bygge en hel verdikjede for batterier – fra råvarer og celleproduksjon til gjenvinning – og skape titalls tusen arbeidsplasser og minst 90 milliarder kroner i årlig omsetning innen 2030, ifølge regjeringens batteristrategi. Fire år senere er bildet delt: flere av de store industriprosjektene strategien bygget på har gått konkurs eller lagt om kursen, mens andre deler av verdikjeden har lykkes.

Norsk batteriindustri har opplevd både konkurser og nyåpninger siden 2022.
Norsk batteriindustri har opplevd både konkurser og nyåpninger siden 2022.

Tall og trender

Da batteristrategien ble lagt fram i 2022, var ambisjonen at den norske batteriverdikjeden skulle sysselsette titalls tusen mennesker og generere minst 90 milliarder kroner i årlig omsetning innen 2030, ifølge daværende næringsminister Jan Christian Vestre. Målene ligger langt unna: flere av selskapene strategien var bygget rundt, er siden gått konkurs.

Annonse

Fabrikker, konkurser og en overlever

Det svenske battericelleselskapet Northvolt, som eide halvparten av gjenvinningsanlegget Hydrovolt i Fredrikstad sammen med Norsk Hydro, begjærte seg konkurs i USA i november 2024 og i Sverige 12. mars 2025, ifølge Tu.no. Hydro overtok i januar 2025 de resterende aksjene i Hydrovolt for 78 millioner kroner og eier nå anlegget fullt ut, ifølge Hydro. Styret i Morrow Batteries, som bygde battericellefabrikk i Arendal, meldte oppbud 6. mai 2026. Over 3,3 milliarder kroner i egenkapital fra eiere som Å Energi, Siemens Financial Services og ABB var da brukt opp, og rundt 210 ansatte ble berørt, ifølge NRK. Battericelleselskapet Beyonder, med base på Forus i Stavanger, meldte i 2025 om et underskudd på over 140 millioner kroner og et umiddelbart kapitalbehov på 100 millioner kroner for å unngå konkurs, ifølge Aftenbladet. FREYR Battery, som fikk regjeringens batteristrategi lansert ved sin fabrikk i Mo i Rana i 2022, har siden lagt om strategien mot amerikansk solcelleproduksjon og byttet navn til T1 Energy, ifølge Battery-Tech Network. Anlegget i Mo i Rana driver videre som et testanlegg for selskapets battericelleteknologi. Ikke alt har gått konkurs: Vianode, eid av Elkem, Hydro og Altor, åpnet i oktober 2024 en fabrikk for syntetisk anodegrafitt på Herøya i Telemark. Investeringen var på rundt 2 milliarder kroner, og full kapasitet er 2 000 tonn i året, tilsvarende materialer til 30 000 elbiler, ifølge Vianode og NTB.

Energilagring er et eget felt

Energilagring – i strømnettet og i hjem og bedrifter – har egen teknologiutvikling, egne støtteordninger og egen politikk, og dekkes ikke i detalj her. En gjennomgang av lagringsbruk og støtteordninger finnes i artikkelen om batterilagring i Norge, mens ny battericelleteknologi som natrium-ion og faststoffbatterier er dekket i batterirevolusjonen fram mot 2027.

Annonse

Regelverket for batterianlegg er under vurdering

Energidepartementet har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å vurdere om dagens konsesjonsplikt for batterianlegg bør endres, med svarfrist 1. oktober 2026, ifølge NVEs søknadsveileder for batterianlegg. Batterianlegg tilknyttet kraftnettet med høyspenningskomponenter må i dag søke konsesjon etter energiloven, mens mindre anlegg uten slike komponenter ikke trenger tillatelse.

Status og videre arbeid

Flere av selskapene bak den norske batterisatsingen har lagt ned eller endret kurs siden 2024, og det er foreløpig usikkert om regjeringens mål fra 2022 om minst 90 milliarder kroner i årlig omsetning innen 2030 kan nås, jf. regjeringens batteristrategi. Samtidig fortsetter deler av verdikjeden, som Vianodes materialproduksjon på Herøya, og myndighetene arbeider videre med rammevilkårene for batterianlegg gjennom NVEs pågående vurdering.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor energi & klima. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →