Batterilagring i Norge — status og muligheter

Batterilagring i Norge

Batterier lagrer strøm fra sol, vind eller nettet slik at energien kan brukes på et senere tidspunkt enn den ble produsert. I Norge tas batterilagring i økende grad i bruk av privatpersoner med solceller, av bedrifter som vil redusere nettleiekostnader, og i kraftnettet der batterier kan bidra til å balansere svingninger i produksjon og forbruk.

Denne artikkelen ser på hvordan batterilagring faktisk brukes i Norge i dag – i private hjem, i næringslivet og i kraftnettet.

Tall og trender

Norge har en etablert ordning for plusskunder – privatpersoner og virksomheter som produserer egen strøm, for eksempel med solceller, og som kan levere overskuddsstrøm tilbake til strømnettet. Ordningen reguleres av NVE. I kraftnettet kjøper Statnett balansetjenester i reservemarkedene FCR, FFR og aFRR, der også batterier kan delta som leverandører av regulerkraft.

Fra litium til nye teknologier

Litium-ion-batterier dominerer fortsatt markedet for forbrukerelektronikk, elbiler og stasjonær energilagring. Alternative battericellekjemier som natrium-ion og faststoffbatterier er under utvikling internasjonalt og omtales som mulige supplement til litium-ion på lengre sikt, blant annet fordi de kan redusere avhengigheten av knappe råmaterialer som kobolt og litium. For en gjennomgang av den teknologiske utviklingen, se nye batterityper og strømnettet.

Marked for forbrukere og næringslivet

For privatpersoner med solceller kan et batteri lagre strøm produsert på dagtid til bruk om kvelden eller i perioder med høyere spotpris. Ordningen for plusskunder regulerer hvordan overskuddsstrøm kan selges tilbake til nettet. Enova har støtteordninger som blant annet omfatter solcelleanlegg og prisstyrte energilagringssystemer, men vilkårene endres over tid og bør sjekkes direkte hos Enova før en eventuell investering. En oversikt over konkrete batteriprodukter til hjemmebruk finnes i batteripakker-test.

For næringslivet kan batterier brukes til å jevne ut effekttopper i strømforbruket, slik at virksomheten reduserer den delen av nettleien som beregnes etter høyeste effektuttak (effekttariff/kapasitetsledd). Store batterilagringssystemer kan også bidra i kraftnettet gjennom Statnetts reservemarkeder for balansetjenester.

Regulering og leveringskjeder

Batteriindustrien er avhengig av tilgang på råmaterialer som nikkel, kobolt og litium, og leveringskjedene strekker seg over flere verdensdeler. I Norge raffineres nikkel, kobber og kobolt ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand, som eksporterer de raffinerte metallene til kunder over hele verden.

EUs regelverk for batterier er samlet i forordning (EU) 2023/1542 om batterier og utbrukte batterier, som erstattet det tidligere batteridirektivet (2006/66/EF). Forordningen stiller krav til bærekraft, sikkerhet, resirkulering og aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden for batterier som selges i EU.

Muligheter framover

Etter hvert som mer strøm i Norge produseres fra sol og vind, kan batterilagring få en større rolle i å jevne ut svingninger mellom produksjon og forbruk – hos plusskunder, i næringslivet og i kraftnettet. Status for norsk batteriproduksjon og industrisatsing er beskrevet i batteriindustrien i Norge: status 2026.