Nye batterityper og strømnettet: solid-state, natrium-ion og lagring

Vannkraft, ikke sol, dominerer i Norge

Norge produserer nær 90 prosent av strømmen sin fra vannkraft, ifølge NVE. De norske vannmagasinene har en samlet lagringskapasitet på rundt 87 TWh, ifølge NVE, og fungerer allerede som sesonglagring: vann samles opp gjennom sommeren og tappes ned gjennom vinteren når forbruket er høyt og nedbøren lav.

Nye batteriteknologier som solid-state og natrium-ion utvikles nå av produsenter som Toyota og CATL, men til andre formål enn å erstatte denne sesonglagringen: kortvarig utjevning av strømnettet og billigere, sikrere celler til kjøretøy og stasjonær lagring. Se også status for batterilagring og energilagring i Norge.

Solid-state-batterier

Solid-state-batterier erstatter den flytende elektrolytten med et fast materiale, noe som kan gi høyere energitetthet og lengre levetid enn dagens litium-ion-celler. Toyota har uttalt at selskapet sikter mot kommersialisering av solid-state-batterier i 2027-28, med fullskala masseproduksjon i årene etter, som en del av et samarbeid med Idemitsu om produksjon av fast elektrolytt, ifølge Toyotas egen nyhetsside. Foreløpig er dette et industrimål for fremtidige kjøretøybatterier, ikke en teknologi som er i bruk i det norske kraftnettet i dag.

Natrium-ion-batterier

Natrium-ion-batterier bruker natrium i stedet for litium. Natrium er svært vanlig i naturen: grunnstoffet utgjør rundt 2,3 vektprosent av jordskorpen og er hovedbestanddelen i vanlig bordsalt, ifølge Store norske leksikon. Det gjør råstoffet billigere og mindre avhengig av de samme forsyningskjedene som litium.

Den kinesiske batteriprodusenten CATL omtaler sitt Naxtra-batteri som verdens første masseproduserte natrium-ion-batteri for kjøretøy, ifølge CATL, med planlagt produksjonsstart innen utgangen av 2025, ifølge Charged EVs. Foreløpig retter satsingen seg i hovedsak mot kjøretøybatterier, ikke stasjonær nettlagring i Norge.

Hva betyr det for kraftprisene og forbrukerne?

De fleste batterier som bygges for kraftnett i dag er kortvarig lagring: gjennomsnittlig varighet for nye prosjekter var rundt tre timer i 2025, opp fra rundt to timer i 2023, ifølge IEA. Det gjør dem egnet til å jevne ut svingninger gjennom døgnet, for eksempel ved å lagre solkraft fra midt på dagen til kveldens forbrukstopp, men ikke til å flytte energi fra sommer til vinter. Den funksjonen dekkes i Norge allerede av vannmagasinene.

Kostnaden for battericeller har samtidig falt kraftig: over 90 prosent mellom 2010 og 2025, ifølge samme IEA-analyse. Det gjør kortvarig batterilagring stadig mer aktuelt som supplement til vannkraften, blant annet for industri og datasentre med jevnt høyt strømforbruk.

Tall og trender

Kina sto for over tre firedeler av alle battericeller solgt globalt i 2024, ifølge IEA. Samtidig har kostnaden for battericeller falt med over 90 prosent fra 2010 til 2025, ifølge IEA.

Norges utgangspunkt

Norge har en kraftforsyning dominert av vannkraft, med et magasinsystem som allerede løser den sesongmessige lagringsutfordringen som batterier ikke er bygget for å dekke. Kina produserer i dag over tre firedeler av batteriene som selges globalt, ifølge IEA, og nye teknologier som solid-state og natrium-ion er fortsatt i en tidlig fase utenfor Kina og Japan.

For det norske kraftnettet ligger den mest realistiske rollen til nye battericeller i kortvarig utjevning av nettet og i kjøretøy og industri, ikke i å erstatte vannkraftens sesonglagring.