Erasmus+ og studere i utlandet: komplett guide for norske studenter

Erasmus+ for norske studenter: kort svar

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og ifølge HK-dir er budsjettet for perioden 2021–2027 på 26,5 milliarder euro. Programmet støtter mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet, ikke bare studentutveksling. For deg som student er det studieopphold og praksis i utlandet som er mest aktuelt.

Norge deltar i programmet gjennom EØS-avtalen, og Store norske leksikon opplyser at programmet ble etablert i 1987 og har hett Erasmus+ siden 2013.

Det viktigste å forstå fra starten er at du ikke søker Erasmus+ direkte på egen hånd. Europakommisjonen anbefaler at du kontakter det internasjonale kontoret eller Erasmus+-kontoret ved lærestedet ditt for å starte prosessen. Der får du vite hvilke partnerinstitusjoner som finnes, hvilke frister som gjelder og hva som kreves av deg.

Hvem kan reise og hvor kan du dra

Erasmus+ gjelder for studenter på kortere høyere utdanning, bachelor og master. Europakommisjonen oppgir at du må være registrert ved en høyere utdanningsinstitusjon som deltar i programmet, og at oppholdet må være relevant for gradens faglige innhold og din personlige utvikling.

Det stilles krav til lærestedene, ikke bare til deg. Ifølge Europakommisjonen må hjemmeinstitusjonen og vertsinstitusjonen ha en avtale seg imellom. Begge må i tillegg ha Erasmus-charter for høyere utdanning dersom de ligger i EU-land eller tilknyttede tredjeland. Institusjoner i andre tredjeland forplikter seg til charterets prinsipper når de signerer avtalen.

Det betyr at valgfriheten din i praksis avgrenses av hvilke avtaler lærestedet har. Du kan ikke velge et hvilket som helst universitet og forvente at Erasmus+ følger med. Mange studieprogrammer har egne anbefalinger, og Universitetet i Oslo viser for eksempel hvor ulike studieprogrammer anbefaler at du reiser på utveksling.

Storbritannia og Sveits skal ifølge HK-dir delta fullt ut i Erasmus+ fra 2027. Har du planer om å reise dit, bør du spørre lærestedet hvordan dette påvirker avtalene og hvilke ordninger som gjelder for deg.

Slik søker du om utvekslingsplass

Prosessen starter ved ditt eget lærested. Det er lærestedet som signerer stipendavtaler og som ifølge Europakommisjonen søker om midler på vegne av studentene. Blir du tatt ut, signerer du en deltakeravtale om stipendet med institusjonen.

Rekkefølgen er normalt denne: først en intern søknad til lærestedet, deretter nominasjon til vertsinstitusjonen, og til slutt eventuelle søknader eller registreringer hos vertsinstitusjonen. Frister og dokumentkrav varierer fra sted til sted, så sjekk lærestedets egne sider tidlig. Universitetet i Oslo opplyser at over 1000 av studentene drar på utveksling hvert år, og de har samlet informasjon om hele prosessen før, under og etter oppholdet.

Gå gjennom studieplanen og finn ut hvilket semester utvekslingen passer best, og undersøk hvilke emner ved vertsinstitusjonen som kan erstatte emner hjemme. Sett opp flere ønsker i prioritert rekkefølge hvis søknadsskjemaet tillater det.

Som Erasmus+-student er du ifølge Europakommisjonen fritatt for avgifter til undervisning, registrering, eksamen og tilgang til laboratorier eller bibliotek ved vertsinstitusjonen. Små avgifter for forsikring eller studentforening kan likevel forekomme.

Nordplus: utveksling i Norden og Baltikum

Nordplus er et annet program for utveksling i Norden og Baltikum. Kildene som ligger til grunn for denne guiden inneholder ikke detaljer om programmets regler, så de bør hentes fra lærestedet eller fra Nordplus' egne nettsider før du planlegger.

Lånekassen gir uansett et poeng som gjelder reiser innen Norden. Ifølge Lånekassen behandles utveksling i Norden på samme måte som studier i Norge når det gjelder stipend og lån.

Spør det internasjonale kontoret hvilke programmer lærestedet har avtaler under. En utveksling kan være organisert som Erasmus+, som Nordplus eller som en bilateral avtale, og dette avgjør både hvilket stipend du kan få og hvilke formelle krav som gjelder.

Erasmus+-stipendet: offisielle satser

Erasmus+ gir ikke bare faglig mulighet, men også økonomisk støtte. Størrelsen på stipendet avhenger av hvilket land du reiser til og hvilke ordninger lærestedet har tildelt midler til. De konkrete månedssatsene er ikke gjengitt i kildene som ligger til grunn for denne guiden, og de er derfor ikke oppgitt her. Spør det internasjonale kontoret om gjeldende sats for ditt land og din utvekslingsperiode.

Det finnes tilleggsstøtte i noen tilfeller. Europakommisjonen opplyser at det er ekstra støtte til studenter på praksisopphold, studenter med færre muligheter og studenter fra ytterste randsoner. Har du fysiske, psykiske eller helserelaterte utfordringer, kan du spørre Erasmus+-koordinatoren ved lærestedet om du kan søke tilleggsfinansiering.

Ifølge Europakommisjonen kan Erasmus+ Online Language Support hjelpe deg å lære språket som brukes i studiene.

Ta stipendet med i budsjettet sammen med Lånekassens støtte, men ikke regn med at det alene dekker alt. Husleie, reise og levekostnader varierer mye mellom byer.

Læringsavtale og overføring av studiepoeng

Før du reiser, skal du signere en læringsavtale for studier, kalt «learning agreement for studies», med både hjemmeinstitusjonen og vertsinstitusjonen. Det opplyser Europakommisjonen. Avtalen er dokumentet som fastslår hvilke emner du skal ta, og hvilke emner hjemme de erstatter.

Du får også Erasmus+ Student Charter, som forklarer rettighetene og pliktene dine. Etter oppholdet må vertsinstitusjonen gi både deg og hjemmeinstitusjonen en «transcript of records» som bekrefter hva du har gjennomført og hvilke resultater du fikk. Er læringsavtalen fulgt, er utgangspunktet at emnene godkjennes hjemme.

Typiske feil er å begynne på emner som ikke står i avtalen, eller å la være å melde fra når noe endres. Hvis et emne blir avlyst eller timeplanen kolliderer, må læringsavtalen endres skriftlig og godkjennes av begge institusjoner, ikke bare muntlig av en faglærer. Ta vare på alle e-poster og godkjenninger.

Les også gjennom hva lærestedet krever for at utvekslingen skal regnes som en del av graden. Dette er også et vilkår hos Lånekassen.

• Finn emner ved vertsinstitusjonen som passer inn i graden din.
• Få skriftlig forhåndsgodkjenning fra faglig ansvarlig hjemme.
• Signer læringsavtalen med begge institusjoner før avreise.
• Meld fra skriftlig og få godkjent alle endringer underveis.
• Be vertsinstitusjonen om transcript of records før du reiser hjem.
• Send transcript og dokumentasjon til lærestedet for godkjenning.

Praksisopphold i utlandet med Erasmus+

Erasmus+ støtter også praksis i utlandet. Ifølge Europakommisjonen gjelder det studenter som er registrert ved høyere utdanningsinstitusjoner i programland, på kortere høyere utdanning, bachelor og master, samt doktorgradskandidater. Ordningen er også åpen for nyutdannede.

Praksisoppholdet kan få Erasmus+-støtte fra 2 til 12 måneder, ifølge Europakommisjonen. Den samme kilden oppgir at praksisen skal være relevant for gradens læringsmål og din personlige utvikling, og der det er mulig integrert i studieprogrammet. Du kan i tillegg kombinere praksis med et studieopphold i utlandet.

Du kan finne praksisplass på to måter. Ifølge Europakommisjonen kan du bruke Erasmus Intern Traineeship Portal, utviklet av Erasmus Student Network, eller søke via det internasjonale kontoret eller Erasmus+-kontoret ved lærestedet.

Praksis gir også tilgang til språkstøtte i Erasmus+ Online Language Support for språket på arbeidsplassen.

Fra Norge gir Lånekassen støtte til praksis i utlandet i tillegg. Ifølge Lånekassen kan studenter på universitet, høyskole og fagskole få lån og stipend også til praksis eller feltarbeid i utlandet, men utdanningen må oppfylle visse krav.

Lånekassen når du er på utveksling

For å få stipend og lån fra Lånekassen må utvekslingen på forhånd være godkjent som en del av graden din. Det er lærestedet der du tar hovedutdanningen som godkjenner den, opplyser Lånekassen. Oppholdet må dessuten vare i minst fire uker. Vent med å søke til du vet at lærestedet har godkjent utvekslingen, siden du blir spurt om det i søknaden.

Til utveksling ved et utenlandsk universitet kan du få tre former for støtte fra Lånekassen: basislån, reisestøtte og, om du betaler skolepenger, støtte til dem. Opptil 40 prosent av basislånet kan bli til stipend, forutsatt at du ikke bor hos foreldrene, består utdanningen og graden og holder deg under inntekts- og formuesgrensene, opplyser Lånekassen.

Hvis du betaler skolepenger, kan du ifølge Lånekassen låne inntil 121 740 kroner ekstra i året som fulltidsstudent, tilsvarende 60 studiepoeng per år. Til sammen kan du låne 243 480 kroner, ifølge samme Lånekassen-side. Tar du færre studiepoeng, får du tilbud om å låne et mindre beløp. Dokumentasjonen må tydelig vise hva som er skolepenger, siden Lånekassen ikke dekker for eksempel studentforeninger, administrasjonsgebyrer og bibliotekavgift.

Studenter på utveksling i Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika og Sør-Korea får et månedlig tillegg på 4 493 kroner fra Lånekassen, i tillegg til basislån og reisestøtte. Stipendet kan du få i høyst ti måneder. Har du barn under 16 år, kan du ifølge Lånekassen få ekstra stipend, men det blir behovsprøvd.

Hvordan lærestedet melder utvekslingen, avgjør hva du må gjøre selv. Bruker lærestedet FS (Felles studentsystem), henter Lånekassen opplysningene om utvekslingen automatisk derfra, og du trenger ikke sende dokumentasjon om godkjenning. For læresteder uten FS, som BI og Bjørknes, må du sende et eget skjema som lærestedet må stemple og godkjenne, opplyser Lånekassen. Tar du utveksling fra et norsk lærested, får Lånekassen opplysninger om at du har bestått direkte derfra, slik at lån kan gjøres om til stipend uten at du sender noe inn.

Søknadsfristene for 2026–2027 er ifølge Lånekassen 15. november 2026 for hele året eller bare høstsemesteret 2026, og 15. mars 2027 for vårsemesteret 2027.

Helse og trygd under utvekslingen

Studerer du i et annet EU/EØS-land og fortsatt anses som bosatt i Norge, beholder du som hovedregel medlemskapet i folketrygden, opplyser Helsenorge. Beholder du medlemskapet, har du rett til helsetjenester både i Norge og i studielandet. Helsenorge bruker som eksempel en student på ettårig MBA i Madrid som får støtte fra Lånekassen, har nærmeste familie i Norge og ikke jobber ved siden av, og som beholder medlemskapet.

Begynner du å jobbe i studielandet, er det i utgangspunktet trygdereglene der som gjelder, og da mister du medlemskapet i den norske folketrygden, opplyser Helsenorge. Du bør da kontakte trygdemyndigheten i studielandet, og Nav hvis du ikke er dekket der. Vurder derfor nøye om en deltidsjobb under utvekslingen kan påvirke trygdetilknytningen din.

Ta med europeisk helsetrygdkort fra Norge. Med kortet har du, ifølge Helsenorge, krav på nødvendige helsetjenester i landet du studerer i, på lik linje med de som bor der.

Godtar ikke behandlingsstedet det europeiske helsetrygdkortet, eller har du lagt det igjen hjemme, må du betale selv og deretter søke refusjon hos Helfo, forklarer Helsenorge. Har du glemt kortet hjemme, kan du be Helfo om en hasteblankett. For tannbehandling må tannlegen fylle ut et eget skjema som lastes opp sammen med søknaden.

Storbritannia forlot EU/EØS i 2020, og Helsenorge forklarer at en ny trygdeavtale mellom Storbritannia og Norge har vært i kraft siden 1. januar 2024. Skal du til Storbritannia, bør du derfor lese reglene for akkurat det landet i stedet for å anta at EU-reglene gjelder.

Praktiske råd: en sjekkliste før du reiser

Begynn planleggingen tidlig, gjerne et helt år før avreise. Kontakt det internasjonale kontoret før du bestemmer deg for land eller universitet, siden avtalene dine avgjør valgene.

De vanligste feilene er å søke Lånekassen før utvekslingen er godkjent, å glemme at lærestedet må registrere utvekslingen før avreise, og å endre emner uten at læringsavtalen oppdateres. Ta vare på dokumentasjon som viser hva som er skolepenger og hva som er andre avgifter.

Er du i tvil om en regel, er det lærestedets internasjonale kontor, Lånekassen, Nav eller Helfo som kan gi et bindende svar, ikke medstudenter eller nettforum.

Se også andre veiledere om temaet, for eksempel studere i utlandet og den generelle guiden om Erasmus+.

• Kontakt det internasjonale kontoret og finn ut hvilke avtaler lærestedet har.
• Søk internt og få utvekslingen godkjent som del av graden.
• Sjekk fristene hos Lånekassen: Lånekassen oppgir 15. november 2026 som søknadsfrist for stipend og lån som gjelder hele året eller kun høstsemesteret 2026.
• Signer læringsavtale og få skriftlig godkjenning av emnene.
• Bestill europeisk helsetrygdkort og avklar trygdetilknytning.
• Samle dokumentasjon på skolepenger hvis det er aktuelt.
• Be om transcript of records før du reiser hjem.