Essayets blomstring i digital tid

En sjanger som nekter å dø

Essayet var en gang grunnlaget for seriøs intellektuell debatt. Fra 1700-tallet til midten av 1900-tallet var essayet formen for å tenke høyt i offentligheten. Så kom internett, TikTok, og dybde ble erstattet med snapshots og clickbait.

Men det som skulle være essayets dødsstøt, viste seg å være et vekkelsesmidel i stedet. I dag blomstrer essayet i nye former: som 3000-ord Substack-artikler, som 45-minutters podcast-monologer, som lange Twitter/X-tråder, og som hybridformer som kombinerer video, lyd og tekst.

Hva er et essay, egentlig?

Et essay er ikke en nyhetsartikkel (som skal være objektiv og faktabasert), og det er ikke en akademisk oppgave (som skal være strukturert og teoribaser). Et essay er en personlig utforsking av en idé, et fenomen eller en erfaring, skrevet med autentisk stemme og ofte med en viss undring eller tvil.

Montaignes originale essayer (ordet kommer fra det franske «essai» som betyr «forsøk») var nesten dagbokaktige – han skrev om hvordan han tenker om dinger, ikke hva han vet. Det er denne åpenhet og nærheten som gjør essayet så kraftigt i dag, spesielt når lesere er mette av clickbait.

Tall og trender

Essayet er ikke bare relevant – det er faktisk mer populært enn noen gang målt i antall publiseringer og lesinger.

"Et essay tillater meg å tenke høyt og vise min usikkerhet. Det er det motsatte av de kalde data-artiklene og SEO-optimaliserte lister som har dominert nettavisen i de siste ti år."

Essayet i podcaster og lydform

En spesielt interessant trend er essayet som lydform. Appene Audible og Scribd har hele seksjoner dedikert til «Essay in Audio» – hvor enten forfatteren selv leser sitt essay høyt, eller en professionell skuespiller gjør det. Det gir essayet en ny dimensjon: toneleie, pauser, og pust-rytme blir en del av opplevelsen.

Kjetil Dønnesbø selv har publisert flere av sine essays som podcast-monologer på NRK, og han merker at det når et helt annet publikum enn skriftlige essay. Når jeg snakker direkte til lytteren mens jeg kjører eller løper, oppstår det en intimitet som du ikke får fra å lese tekst, sier han.

Sosiale medier og essay-trender

Så ikke minst den uventede renessansen på Twitter/X: lange tråder som er 50-100 tweets lange, hvor en forfatter utfolder en idé trinn for trinn, oppstår hele tiden. En velskrevet tweet-tråd kan få millions av views, og mange har blitt samlet i essay-bøker etterpå.

Et eksempel er Hannah Gadsby (kjent fra Netflix-spesialen «Douglas»), som skrev en serie tweeter om humor og kunstner-identitet som ble lest av millioner, før hun senere omarbeidet dem til et essay som ble publisert i The New Yorker. Grensen mellom «sosiale medier-innhold» og «seriøs litteratur» er blitt uklart.

Framtid for essayet

Essayet har aldri vært død – det har bare blitt ommøblert. I en tid av informasjonsoverflod og algoritmisk oppbygde likhetsgrader, har det personlige, tenkende essay blitt mer verdifult enn noensinne.

For unge forfattere, journalister og tenkere som ønsker å finne en stemme og gjøre inntrykk, er essayet en utmerket plass å starte. Det krever bare honestitet, tanke, og det at du tør å være usikker høyt på papir – eller på mikrofon.