Essayet — litteraturens egen form

En form født av undring

Essayet er litteraturens mest personlige sjanger – det er et rom hvor forfatteren kan tenke høyt, stille spørsmål, endre mening og utforske ideer uten å måtte nå noen definitivt konklusjon. Ordet selv kommer fra fransk 'essai', som betyr 'forsøk' eller 'prøving'. Da Michel de Montaigne oppfant formen på 1580-tallet, skrev han arbeider som var helt nye på sitt tid: personlige, reflektive stykker som behandlet alt fra venskap til døden, fra utdanning til mat.

Tall og trender

Essayet har opplevd en renessanse de siste ti årene. Antallet essaysamlinger publisert årlig har økt med 38 %, og flere lesefestivaler dedikerer hele dager til essayet. Digitale plattformer som Medium og Substack har gjort det lettere for nye essayister å finne sitt publikum. Interessen for denne sjangeren viser ingen tegn til å stagnere.

Fra litteraturekspertisen

Hva gjør essayet så attraktivt for både skribenter og lesere i dag? En professor ved Universitetet i Oslo har tanker om det.

"Essayet tillater forfatteren å være mennesket, ikke bare røsten. Det er det minste av alle sjangere – det er som en samtale med leseren, en ettertanke, en erklæring av usikkerhet. Det motsatte av dogmatisme"

Frihet innenfor en ramme

Hva gjør essayet så spesielt? Det er kort nok til å kunne leses på en sitteplass, men langt nok til å grave dypt i et tema. Det er strengt nok til å kreve klar tankegang og god skriving, men fleksibelt nok til å tillate tangenter, motstridende meninger og personlige anekdoter. En essays struktur er ofte ikke lineær – den kan bevege seg associativt, som tanker gjør.

En essayist kan være vitenskapelig eller poetisk, humoristisk eller alvorlig, akademisk eller helt personlig – eller hele spekteret på en gang. Denne friheten til å blande sjangre, og til å utforske ideer uten å måtte 'løse' dem, er det som gjør essayet unikt. Det er ikke et argument som må vinnes, men en tanke som må utforskes.

Essayet i dag

I dag ser vi essays på alt fra sosiale medier til fancy litteraturtidsskrifter til bokhandleres bestselger-lister. Forfattere som Hanif Abdulrahman, Jenny Erpenbeck og Chris Kraus har gjort essayet til et sentralt litterært format igjen. De skriver om identitet, politikk, kunsten og personlige opplevelser på måter som er både intim og universell.

Essayister på Substack og Medium når hundretusenvis av lesere uten å måtte gjennom tradisjonelle utgiver. Mange av dem skriver konsekvent og oppbygger lojale lesere som venter på deres neste stykke. Essayet har ikke blitt mindre relevant – det har blitt mer demokratisk.

Essayet inviterer deg

Hvis du aldri har lest essayer, oppfordrer vi deg til å begynne. Start med en samling av Montaigne selv, eller velg en moderne essayist som interesserer deg. Essayet er en form som respekterer din intelligens – det forventer at du tenker med mens du leser, at du er uenig hvis du vil, at du setter deg selv inn i tankerekken. Det er litteraturens mest ærlige form, en samtale mellom mennesker som tenker høyt sammen.