Exoplaneter og drømmen om en andre jord

Vi er ikke alene — eller kanskje ikke?

I bare trettien år har vi funnet over 5500 planeter rundt andre stjerner. Tallet vokser praktisk talt daglig. Det som før var spekulasjon — at andre stjerner har planeter — er nå bekreftet tusen ganger.

Hverdagen av disse verdiene ligger i en 'habitable zone', der likvann kan eksistere på overflaten. Når mennesker ser på stjernene, vet de teknisk at det er andre verdier der ute med potensial for liv.

Men å finne planeter der likvann kan eksistere er bare starten. Den virkelige jungelen begynner når vi spør: hva er sannsynligheten for faktisk liv?

Hvordan finner vi planeter vi ikke kan se?

Vi ser ikke direkte exoplaneter — de er for små og svake. Astronomer bruker transit-metoden: når en planet går foran sin mor-stjerne, blokkerer det litt av stjernens lys. Ved å måle denne dimmingen, kan vi måle planetens størrelse og avstand fra stjernen.

Doppler-metoden brukes også: når en planet kretserer omkring, trekker den stjernen litt rundt. Dette får stjernen til å bevege seg mot og vekk fra oss, noe som endrer dens lysfarve fra rød til blå. Små fargeendringer forteller oss om eksistensen av usynlige planeter.

Med nye teleskoper som James Webb kan vi faktisk se mindre planeter direkte og analysere deres atmosfærer. Vi kan sjekke hva en eksotisk planet er laget av uten å besøke den.

Habitable zone: Ikke så enkelt som det høres?

En planet i 'habitable zone' ligger i avstanden fra stjernen der likvann kan være flytende. Earth ligger i denne sonen rundt Solen, men selv dette er mer komplisert enn det høres.

Venus ligger nærmere habitable zone enn Mars, men har overflatetemperaturer på 462 grader Celsius og en atmosfære av svovelsyre. Det er ikke liv-vennlig. Det handler ikke bare om avstanden til stjernen.

En planets atmosfære, magnetfelt, intern varme — alt påvirker om likvann kan eksistere. Planeter som 'Proxima Centauri b' eller 'TRAPPIST-1e' er interessante fordi de oppfyller flere betingelser, men vi vet ennå ikke nok.

Tall og trender

Exoplanet-industrien vokser raskt med hver ny teleskop-generasjon og nye funn.

Tegn på liv: Biosignaturer og bevis?

Når vi finner en planet i habitable zone, søker vi etter 'biosignaturer' — kjemiske tegn på liv. Oksygen er en, fordi organismer på Jorden produserer det. Metan er en annen: kombinasjonen av metan og oksygen er karakteristisk for liv. Fosfin kunne være en biosignatur. Problemet er at vi ikke vet hva annerledes liv ville produsere. Vi leter etter liv slik vi kjenner det.

"Vi leter etter liv slik vi kjenner det. Men hvis liv er fundamentalt annerledes, kan vi ikke gjenkjenne det."

Hva kommer i årene fremover?

De neste tiårene vil bringe oss tettere på svarene. James Webb analyserer atmosfærene til jordlignende planeter. Framtids-teleskoper vil kunne undersøke større prøver. Vi vil muligvis finne biosignaturer eller oppdage at habitabilitet er mer komplisert enn vi trodde.

Det som er sikkert, er at menneskeheten ikke lenger spekulerer alene. Vi har funnet tusenvis av andre steder hvor likvann kan eksistere. Nå må vi undersøke dem intellektuelt.

Svarene kommer, men det krever tålmodighet, investering og trang for kunnskap fra hele verdenssamfunnet.