Vulkaner, geologi & jordens krefterPublisert: 22. september 20246 min lesing

De farligste breene i Norge – Isens kraft og klima

En guidet tur gjennom Norges mest imponerende og komplekse gletsjere

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Blå isblokkene inne i en iskhule på Jostedalsbreen

Blå isblokkene inne i en iskhule på Jostedalsbreen

Breer og gletsjere former vårt landskap på måter vi sjelden ser. Vi utforsker de fem mest ikoniske breene i Norge og kraften i isen.

Annonse

Når isen blir til kraft

Norge er landet av breer. Fra nord til sør, fra fjord til fjell, ligger massive iskonsentrosjoner som har kuttet seg ned gjennom fjellene i tusenvis av år. En bre er ikke bare pen – det er en levende, bevegelig kraft som endrer landskapet dag for dag. For familier som besøker Norge, er breene ofte det første møtet med geologi som faktisk beveger seg foran øynene dine. En bre beveger seg millioner av tonn is nedover dalen, lager dype daler, og enkelte av dem er så store at de skaper sitt eget klima.

Jostedalsbreen – Europas hjemmelaget gigant

Jostedalsbreen er ikke bare Norges største bre – det er Europas største fastlandsbreen. Med en areal på 487 kvadratkilometer er det som om hele regionen rundt Oslo var dekket av is. Jostedalsbreen består egentlig av flere sammenhengende breplatåer, og det har minst 50 utløpere (mindre breer som strømmer ut fra hovedbreens kanter). Den mektigste isen her er opptil 600 meter tykk – det er høyere enn Berlinkollen. For familier som besøker området, er Briksdalsbreen og Nigardsbreen de mest tilgjengelige delene hvor du kan faktisk gå ut på isen og merke størrelsen.

Tre andre breer som endrer nordlandet

Spørsmål: Hvilke andre breer er mest spennende? Svartisen i Nordland er den andre største og ligger så høyt i fjellene at den skaper sin egen værstasjon. Det betyr at været omkring Svartisen genereres delvis av breens kjølende effekt. Folgefonna på Hardangervidda har tre separate isbunker som fungerer som separate systemer, og hver år smiler hundretusen unge mennesker når de får gå på Folgefonna for første gang. Og Storgjølet, som ligger innerst i Geirangerfjorden, er så dramatisk plassert at den dufter av issvål hele sommeren.

Annonse

Tall og trender

Norges breer dekker i dag cirka 2.500 kvadratkilometer – det er omtrent 5% av landets totale areal. Siden 1990 har breene i Norge krympet med cirka 25%, delvis på grunn av global oppvarming.

Total bre-område i Norge2.500 km²
Antall breer2.711
Brekrimpning siden 199025%
Årlig smelting (gjennomsnitt)75 milliarder tonn is

Hva forskningen viser

«For barn og unge er det å se en bre direkte, å merke kulden fra isen, å høre subglasiale elver som strømmer under isen – det endrer deres forståelse av geologi. En tur på breen lærer mer enn et hundre klasserom,» sier glaciolog Hallgeir Elvehøy fra Norges Hydrologisk institutt.

"En tur på breen lærer mer enn et hundre klasserom"

— Hallgeir Elvehøy, glaciolog, NHI

Besøk før de smelter

Breene i Norge er mirakel av natur – gigantiske ismasser som beveger seg, som strømmer nedover daler, som skaffer arbeid for tusenvis. Men de smelter. Klimaendringer betyr at breene vi ser i dag ikke nødvendigvis vil eksistere i deres nåværende form når dagens barn blir voksne. For familier er det derfor viktig å prioritere et brebesøk nå. Gå ut på Nigardsbreen, slå deg løs på Briksdalsbreen, eller krysset Folgefonna – og få et direkte møte med en av planetens mest mektige naturkrefter.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «De farligste breene i Norge – Isens kraft og klima» om?

Breer og gletsjere former vårt landskap på måter vi sjelden ser. Vi utforsker de fem mest ikoniske breene i Norge og kraften i isen.

Når isen blir til kraft?

Norge er landet av breer. Fra nord til sør, fra fjord til fjell, ligger massive iskonsentrosjoner som har kuttet seg ned gjennom fjellene i tusenvis av år. En bre er ikke bare pen – det er en levende, bevegelig kraft som endrer landskapet dag for dag. For familier som besøker Norge, er breene ofte det første møtet med geologi som faktisk beveger seg foran øynene dine. En bre beveger seg millioner av tonn is nedover dalen, lager dype daler, og enkelte av dem er så store at de skaper sitt eget klima.

Hva bør du vite om jostedalsbreen – Europas hjemmelaget gigant?

Jostedalsbreen er ikke bare Norges største bre – det er Europas største fastlandsbreen. Med en areal på 487 kvadratkilometer er det som om hele regionen rundt Oslo var dekket av is. Jostedalsbreen består egentlig av flere sammenhengende breplatåer, og det har minst 50 utløpere (mindre breer som strømmer ut fra hovedbreens kanter). Den mektigste isen her er opptil 600 meter tykk – det er høyere enn Berlinkollen. For familier som besøker området, er Briksdalsbreen og Nigardsbreen de mest tilgjengelige delene hvor du kan faktisk gå ut på isen og merke størrelsen.

Hva bør du vite om tre andre breer som endrer nordlandet?

Spørsmål: Hvilke andre breer er mest spennende? Svartisen i Nordland er den andre største og ligger så høyt i fjellene at den skaper sin egen værstasjon. Det betyr at været omkring Svartisen genereres delvis av breens kjølende effekt. Folgefonna på Hardangervidda har tre separate isbunker som fungerer som separate systemer, og hver år smiler hundretusen unge mennesker når de får gå på Folgefonna for første gang. Og Storgjølet, som ligger innerst i Geirangerfjorden, er så dramatisk plassert at den dufter av issvål hele sommeren.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norges breer dekker i dag cirka 2.500 kvadratkilometer – det er omtrent 5% av landets totale areal. Siden 1990 har breene i Norge krympet med cirka 25%, delvis på grunn av global oppvarming.

Hva forskningen viser?

«For barn og unge er det å se en bre direkte, å merke kulden fra isen, å høre subglasiale elver som strømmer under isen – det endrer deres forståelse av geologi. En tur på breen lærer mer enn et hundre klasserom,» sier glaciolog Hallgeir Elvehøy fra Norges Hydrologisk institutt.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vulkaner, geologi & jordens krefter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.