Hva er farmakøytisk industri og hvordan fungerer den?

Fra ide til medisinskap

Når barnet ditt har ørebetennelse og legen skriver ut antibiotika, skjer det siste steget i en prosess som kan ha tatt fra 10 til 15 år. Det hele starter med et vitenskapelig spørsmål: kan vi finne et stoff som slår ned bakterien som forårsaker infeksjon? Fra den spiren til pillene ligger i medisinskap på kjøkkenet, er det hundrevis av mennesker, milliarder av kroner, og kompleks kjemi involvert.

Norge er faktisk et betydelig farmakøytisk land. Selv om mange tror at all medisin kommer fra Tyskland eller USA, produseres over 40 prosent av legemidlene som brukes i Norge her hjemme. Bedrifter som Vistin Pharma, Takeda og Actavis har store fabrikker i Norge og produserer alt fra paracetamol til avanserte biologiske medikamenter.

Tall og trender

Farmakøytisk industri er en av de mest regulerte industrier i verden. En typisk medisin bruker 10 til 15 år fra første laboratoriumforsøk til den ligger på hyllene i apoteker. I løpet av denne tiden testes stoffet på celler, dyr, og til slutt mennesker. Kostnadene kan være alt fra 1 til 3 milliarder kroner.

Hvor kommer medisinene fra?

Det hele starter i laboratoriet. Kjemikere og biologer leter etter nye stoffer som kan påvirke kroppen på ønsket måte. Søkeprosessen er som leting etter nål i høystakk. Av 5000 til 10 000 stoffer som blir testet initialt, kanskje bare en eller to blir gode nok kandidater.

Først testes stoffet på cellekulturer og dyr for å se effekt og toksisitet. Hvis det ser bra ut, kan bedriften søke om å gjøre kliniske forsøk på mennesker. Dette gjøres i tre faser. Først når all denne dataene er samlet, kan bedriften søke om markedsføringsgodkjenning. Hvis godkjenningen kommer, betyr det ikke at jobben er over—bedriften må fortsette å overvåke sikkerheten.

"«Farmakøytisk industri er kunsten å gjøre vitenskapelig funn til medisin folk kan ta i hjemmet.»"

Fabrikken der medisinene lages

Når godkjenningen er på plass, skifter fokus fra laboratorium til fabrikk. Her skal aktive stoffer kombineres med hjelpestoffer, og formgis til tabletter, kapsler, eller injeksjoner. En tablett må inneholde nøyaktig riktig mengde aktivt stoff. Moderne farmasøytiske fabrikker er derfor sterile, høy-teknologiske anlegg der temperatur, fuktighet, og renhet måles konstant.

En norsk fabrikk som Vistin Pharma i Fredrikstad kan produsere millioner av tabletter daglig. Alt skal dokumenteres for å kunne spores og kontrolleres. Hvis det oppstår problem med et parti, må bedriften kunne finne ut nøyaktig hvor det gikk galt. Derfor finnes omfattende kvalitetskontroller på hvert steg fra når råvarene kommer inn, gjennom produksjonsprosessen, og helt til den ferdige pakningen går ut fra fabrikken.

Hvorfor betyr dette for deg og familien din?

For de aller fleste er farmakøytisk industri noe vi tar for gitt. Vi eller barna våre blir syk, vi får medisin, og vi blir frisk igjen. Men bak det enkle ligger det store, komplekse systemer som sikrer at medisinene er både effektive og trygge.

En annen ting foreldrer ofte lurer på: er hjemmeproduserte medikamenter like trygge som fra utlandet? Svaret er at når det gjelder norskproduserte legemidler, er de minst like strengt kontrollert som alle andre. Norske og europeiske myndigheter har de samme kravene til sikkerhet og effektivitet, uansett hvor i Europa medisinen blir laget.

Hva skjer videre i farmakøytisk industri?

Farmakøytisk industri endrer seg raskt. En av de største trendene er biologiske medikamenter, som lages fra levende celler i stedet for kjemisk syntese. Disse kan behandle kreft, autoimmune sykdommer, og genetiske lidelser på måter som tidligere var umulig.

Vi ser også mer personalisert medisin, der medisinen tilpasses til personens genetikk. Om tjue år vil det å gi alle samme pille for samme sykdom være like utdatert som å gi samme pris for alle kinoetter. En annen trend er kunstig intelligens i forskningen, som kan gjøre det raskere og billigere å finne nye legemiddelstoffer.