Slik er det å utvikle legemidler i Norge
Innsyn i farmasøytisk industri: fra lab til pasient
Norsk farmasi er en nisje, men ekspanderer raskt
En reportasje fra innsiden av norsk farmasøytisk industri. Vi møter kjemiker, prosjektleder og sjefer som jobber med å utvikle legemidler. Hva driver dem, og hva er utfordringene?
Dagen i laboratoriet
Kl. 07:00 møter Vegard Stenstad som kjemiker ved et lite farmaselskap i Oslo. Hans dag består av å teste molekyler, analysere data og møter med kolleger rundt et hvitt bord fulle av grafer. Han jobber på et legemiddel mot en bestemt type kreft — ikke fordi det kommer fort, men fordi det kan bety alt for pasientene som får diagnosen.
Fra idé til pasient
Først må kjemikere skape molekyler som kan virke mot sykdom. Det tar år. Deretter kommer preclinical testing — blant dyr eller i cellekultur. Hvis det lovende, søker man godkjenning for kliniske studier. Fase I tester sikkerhet på få mennesker. Fase II måler effekt. Fase III sammenligner med eksisterende behandling. Hele prosessen kan ta 15 år. Og hele tiden risikerer du at molekylet ikke virker eller har dårlige bivirkninger.
Tall og trender
Fra ide til legemiddel er en lang og dyr prosess, men Norge har noen suksesshistorier.
Av 5000–10000 testa molekylerTypisk 1 blir legemiddel som selges
Estimert kostnad per legemiddel2,6 mrd. USD (alle forsøk inkludert)
Norske farmaselskaper i børs10 med signifikant aktivitet
Hva driver dem videre?
Lise Bergheim er prosjektleder og forteller at motivasjonen ligger i pasientene. Hun har hørt historier fra mennesker som har fått behandling basert på hennes teams arbeid — mennesker som fikk ekstra år, eller håp der det ikke var håp før. Det gjør at selv når data ser dårlige ut og budsjettet blir kutt, fortsetter hun. «Du jobber ikke i farmasi for pengene,» sier hun. «Du jobber fordi det betyr noe.»
"En gang møtte jeg en pasient som sa at vår medisin ga henne sitt liv tilbake. Det er vanskelig å bli demotivert etter det."
Kampen om ressurser
Men det er ikke romantikk hele veien. Norge er lite, og farmaseutisk forskning er dyrt. Mange talentfulle kjemikere emigrerer fordi lønnene er bedre i USA eller Sveits. Små norske selskaper kjemper mot giganter i USA og Europe. Og regulering — både norsk og europeisk — legger bånd både på eksperimentering og kostnader. En sjefen sier: «Vi bruker like mye tid på papiret som på kjemien.»
Veien framover
Likevel er optimismen ikke borte. Norges nisjering som bioteknologi- og farmaland vokser. Innovation Norway gir penger, nye studentkull viser interesse, og noen norske selskaper leder verden innen spesialiseringer som rare diseases. Vegard og Lise tror fortsatt på at de kan endre pasienters liv, selv om veien er lang og usikker.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å utvikle legemidler i Norge» om?
En reportasje fra innsiden av norsk farmasøytisk industri. Vi møter kjemiker, prosjektleder og sjefer som jobber med å utvikle legemidler. Hva driver dem, og hva er utfordringene?
Hva bør du vite om dagen i laboratoriet?
Kl. 07:00 møter Vegard Stenstad som kjemiker ved et lite farmaselskap i Oslo. Hans dag består av å teste molekyler, analysere data og møter med kolleger rundt et hvitt bord fulle av grafer. Han jobber på et legemiddel mot en bestemt type kreft — ikke fordi det kommer fort, men fordi det kan bety alt for pasientene som får diagnosen.
Hva bør du vite om fra idé til pasient?
Først må kjemikere skape molekyler som kan virke mot sykdom. Det tar år. Deretter kommer preclinical testing — blant dyr eller i cellekultur. Hvis det lovende, søker man godkjenning for kliniske studier. Fase I tester sikkerhet på få mennesker. Fase II måler effekt. Fase III sammenligner med eksisterende behandling. Hele prosessen kan ta 15 år. Og hele tiden risikerer du at molekylet ikke virker eller har dårlige bivirkninger.
Hva bør du vite om tall og trender?
Fra ide til legemiddel er en lang og dyr prosess, men Norge har noen suksesshistorier.
Hva driver dem videre?
Lise Bergheim er prosjektleder og forteller at motivasjonen ligger i pasientene. Hun har hørt historier fra mennesker som har fått behandling basert på hennes teams arbeid — mennesker som fikk ekstra år, eller håp der det ikke var håp før. Det gjør at selv når data ser dårlige ut og budsjettet blir kutt, fortsetter hun. «Du jobber ikke i farmasi for pengene,» sier hun. «Du jobber fordi det betyr noe.»
Hva bør du vite om kampen om ressurser?
Men det er ikke romantikk hele veien. Norge er lite, og farmaseutisk forskning er dyrt. Mange talentfulle kjemikere emigrerer fordi lønnene er bedre i USA eller Sveits. Små norske selskaper kjemper mot giganter i USA og Europe. Og regulering — både norsk og europeisk — legger bånd både på eksperimentering og kostnader. En sjefen sier: «Vi bruker like mye tid på papiret som på kjemien.»
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
