Berømte feilslutninger som førte til verdensomspennende oppdagelser

Når uhell blir oppdagelse

Vitenskap blir ofte framstilt som en eksakt, logisk prosess — hypotese, eksperiment, konklusjon. Men sannheten er langt mer kaotisk og fascinerende. Mange av historiens viktigste oppdagelser kom fra forskers feil, uoppmerksomhet eller ren flaks.

Alexander Fleming var ikke spesielt ryddig på sitt laboratorium. I 1928 kom han tilbake fra ferie og fant at hans dyrket bakteriekultur var blitt kontaminert av en sopp. I stedet for å kaste den, la han merke til noe bemerkelsesverdig: rundt soppkolonien hadde bakteriene dødd.

Dette var penicillin — og det skulle revolusjonere medisin. Fleming fikk Nobelprisen for oppdagelsen. Men det var først og fremst slurvet og manglende sterilitet som førte til det.

Historien illustrerer en viktig sannhet om vitenskapens fremskritt: forberedthed møter tilfeldighet.

Tall og trender

Studier av vitenskapens historie viser at serendipitet spiller en større rolle enn de fleste tror. Opptil 60 prosent av gjennombrudd i naturvitenskap skyldes element av tilfeldighet eller mislykking.

Fra X-stråler til Post-It lapper

Wilhelm Röntgen eksperimenterte med katodestråler i 1895. Under en rutinemessig test la han merke til at en fosforskjerm på bordet lyste av seg selv — selv om den lå helt utenfor apparatets normale strålebane. Han hadde oppdaget en helt ny type stråling, og kallet den X-stråler.

George de Mestral kom hjem fra en villmarksturer i 1941 og fant at jakken hans var fullt av knapper fra bolleaks-planten. I stedet for å irritere seg, begynte han å undersøke hvordan de holdt seg fast. Dette inspirerte ham til å lage Velcro.

Ruth Graves Wakefield ønsket å lage smørkaker og kastet inn hakket sjokoladekuler, antagelig for å kunne løse dem mens deigen bakte. I stedet smeltet de bare delvis, og gjest hennes elsket resultatet. Slik oppfant hun chocolate chip cookie.

Det tar forberedt sinn å se mulighetene

Ikke alle mennesker som møter en tilfeldighet gjør en oppdagelse. Hva som gjør at noen mennesker klarer å se potensialet i «feilen» er ofte forberedelse og nysgjerrighet.

"Flaksen favoriserer den forberedte sinn. En forsker som er kunnskapsrik og nysgjerrig vil se hva andre overser."

Moderne forskning lærer fra historien

Dagens laboratoria er langt mer strukturerte og strenge enn i Flemings tid. Men de beste forskerteamene — de som gjør gjennombrudd — opprettholder en kultur av eksperimentering og «mislykking-tillat».

Silicon Valley-kulturen har tatt lærdom fra dette. Startups som er villig til å ta sjansen og lære fra setback gjør gjennombrudd. Samme prinsipp gjelder i laboratoriet.

Et viktig poeng: serendipitet favoriserer de som jobber mye og er nysgjerrige. Fleming var på laboratoriet også i ferien. Han tenkte stadig på problemene han prøvde å løse. For små øyne var det bare et misfarget dyrkingsfat. For hans forberedte sinn var det en mulighet.

Hva lærer vi av dette?

Det finnes en viktig leksjon for både forske og entreprenører: Det er ikke nok bare å jobbe hardt. Du må også være forberedt til å endre retning når muligheter viser seg.

Og det er ikke nok bare å være heldig. Møter du en tilfeldighet — en annen kultur på dyrket eller en Post-It-lapp fra naturen — må du ha kunnskapen til å gjenkjenne den som verdifull.

Kanskje aller viktigst: ikke undervurderer betydningen av å la mennesker eksperimentere, mislykkes, og gjøre potensielle «dumme» ting. Mange av vår tids viktigste oppdagelser venter på noen som er både forberedt og villig til å ta sjansen.