Berømte feilslutninger i vitenskapen som endret Norge

Når det går galt blir det oppdagelse

Den 28. september 1928 kom Alexander Fleming tilbake fra ferie og fant at hans bakteriekultur hadde blitt forurenset av en sopp—Penicillium notatum. De fleste vitenskapsmenn ville rett og slett ha kastet den kulturen. Fleming gjorde ikke det. Han så muligheten og grunnla moderne antibiotika.

Denne historien gjentar seg på tvers av vitenskapens hele historie. Røntgenstråling ble funnet av en mann som skulle på middag. Radioaktivitet ble oppdaget fordi Maria Curie var dårlig på rengjøring. Dinamitten ble oppfunnet som en ulykke i laboratoriet.

Norge har sine egne historier om vitenskapelige feilslutninger som ble til gjennombrudd. Her er noen av de mest bemerkelsesverdige.

Tall og trender

Vitenskapens mest betydningsfulle funn handler ofte ikke om planlegging, men om flaks, observasjonsmoral og evne til å se muligheter i kaos.

Fleming og den «skitne» kulturen

Alexander Fleming var en begavd, men ikke særlig velorganisert forsker. Hans laboratorium på St. Mary's Hospital i London var kjent som kaotisk.

"At kollega hans skal ha sagt til ham: «Your laboratory is a tumble-down wreck, Fleming, and your methods are haphazard and slovenly». Fleming svarte rolig: «That's true, but it's the only laboratory that's discovered penicillin»."

Fra Norge: Fridtjof Nansen og ismålingene

Fridtjof Nansen var ekspedisjonist og vitenskapsmann. Når han kryste Grønland på ski i 1888, hadde han planer om å måle temperatur og undersøke klimaet. Men hans måleinstrumenter ga rare resultater—helt andre tall enn forventet.

I stedet for å avferde dem som feil, innså Nansen at disse målingene kunne si noe helt nytt om hvordan vind og hav samhandlet. Dette ledet til hans arbeid med oceanografi og strømmene som beveger varmen rundt i verden. En «dårlig måling» ble grunnlaget for moderne oceanografi.

Sophus Lie og gruppeteorien

Sophus Lie var en norsk matematiker som jobbet på algebraiske problemer på 1800-tallet. Han gjorde en «feil» antagelse som ikke løste hans original problem—men som i stedet åpnet helt nye områder innen matematik.

Hans «feilslutning» ble det som i dag kalles «Lie groups»—en av matematikkens viktigste verktøy som brukes i fysikk, kjemi og ingeniørfag. Han så ikke muligheten først, men kollega hans Georg Friedrich Engel sa til ham: «Dette er ikke en feil—dette er en helt ny vei inn i matematikken».

Hva lærer vi av dette?

Historien viser oss noe essensielt: vitenskapelig gjennombrudd kommer ikke alltid fra perfekt planlegging. De kommer fra mennesker som er villig til å se muligheter i uventet resultater, som ikke er bange for å mislykkes.

Den moderne kulturen om «fail fast» og «learn from mistakes» er egentlig ikke ny—det er gammelt vitenskapelig prinsipp. Fleming, Nansen og Lie var ikke dårlige vitenskapsmenn fordi de gjorde «feil». De var geni fordi de lyttet til hva feilslutningene prøvde å si dem.