Fem feilslutninger som ga oppdagelser

Feilen er ofte startpunktet

Vitenskap fremstilles som noe rasjonelt, metodisk, og direkte. Du gjør hypotese, tester, og får svar. I virkeligheten er vitenskap full av tangenter, misforståelser, og veldig gode heldige uhell. Noen av verdens viktigste oppdagelser kom fra at noen gjorde eksperiment feil, tolket data galt, eller helt enkelt ikke visste hva de så. Her er fem av dem.

De er påminnelser om at det beste som skjer i laboratoriet ofte er det du ikke forventet.

Tall fra forskningen

Serendipiti er en reell kraft i vitenskapen. Mange studier viser at «negative resultater» eller avvikende observasjoner ofte leder til gjennombrudd.

De fem som endret alt

Nummer 1: Fleming og penisillinet. Alexander Fleming ville se på influensavirus. Han lot kulturene sine stå over helgen og kom tilbake mandag for å finne at en sopp hadde vokst inn i dem og drept bakteriene. Han kunne ha kastet det bort. I stedet fikk han Nobelpris. Nummer 2: Röntgen og X-strålene. Wilhelm Röntgen eksperimenterte med katodestråler da han plutselig så at et fosfor-belegg på siden av rommet lyste opp. Han hadde gjort noe galt — eller helt riktig. Numero 3: Becquerel og radioaktiviteten. Henri Becquerel lagret uraniumprovet sitt under et fotografi. Da han utviklet fotografiet visste han det var blitt eksponert — men det hadde ikke vært i lys. Nummer 4: Curie og polonium. Marie Curie forsøkte å isolere rent radium fra bitmunite og fikk noe helt tredje — polonium — som var enda kraftigere. Nummer 5: Pluto og Chandra. Clyde Tombaugh var ung og observerte noe som ikke var forventet på himmelen. Når vi vet hva han faktisk så var det ikke annet enn små fotografuplater, men det førte til oppdagelsen av Pluto (og senere avstengelsen av Pluto som planet, som også var en fornuftig feil).

"Hvis du gjør det samme eksperimentet ti ganger og får samme resultat, er du en dårlig forsker. Du har ikke lært noe. Hvis du gjør det ti ganger og får noe uventet åtte ganger — det er når magien skjer."

Hvorfor feilen fører til sannheten

Når du gjør eksperiment, er du basert på hypoteser. Hypotesen din er ofte gal — eller delvis gal. Men hvis du er åpen for det som faktisk skjer (i stedet for det du forventet), lærer du noe helt nytt. Det krever ydmykhet, nysgjerrighet, og vilje til å følge data selv når det ikke passer narrativet ditt.

Moderne vitenskapsmenn er under press for å publisere resultater som støtter hypotesen deres. Det leder til mindre innovasjon. Et kulturfokus på «positive resultater» gjør at vi mister sannsynligheten for serendipiti som gjorde Fleming og Röntgen berømt.

Hva kan vi lære?

For studenter og yngre forskere: vær ikke redd for å gjøre noe galt. Nettopp som du gjør det «galt» der serendipitien bor. For dere som jobber i andre felt: innovasjon kommer ofte fra å ikke helt forstå hva du gjør — det skaper rom for serendipiti. Og for alle oss andre: vær skeptisk til narrativer som sier vitenskap er eksakt og rettlinjet. Det er den ikke. Det er rotete, uventet, og fantastisk.

Feilene som endret verden

Om Alexander Fleming hadde kastet smeltingspotten hans vekk, ville penisillinet vente hundre år til. Om Röntgen hadde lukket øynene, ville medisin se helt annerledes ut. Feilen er ikke motsatt av vitenskap. Feilen er hvor vitenskap begynner. Så neste gang du gjør noe galt — ta en pause, og spør: hva er dette egentlig?