De fem beste filosofiene om rettferdighet

Et spørsmål som aldri forsvinner

Hva er rettferdighet? Om du gir, skal du forvente noe tilbake? Hvis noen er født i fattigdom, skylder samfunnet dem hjelp? Hvis en person jobber hardere, skal de ha mer?

Disse spørsmålene har filosofer diskutert siden antikken. Og sannheten er: de er ikke enige. Her er fem måter å tenke på rettferdighet—og hvorfor hver er både logisk og problematisk.

Tall og trender

Filosofisk teori om rettferdighet sporer seg tilbake til Platon (400-fv.Kr), men moderne ramming stammer fra John Rawls' «A Theory of Justice» (1971). Siden da har det vært hundrevis av bøker som argumenterer for eller imot teorien.

1. Aristoteles—Rettferdighet er proporsjonal etter fortjeneste

Aristoteles mente rettferdighet består i å gi hver person akkurat det de fortjener. Hvis en person er dyktig og hardarbeidende, skal de få mer. Hvis en person er lat, skal de få mindre. Enkel logikk. Problemet: hvem avgjør hvem som fortjener hva? Verden er ikke rettferdig—noen er født i velstand, andre i styknd. Hvor starter rettferdighetsmålingen? Aristoteles sitt svar ville være: vurdere deres innsats derfra. Men det krever at vi er objektive—noe som er veldig vanskelig.

"Rettferdighet er å gi hver person sin del basert på deres verdighet."

2. Libertarianismen—Rettferdighet er frihet

Libertarianere som Robert Nozick sier rettferdighet handler om frihet. Hvis jeg jobber og tjener penger, er pengene mine. Jeg kan gjøre hva jeg vil med dem. Hvis staten tar pengene for å hjelpe andre, stjeler staten fra meg.

Logikk: hvis du arbeider, bør du kunne beholde det. Problemet: ikke alle har lik mulighet til å arbeide. En person født handikappet eller i fattigdom har ikke samme muligheter. Skal vi bare akseptere det? Libertarianere ville muligens svare ja—eller at det er individuelt ansvar, ikke statlig. Men det virker kaldt for noen.

3. Utilitarismen—Rettferdighet maksimerer lykke for flest

Utilitarister som Jeremy Bentham mente rettferdighet er det som maksimerer lykke for flest mulig. Hvis du velger mellom å gi én person én million eller hundre mennesker ti tusen hver, gir du til hundre fordi det skaper mer total lykke.

Logikk: vi bør gjøre det som høres opp for fleste. Problemet: det oppfordrer å ignorere mindretall. Hvis ni har det bra og én har det forferdelig, sier utilitarismen: så er det bra total lykke. Det kan føre til intens undertrykkelse av mindretyller hvis majoritet vil det.

Rettferdighet er et uendelig spørsmål

Ingen av disse filosofiene er «riktige»—de er måter å tenke på et komplisert spørsmål. Mest sannsynlig elsker du deler av flere av dem.

Det viktigste er at du tenker på det. Rettferdighet er ikke noe vi kan ta for gitt. Det er noe vi må hele tiden snakke om, debattere, og reforhandle når verden endrer seg.