Fem istider som formet Norges geografi — natur oppfører seg vildt

Istidene formet vårt landskap

Hvis du har vært i Nordfjord, eller sett fjordene rundt Sognefjorden, eller klatret på en alpin topp, har du vært i kontakt med istidenes gigantiske kraft. Hvert fjell, hver dal, hver stein du ser rundt deg i Norge har blitt utformet av is. Ikke over år. Ikke over århundrer. Over millioner av år.

Istidene var ikke små begivenheter. De var planetariske events. I løpet av istidene dekket iskalotter hele kontinenter. De steg og falt om igjen. Hver gang de kom, fjernet de alt som var før. Hver gang de gikk, etterlot de et nytt landskap.

For Norden var det spesielt dramatisk. Mens deler av verden var relativt uendret, ble Skandinavia helt omformet. Fra Gota älv til Nordkapp var alt is. Og når isen trakk seg tilbake, fant man et helt nytt land.

Tall og trender

Istider kommer og går i mønstre. De siste 2,6 millioner årene har det vært cirka ti store istider og minst tjuefem små. Hver stor istid varer 40.000 til 100.000 år. Varme perioder mellom istidene varer 10.000 til 20.000 år.

Fem istider som formet verden

Vi rangerer istidene etter deres påvirkning på Nordeuropa og vårt nåværende landskap. Nummer fem: Preglacial-istiden for 2,6 millioner år siden. Dette var istidenes første slag—temperaturene falt drastisk, og is begynte å dekke nordlige områder. Tallet er ikke spesielt høyt fordi iskalottene var mindre, men det satte gang hele prosessen.

"Hver istid var som å slette verden og skrive den på nytt. Mennesket oppsto ikke en gang før dette dramaet var langt avsluttet."

De tre største

Nummer fire: Mindel-istiden for 450.000 år siden. Dette var en kolossal istid som dekket hele Skandinavia og drev isen ned til dagens Tyskland. Den formet de karakteristiske isbredalene som du ser i dag. Den var så kraftig at den «resatte» landskapet helt.

Nummer tre: Riss-istiden for 300.000 år siden. Enda kraftigere. Iskalottene nådde ut til det som i dag er Nordsjøen. Det var så kaldt at deler av Ocean-strømmene stoppet. Hele livssyklusene på Norges havbunn endret seg. Når isen trakk seg tilbake, var et helt nytt økosystem mulig.

Nummer to: Günz-istiden for 600.000 år siden. Måten det påvirket Skandinavia og Atlanterhavet på var så ekstrem at den endret havets saltkonsentrasjon. For mennesker som levde på kanten av iskalottene, var det likt Armageddon.

Nummer én: Weichsel-istiden

Nummer en: Weichsel-istiden, som endte for bare 11.700 år siden. Dette var den siste store istiden, og det var STORT. Den dekket alt fra Nordkapp til Tyskland. Iskalotten var 3.000 meter tykk over Skandinavia. Den vekten senket Skandinavia ned i berggrunnen. Norge og Sverige siger fremdeles—de stiger 8-9 millimeter i året fordi berggrunnen «hopper» tilbake nå som isen er borte.

Weichsel-istiden formet de karakteristiske norske fjordene. Når gletsjerne smeltet, fylte vannet dem. Det var så mye vann at havet steg 120 meter over det det var da istiden var på sitt verste. Lands som England blant seg permanent fra Europa bare for 8.000 år siden.

Mennesker levde gjennom dette. Da istiden var verst, var mennesker presset sør til dagens Spania og Italia. Da isen trakk seg tilbake, fulgte mennesker den nord. De nådde det som i dag er Nordkapp rundt 11.000 år siden. De var de første menneskene i Skandinavia.

Istidene er ikke slutt

Vi lever fremdeles i istidsperioden, teknisk sett. Det vi er i nå heter Holocene-epokaen, og det er en varm periode mellom istidene. Hvordan vet vi? Fordi Grønland og Antarktis fremdeles har enorm isdekning som ikke var der hvis vi var i normal «ikke-istid» verden.

Isen vil komme igjen. Ikke om hundre år. Sannsynligvis ikke om tusen år. Men om 50.000 år? Kanskje. Klimaet på Jorden går i sykluser. Og istidene er en av disse syklene.

Men i dag, akkurat nå, handler istidene om å forstå hvor vi kommer fra. Hver gang du ser en fjord, en dal eller en isbre, ser du et monument fra istidenes tid. Du ser Jordens kraft i sitt råeste form. Og du forstår at mennesket er bare en kort episode i en veldig lang historie.

Familieoppgave: bli istids-detektiv

Hvis du er ute i naturen med barn, kan du spille istids-detektiv. Se etter tegn av istider: bratte daler (graveringsverk av gletsjer), lange morenelister (steiner som er transportert av is), midt-fjordkanaler (som avslører hvor glasierene gikk), og V-formede eller U-formede dal profiler. Istidene skrev sitt navn overalt.

Nordmenn er heldige. Vi bor i et av de mest dramatisk formet landskap på Jorden—formet av istidenes kolossale kraft. Når du sier at Norges fjorder er blant verdens vakrste, vet du at det er istidenes skulptur du beundrer.