Ferieavvikling: kan sjefen bestemme ferien din?

Kan sjefen bestemme når du skal ha ferie?

Svaret er: ja, i stor grad. Arbeidsgiver har etter ferieloven § 6 rett til å fastsette tidspunktet for ferieavvikling. Dette er en del av arbeidsgivers styringsrett. Men denne retten er ikke ubegrenset — den er omgitt av klare krav om drøfting med arbeidstaker, varslingsfrist og arbeidstakers krav på å avvikle ferie på visse tidspunkter.

Mange arbeidstakere kjenner ikke grensene for styringsretten, og dermed heller ikke de rettighetene de faktisk har. Denne artikkelen forklarer hva arbeidsgiver kan og ikke kan bestemme, hva du kan kreve og hva som skjer med ferie du ikke får avviklet.

Dine grunnleggende ferierettigheter

Ferieloven gir alle arbeidstakere rett til 25 virkedager ferie per år (inkludert lørdager). Mange arbeidsavtaler og tariffavtaler gir 5. ferieuke — altså 30 virkedager, men dette er ikke lovpålagt. Ferieloven fastsetter et minimum.

Du har krav på å avvikle den samlede ferietiden i løpet av ferieåret. Arbeidsgiver kan ikke nekte deg å ta ut ferie. Arbeidsgiver bestemmer tidspunktet, men du skal ha ferie.

3 ukers sammenhengende sommerferie

Ferieloven § 7 gir arbeidstaker rett til å kreve 3 uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september (høysesongen for sommerferie). Denne retten er sterk — arbeidsgiver kan normalt ikke nekte deg å ta ut 3 uker sammenhengende i sommerperioden dersom du ønsker det.

Det finnes unntak: dersom det foreligger særlige driftsmessige årsaker (for eksempel en produksjonsstopp) kan arbeidsgiver etter drøfting fastsette et annet tidspunkt for din sommerferie. Men dette er unntaket, ikke regelen.

Arbeidstaker over 60 år har dessuten rett til ekstraferie på 6 virkedager, jf. ferieloven § 5 (2). Denne kan arbeidstaker selv velge tidspunktet for — arbeidsgiver kan ikke overprøve dette.

Drøfting og varsling: arbeidsgivers plikter

Arbeidsgiver skal drøfte ferieavviklingen med arbeidstaker eller tillitsvalgte i god tid, jf. ferieloven § 6 (1). Drøftingen er ikke en ren informasjon — du har rett til å fremme dine ønsker og arbeidsgiver skal forsøke å imøtekomme dem.

Dersom arbeidsgiver fastsetter tidspunkt for den «resterende ferie» (mer enn 2 uker i ikke-sommerperioden), skal dette varsles minst 2 måneder før ferien tar til. Varslingsplikten gjelder ved fastsettelse av «den vanlige ferietiden» — altså de 3 sommerukene.

Kortere varsel kan gis dersom det er hindringer som arbeidsgiver ikke kjente til og ikke burde ha regnet med (for eksempel akutt sykdom som medfører at virksomheten trenger deg). Men dette er et snevert unntak.

Stengt bedrift og påtvungen ferie

Noen bedrifter har innarbeidet praksis med juleferie, påskeferie eller sommerstenging der alle ansatte er satt på ferie samtidig. Dette er i utgangspunktet lovlig — arbeidsgiver kan fastsette at virksomheten stenger og at de ansatte bruker feriedager.

Men arbeidsgiver kan ikke kreve at du bruker mer feriedager enn du faktisk har opptjent. Har du ikke opptjent feriedager som svarer til stengeperioden, kan du ikke pålegges å avvikle ferie du ikke har. Arbeidsgiver må da enten betale lønn eller inngå annen avtale med deg.

Ved usikkerhet om du faktisk har krav på å avvikle ferie i en stengeperiode, sjekk antall opptjente feriedager med arbeidsgiver og krev å se beregningen.

Overføring av ferie og utbetaling

Ferieloven legger til grunn at all ferie skal avvikles i løpet av ferieåret. Uavviklet ferie kan kun overføres til neste ferieår i to situasjoner:

• Etter skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker — maksimalt 12 virkedager kan overføres
• Dersom ferie ikke lar seg avvikle på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon i ferieperioden

Feriepenger: slik beregnes de

Feriepenger opptjenes i opptjeningsåret (foregående kalenderår) og utbetales i ferieåret (normalt i juni). Ferieloven setter et minimum på 10,2 % av feriepengegrunnlaget (lønnen i opptjeningsåret). Arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie har krav på 12,5 %.

De fleste tariffavtaler opererer med 12 % feriepenger. Feriepenger beregnes av lønn, men ikke av alle tillegg — sykepenger, overtidstillegg og visse variable tillegg kan holdes utenfor avhengig av avtale.

I ferieperioden trekkes du normalt i lønn for de virkedagene du avvikler ferie, og feriepengene kompenserer dette trekket. Dersom feriepengene er høyere enn lønnstrekket, tjener du på ferie (noe som er normalt ved tariffbaserte satser på 12 %).

Dersom du slutter i jobben, har du krav på utbetaling av opptjente, ikke utbetalte feriepenger i sluttoppgjøret — uavhengig av årsaken til at du slutter.

Kan du ha ferie og sykdom samtidig?

Dersom du blir syk under ferien, har du rett til å kreve feriedagene erstattet — altså utsatte feriedager. Du må dokumentere sykdommen med legeattest og kreve erstatningsdager innen rimelig tid etter at du er frisk. Dokumentasjonen skal dekke hele sykdomsperioden i ferien.

Arbeidsgiver kan ikke nekte å erstatte feriedagene dersom vilkårene er oppfylt. Det er imidlertid ikke nok å være syk — sykdommen må gjøre deg arbeidsufør for at feriedagene skal erstattes.