Filmmusikkens mestre: Årenes beste filmkomposisjoner testet

Hva gjør god filmmusikk god?

En god filmmusikk gjør tre ting samtidig: Den undertrykker ikke scenen, men styrker den. Den er gjenkjennelig og minneverty. Og når du ser filmen igjen, merker du musikken annerledes fordi du vet at musikken bærer følelsesintensiteten. En dårlig filmmusikk lukter som noe som ble gjort fordi filmen trengte musikk, ikke fordi musikken hadde noe å si. John Williams' tema til Star Wars er filmmusikk på sitt beste — det er ikke til å overse, det er tematisk konsistent gjennom filmen, og det blir en karakter i seg selv. Hildur Guðnadóttir's musikk til "Joker" gjør noe helt annet: den er nærmest uten melodi, helt basert på lyd og stemning, men den bærer hele filmens psykologiske tilstand.

De tre største komponistene arbeidende i dag

Hans Zimmer ble kjent for massive orkestrale tema med elektronisk drift — hans musikk til "The Dark Knight", "Inception" og "Interstellar" definerer hvordan vi forventer at moderne blockbuster skal høres ut. Trent Reznor (fra Nine Inch Nails) og Atticus Ross representerer en helt annen verden — de skaper musikk som ikke alltid har melodi, men som skaper stemning gjennom tekstur, støy, og abstraksjoner. Hildur Guðnadóttir går enda lenger: hun bruker klassiske instrumenter på ullen-musikalske måter, og hennes arbeider har en rå intensitet. Alle tre er mestere, men de arbeider i helt forskellige paradigmer.

"En komponist skal ikke skrive musikk som mennesker hører på — en komponist skal skrive musikk som mennesker FØLER og glemmer at de hører."

Tre meisterskap nærmere analysert

Hans Zimmer's "Inception" (2010): Zimmer bruker en repetitiv, oppbygd struktur som speilspeiler filmens logikk om lag innenfor lag. Musikken starter enkel, blir stadig mer komplett, og noen sekvenser blander musikk fra flere «lag» samtidig. Det er kunstneria-musikk som forteller filmens kompleksitet. Hildur Guðnadóttir's "Joker" (2019): Musikken er nesten helt elektronisk, baseert på cello og sine buer brukt på ukonvensjonelt vis — frå grynnlyd til skammelaktig høye toner. Den følger Arthur's psykologiske tilstand, ikke filmens handling. Volker Bertelmann's "All Is True" (2018): Bertelmann bruker et minimalistisk tilnærming med piano og streker, noe som skaper rom for Shakespeares ord og den indre følelsen. Det motsatte av Zimmer — mindre er mer.

Tall og trender

Gjennomsnittlig filmkomponist bruker 4-6 måneder på å komponere musikken for en storfilm. En typisk orkestral opptak bruker 80-120 musikere. Filmmusikk som er nominert til Oscar blir gjort gjennomsnittlig 30 prosent oftere musikk som kommer fra «nye» komponister enn fra etablerte — det er ikke alltid kjente navn som vinner. Streaming-tjenester som Spotify har gjort filmmusikk til en egen genre med hundretusener av lyttere.

Framtiden av filmmusikk: Digital eller orkestral?

Saken diskuteres mye: skal filmmusikk være laget med ekte orkestere eller kan datamaskiner gjøre det samme? Sannheten er at begge kan gjøres godt eller dårlig. Noen av dagens beste filmmusikk er helt digital (Reznor/Ross), mens annen bruker klassisk orkestrering. Trenden nå er hybrid: komponister bruker både digitale elementer og ekte musikere. Det som endrer seg mest, er at publikum ønsker mer abstrakt og kunstlet musikk — mindre «filmmusikk" i tradisjonell forstand og mer «kunst som følger film». Streamingtjenester har også gjort at filmmusikk er blitt mer til en genre i seg selv — folk lytter til det utenfor konteksten av filmen.

Slik hører du filmmusikk bedre — en guide

1. Se filmen to ganger. Første gang, ignorer musikken (det er umulig, men prøv). Andre gang, fokuser på musikken og hvordan den endrer scenen. 2. Les om komponisten før du ser filmen — det gir kontekst. 3. Etter filmen, søk opp original soundtrack. Noen musikker virker helt annerledes uten filmen. 4. Sammenlign musikken til filmer av samme komponist — se hvordan deres stil varierer. 5. Husk: filmmusikk som du merker godt, er muligens ikke god filmmusikk. Den beste filmmusikken smelter inn mens den styrker scenen.