Rettferdighet: Hva skylder vi hverandre i samfunnet?

Det vanskeligste spørsmålet

Hva er rettferdighet? Det virker som et enkelt spørsmål som bør ha et enkelt svar, men filosofer har grublet over det i over 2400 år uten å komme til enighet. Aristoteles mente at rettferdighet handlet om å gi hver person det de fortjener, basert på deres bidrag og deres karakter. Immanuel Kant mente det handlet om menneskelighet og respekt for alle menneskers iboende verdi og deres evne til å tenke.

Dagens samfunn er bygget på ulike og ofte motstridende ideer om rettferdighet, og vi ser daglig at disse ideene kommer i konflikt med hverandre. Når progressiv skatt blir omtalt som «urettferdig» av noen og «rettferdig» av andre, viser det at ordet har mange betydninger og at folk fyller det med sitt eget verdigrunnlag. To mennesker kan være helt enige om fakta, men helt uenige om hva som er rettferdig.

For å forstå hvordan vi bør leve sammen som et samfunn, må vi prøve å forstå hva rettferdighet betyr. Eller i det minste erkjenne og respektere at vi kan være fundamentalt uenig om hva ordet betyder, og at denne uenigheten ikke nødvendigvis gjør noen av oss irrasjonelle.

Fra antikken: Platon og Aristoteles

Platon skrev sitt storkværk «Staten» omkring 380 før Kristus, og meget av det handler om rettferdighet og hvordan et ideelt samfunn skulle organiseres. Han mente at et rettferdig samfunn var et der hver person gjorde det de var best egnet til, uten å blande seg inn i andres arbeid eller funksjoner. En som var født og oppdradd til å være soldat, skulle være soldat — ikke filosof eller kunstner.

Aristoteles hadde en litt annen tilnærming som bygget på Platons ideer men gikk videre. Han så på rettferdighet som en dyd — en vane eller karakteregenskap som utvikles over tid gjennom oppdragelse og praksis. Rettferdige mennesker, mente han, var de som ville gi andre det de fortjente, proporsjonalt med deres bidrag til samfunnet og deres evner.

Begge så på rettferdighet som det grunnleggende som binder et samfunn sammen og holder det fra å kollapse i kaos. Uten rettferdighet — eller i det minste en delt forestilling om hva som er rettferdig — kan ingen samfunn fungere på lang sikt. Dette temaet kommer igjen og igjen gjennom hele filosofihistorien, fra kirkefedrene til moderniteten.

Moderne filosofer: Rawls og Nozick

John Rawls var en av de viktigste filosofene i det tjuende århundre og formte tanker om rettferdighet hele verden over. Han introduserte konseptet «The Veil of Ignorance» (Uvitenhetens slør) som et tankeeksperiment. Tenk deg, sa han, at du ikke visste hvor du skulle bli født — hvilken klasse, hvilken etnisitet, hvilken kjønn, hvilken evne, eller hvilken religion. Fra det perspektivet, hvilke samfunnsregler og lover ville du velge?

Rawls mente at fra det perspektivet av ikke å vite din posisjon ville de fleste mennesker velge et samfunn der de verste stilte blir behandlet så godt som mulig. Det ville gjøre dem mindre redde. Dette førte til hans «difference principle» — at ulikhet er akseptabel bare hvis den gavner de fattigste og mest sårbare gruppene i samfunnet.

Andre filosofer, især Robert Nozick, argumenterte kraftig mot Rawls og mente at rettferdighet handler om rettigheter. Hvis du har tjent noe ærlig gjennom ditt arbeid, er det ditt — og staten har ikke rett til å ta det fra deg for å omfordele til andre, uansett hvor fattige de er. Disse to filosofene representerer kanskje verdens mest grunnleggende strid: kollektiv velfare eller individuell frihet?

Tall og trender

Interesse for rettsfilosofi og rettferdighet stiger verden over. Universiteter tilbyr stadig flere kurs innen disse områdene, og debatten skjer på sosiale medier.

Rettferdighet i praksis — norske valg

Teori er bra, men rettferdighet handler om hvordan vi bygger samfunnet vårt og hvilke konkrete valg vi gjør hver dag. Hvorfor skal det være progressive skatter hvor de rike betaler en høyere prosent enn de fattige? Hvorfor skal noen få stipend og andre ikke? Hvorfor skal straffer være lik for alle, selv om folk har ulik bakgrunn og livsvilkår?

Nordiske land har, gjennom hele vår moderne historie, prøvd å bygge på ideer inspirert av Rawls og likehetsprinsippet — høye skatter på de rike og store bedrifter, omfattende velferdsstat som dekker alle, offentlige skoler og helsevesen som er tilgjengelig for alle. Andre land velger en modell inspirert av Nozick — minimale skatter, mindre offentlig kontroll og inntrekking.

Ingen samfunn oppnår perfekt rettferdighet, for det finnes ingen objektiv definisjon av hva som er rettferdig. Det er i spenningen og debatten mellom ulike teorier at demokratiet både fungerer og hele tiden fornyer seg. Vi blir bestandig utfordret på hva som er rettferdig, og det er kanskje helt slik det skal være i et åpent og reflektert samfunn.

Hva bør du tenke på?

Vi spurte filosofiprofessor Erik Hansen: Hva bør vanlige mennesker tenke på når de diskuterer rettferdighet og samfunn i dag?

"Rettferdighet er ikke et objektivt faktum som ligger der og venter på at vi skal oppdage det. Det er en verdi vi skaper sammen gjennom debatt og demokrati. Når vi diskuterer skatt, innvandring, eller straffestraff, diskuterer vi egentlig hva slags samfunn vi vil være. Og det er samtalen som betyr noe, ikke enigheten."