Fjellkjedenes fødsel: slik ble Norges fjell dannet – og hvor du kan lære mer

Hvordan fjellkjeder blir født

Fjellkjeder er ikke bare vakre landskap – de er vitnesbyrd om prosesser som har pågått over hundrevis av millioner av år, der hele kontinenter har beveget seg mot hverandre i et tempo på noen centimeter i året. En fjellkjede er et sammenhengende, langstrakt fjellandskap som oppstår når tektoniske plater kolliderer, forkastes eller presses opp mot hverandre, ifølge Store norske leksikon.

Norges egne fjell er et resultat av nettopp dette: en kollisjon mellom to kontinenter for flere hundre millioner år siden, etterfulgt av hundrevis av millioner år med hevning og erosjon som har formet landskapet vi ser i dag.

Hva er en fjellkjede, og hvordan dannes den?

De mest kjente fjellkjedene i verden er skapt av platetektonikk – bevegelsen til jordskorpens store plater. Himalaya oppstår fra en pågående kollisjon mellom det indiske og det eurasiske kontinentet, og Alpene er et resultat av kollisjonen mellom den afrikanske og den eurasiske platen, ifølge Store norske leksikon.

Fjellkjeder som fortsatt bygges, som Andesfjellene og Himalaya, holdes oppe fordi platene som møtes fortsatt beveger seg mot hverandre og motvirker erosjonen. Fjellkjeder som ikke lenger er aktive, som Appalachene i Nord-Amerika, blir gradvis slitt ned av vær og vind over lang tid, ifølge samme kilde.

Fra kollisjon til fjell – hvordan prosessen fungerer

Selve prosessen bak en fjellkjede kalles orogenese og er summen av prosessene som bygger opp en fjellkjede, ifølge Store norske leksikon. Den starter når to tektoniske plater kolliderer. Møtes en havbunnsplate og en kontinentalplate, som ved Andesfjellene, glir havbunnsplaten under kontinentet i det som kalles subduksjon. Møtes derimot to kontinenter, som ved Himalaya og de kaledonske fjellene, er begge platene for lette og tykke til å gli under hverandre – i stedet stables og foldes bergartslagene oppå hverandre.

Under kollisjonen blir sedimentlag foldet, presset ned i dypet og deretter skjøvet opp og flere hundre kilometer inn over kontinentene. Trykket og varmen som følger, omdanner bergartene til nye typer – en prosess som kalles metamorfose, og som i sjeldne tilfeller kan skape mineraler som diamant.

Den kaledonske fjellkjeden – slik ble Norges berggrunn dannet

Norges fjell er i stor grad bygget av én hendelse: den kaledonske orogenesen, som fant sted fra ordovicium til tidlig devon. Havet Iapetus lå den gang mellom kontinentene Baltica (som Skandinavia var en del av) og Laurentia (som blant annet omfattet Grønland). Da Iapetus gradvis ble presset sammen og til slutt lukket, kolliderte de to kontinentene.

Kollisjonen presset og fortettet jordskorpen, og høye fjell reiste seg langs hele Norge – trolig på høyde med dagens Himalaya, med de høyeste konsentrasjonene rundt Sogn og Møre. Da platene til slutt sluttet å presse mot hverandre, begynte fjellene å kollapse og eroderes bort igjen.

Tallene som forteller geologiens historie

Den kaledonske fjellkjeden ble dannet for mellom 500 og 400 millioner år siden. Til sammenligning skyldes Himalaya en kollisjon mellom det indiske og det eurasiske kontinentet som fortsatt pågår, ifølge Store norske leksikon. Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, ligger på 2469 meter over havet, mens verdens høyeste fjell, Mount Everest, ble i 2020 fastsatt til 8848,86 meter av Kina og Nepal i fellesskap.

Hvorfor er ikke Norges fjell like høye som Himalaya i dag?

Den kaledonske fjellkjeden var for lengst slitt ned til et forholdsvis flatt landskap da noe nytt skjedde: Skandinavias fjell hevet seg på nytt i tertiær og kvartær tid, og landmassene steg opp mot et par tusen meter – den kraftigste hevningen skjedde langs norskekysten i vest, ifølge Store norske leksikon.

Etter hevningen har isbreer gjort resten av arbeidet. Der dalbreer har gått, som i Jotunheimen og Lofoten, er det skåret ut typiske alpine former med skarpe tinder og daler. Vestsiden av fjellkjeden faller bratt mot Nordsjøen og Norskehavet, mens fjellene i nordøst heller mer gradvis mot Sverige og Finland, ifølge samme kilde.

Hvorfor er kunnskap om fjellkjeder nyttig i praksis?

Kunnskap om bergarter og geologisk historie har direkte praktisk nytte for blant annet bygge- og anleggsbransjen. NGUs kartportal geo.ngu.no tilbyr gratis kart over berggrunn, løsmasser og geologiske farer som kvikkleire, skredfare, radon og grunnforhold, og kartene brukes av planleggere, ingeniører og andre som skal bygge eller grave i norsk grunn.

Å vite hvordan og når bergartene i et område ble dannet, sier også noe om hvor stabile de er, og hvor sannsynlig det er å finne malm, grunnvann eller andre ressurser der.

Hvor du kan lære mer om norsk geologi

Har du blitt nysgjerrig på hvordan Norges fjell ble til, finnes det flere gratis og seriøse veier videre. NGUs kartportal lar hvem som helst utforske berggrunnen der de bor. Geologiens dag arrangeres hver høst av Norsk Geologisk Forening og andre aktører over hele landet, og er en gratis, årlig anledning til å møte fagfolk og se geologi i praksis.

For et lengre studium finnes egne bachelorprogrammer i geologi og geofag, blant annet ved Universitetet i Oslo, som dekker temaer som bergartsdannelse, naturressurser og geologiske farer over tre år.

Fem måter å utforske norsk geologi selv

Slik kan du komme i gang med å lære mer om hvordan fjellene rundt deg ble dannet:

• Utforsk berggrunnen der du bor: NGUs kartportal geo.ngu.no er gratis og viser bergarter, løsmasser og geologiske farer i hele Norge.
• Meld deg på et arrangement på Geologiens dag, som holdes hver høst over store deler av landet.
• Besøk et naturhistorisk museum med geologisk utstilling for å se bergarter og fossiler på nært hold.
• Ta et introduksjonskurs i geologi eller geofag ved et universitet, for eksempel bachelorprogrammet i geologi og geografi ved UiO.
• Gå til fjells med et geologisk blikk: Galdhøpiggen og Jotunheimen består av bergarter fra den kaledonske fjellkjeden, formet av kollisjonen mellom Baltica og Laurentia for hundrevis av millioner år siden.

Hvor fort beveger platene seg?

Platene som bygger fjellkjeder beveger seg med en hastighet på noen centimeter i året, ifølge Store norske leksikon. Over millioner av år blir denne ørsmå bevegelsen til kreftene som bygger fjellkjeder som Himalaya, der India fortsatt kolliderer med og delvis skyves inn under Eurasia.

Hvem har nytte av å kjenne den kaledonske fjellkjeden?

Kunnskapen er særlig relevant for de som skal bygge, grave eller planlegge i norsk grunn, siden bergartene og løsmassene varierer sterkt fra sted til sted og påvirker alt fra stabilitet til grunnvannsnivå (NGUs kartportal).

Den er også nyttig for turgåere som ferdes i fjellet, siden landskapet i for eksempel Jotunheimen og Lofoten er formet av både den kaledonske fjellkjeden og senere isbreer (Store norske leksikon).

Hva forskningen fortsatt undersøker

Norges berggrunn er ikke fullstendig kartlagt. NGU driver løpende geologisk kartlegging av landet, og nye data om blant annet skredfare, kvikkleire og grunnforhold legges kontinuerlig til de offentlige kartene.

Fjellkjeden lever videre i landskapet

Norges fjell er resultatet av to store hendelser hundrevis av millioner år fra hverandre: kollisjonen som bygde den kaledonske fjellkjeden for mellom 500 og 400 millioner år siden, og hevningen og isbreerosjonen som i tertiær og kvartær tid formet landskapet vi ser i dag (Store norske leksikon). Samme grunnleggende prosess – plater som kolliderer over millioner av år – bygger fortsatt Himalaya og andre aktive fjellkjeder i dag.

Den som vil forstå landskapet man bor i eller ferdes i, kan gå videre til NGUs egne kart eller Geologiens dag for å utforske geologien i praksis.