Flerspråklighet og hjernen — hvilken effekt har flere språk

Flerspråklighet endrer hvordan hjernen tenker

Hvis du vokste opp flerspråklig, er hjernen din fysisk annerledes enn hvis du vokste opp med kun ett språk. Det er ikke bedre eller verre — det er annerledes. Og forskningen som har kommet de siste 15 årene viser at disse forskjellene kan ha betydning for hvordan du lærer, husker, og problemløser hele livet ditt.

Flerspråklige barn har et større arbeidsminne — de kan holde mer informasjon i hodet samtidig. De er bedre til å bytte oppmerksomhet fra en oppgave til en annen. De er bedre til å ignorere irrelevant informasjon og fokusere på det som er viktig. De skårer høyere på test av eksekutive funksjoner.

Men — og dette er viktig — disse fordelene kommer med kostnad. Flerspråklige barn har ofte mindre ordforråd i hvert enkelt språk enn enespråklige barn. De blir gjerne introdusert for nye ord langsommere. For foreldre kan det virke som barnet ditt er «baketter» når det egentlig bare er fordelt over flere språk.

Hjernens tilpasning — anatomi av flerspråklighet

MRI-skanninger viser at flerspråklige mennesker har større grå stoff i områdene av hjernen som håndterer språk og eksekutiv kontroll. Det er som at å snakke flere språk bygger opp muskulaturen i disse områdene. Samtidig ser du endringer i hvordan områdene kommuniserer med hverandre.

"Flerspråklighet er som mental treningsapparat. Du bruker flere hjerneceller, etablerer flere forbindelser, og blir kognitiv mer fleksibel."

Tall og trender

Norge blir mer flerspråklig på grunn av immigrasjon og globalisering. Samtidig øker foreldres bevissthet om fordelene av flerspråklighet.

Praktisk oppvekst — hvordan man oppdrar flerspråklige barn

Den enkleste modellen kalles «One Parent, One Language» (OPOL) — hver forelder snakker sitt eget språk med barnet. En forelder snakker norsk, en snakker engelsk (eller et annet språk). Barnet lærer naturlig å skille mellom dem.

En annen tilnærming er «One Community, One Language» (OCOL) — barnet får ett språk hjemme og ett språk i samfunn/skolen. Eller «Minority Language at Home» (MLH) — familien snakker det ikke-norske språket hjemme, og barnet lærer norsk fra jevnaldrende og skole.

Nøkkelen er konsistens. Hjerner er veldig gode til å lære systemer, men systemet må være stabilt. Hvis foreldrene bytter mellom språk vilkårlig, blir det mer forvirrende.

Hva flerspråklighet gir barnet ditt — kognitivt og sosialt

Kognitiv forskning viser at flerspråklige barn har bedre «cognitive flexibility» — de er bedre til å tenke på nye måter, løse problemer fra flere vinkler, og tilpasse seg nye situasjoner. Dette er noe som holder seg hele livet.

Sosialt og kulturelt får barnet tilgang til to (eller flere) verdener. Det oppvokser med to identiteter, to kulturell bakgrunner, og muligheten til å kommunisere med større deler av verden. For globalisert verden er dette uendelig verdifullt.

Det er også mindre risiko for kognitiv tilbakegang når du blir eldre. Flerspråklige mennesker får demensia og kognitiv nedsettelse senere enn enespråklige mennesker — det er en av de sterkeste funnene innenfor alderings-nevrologi.

Kritikken — og de legitime bekymringene

Noen foreldre frykter at flerspråklighet vil forsinke barnet sitt språk-utvikling, eller at barnet blir forvirret. Forskning viser at dette ikke er sant for velstrukturert flerspråklig oppvekst — men hvis språkene blir blandet vilkårlig, kan det virke forsinket.

En annen bekymring er at barnet blir «stigmatisert» for å snakke et minoritets-språk. I en verden hvor norsk dominerer, kan det føles dumt å snakke et annet språk med foreldrene på skolen. Her er foreldrenes rolle viktig — å gjøre barnet stolt av sitt språk og kultur.

En tredje bekymring: hvis barnet aldri lærer båe språk perfekt, blir det flytende i begge, men ikke «mutterspråker» i noen av dem. Men forskning viser at dette sjelden er problemet i praksis — mest går barnet ditt kommer språklig ut av det flott.