Hvorfor lager fly så mye lyd? Fra propell til jet

Når flyet blir — en vitenskap

Når et moderne fly tar av, kan lyden nå 140-160 desilbel — som en motorsag i full gang eller en rockekonsert tett på. Det er ENORMT. Men hvorfor lager fly så mye lyd, og hvordan har dette endret seg gjennom luftfartens historie?

Svaret ligger i motorene. En propellmotor fra 1930-tallet laget irriterende, stabil brøling. En moderne jetmotor lager et røv-dødeligt brøl som høres kilometer unna. De bruker hundrevis av ganger mer kraft.

For familier som skal reise med fly eller som er nysgjerrige på teknologi, er det greit å forstå at flylyd ikke er bare irritasjon — det er fysikken som driver verdens største transportmaskin.

Tall og trender

Flylyd er interessant område hvor teknikk møter miljø og støy-regulering.

Propellflyet: Det brølende utgangspunktet

De første flyene på 1900-tallet hadde propellmotorer. Lyden kom fra motoren og fra propellen som skilte luften. Et propellfly fra 1940-tallet laget omkring 80-90 desilbel — som tett trafikk på motorvei.

Det var ikke artig å være passasjer, men menneskene sto det. De måtte skrike for å høre hverandre, men de sto det.

Propeller-designet var også en lydkilde. Det breide bladet som skar gjennom luften, skapte turbulens og det karakteristiske 'chu-chu-chu'-lyden som noen syntes var musikalsk.

Jetmotoren: Når alt blir HØYT

I 1952 fløy første passasjerjet (de Havilland Comet) for BOAC. Det var revolusjon — mindre trykk, raskere, mer luksus. Men det skapte et lydproblem som ingen var forberedt på.

En jetmotor suger luft, komprimerer den, fyrer ved benzin, og puster ut hettefant-kjerne. Det er veldig kraftig. En moderne jetmotor drar inn omkring 1,3 millioner kubikkfot luft per sekund — som en gigantisk steintrykk-valse.

Lyden er dels fra selve motoren og dels fra jetstrøm-utslippet. Når hettefant treffes kald luft utenfor, skaper det turbulens og lyd.

Flylyd og miljø: Hvordan løst vi problemet?

På 1970-tallet ble flylyd så stort problem at flere byer innførte grenser. Støyen påvirket helse, søvn og livskvalitet rundt lufthavner.

Løsningen kom fra motorprodusenter. De designet motorer med 'turbofan'-teknologi — som kombinerer jeteffektivitet med mindre lyd. En turbofan har vifte som suger luft, blander den, og deler den. Resultatet: mere luft med mindre ekstrem hastighet, mindre lyd.

I dag er moderne jetfly 50% stille enn samme kraft-fly fra 1970-tallet. En annen løsning er at flyene bruker mindre carburante.

Hva betyr det for deg som flyreisende?

Hvis du sitter på siden når flyet tar av, kommer du til å høre et enormt brøl. Det er en av de kraftigste lydene du noen gang vil høre. Moderne fly har god isolasjon, så inne i kabinen er det ikke særlig høyt.

De fleste lufthavner rundt Oslo, Bergen og Stavanger har støygrenser — fly kan ikke fly på natt og må følge bestemte ruter. Det gjør at mennesker aksepterer flytrafikk.

For barn og familier: ørene tåler flylyd greit. Men hvis du har baby, anbefales det å gi dem noe å tygge på eller drikke for å lindre trykket i ørene.

Stilere fly i fremtiden?

Luftfarten arbeider på stille flyalternativer. Elektriske motorer er ekstremt stille — nærmest lydløs. Et elbil-fly ville være en lydrevolusjonen. Problemet er at batterier ennå ikke har energi nok til store fly over lange distanser.

Hydrogen-motorer oppvarmes også som løsning. NASA bygger prototyper nå. Om 10-15 år kan vi se kommersielle hydrogen-fly som er både renere og stille.

En annen mulighet: flere mennesker kan fly på mindre fly fra mindre lufthavner i stedet for megafly fra gigantiske hubs.

Flylyd er fysikken i arbeid

Neste gang du hører et fly brøle over deg, tenk på all fysikken. Motoren suger inn massiv luft, komprimerer den, fyrer ved tusenvis av grader, puster ut hettefant som lager turbulens.

Teknologien omkring flylyd viser også hvor smart menneskene er — vi løste et problem ved å designe bedre motorer.

"Flylyd er kraft, energi og menneskets evne til å sette ting over grenser."