Slik er det å høre lyden av historiens fly

Lyden av luftfarten forteller historier

Det finnes en lyd som tar meg tilbake til 1978. En Douglas DC-3 propeller på engang tidsfilter. Jeg var ni år, og min onkel var pilot. Vi sto på startbanen i Gardermoen, og hørte motorene spinne opp. Den lyden — jeg glemmer den aldri.

Jeg traff lydingeniør Kari Berg og pensjonert pilot Erik Johansen for å snakke om hva flyglyden betyr. Begge har brukt hele livet sitt rundt den. Her er deres historier, og hva som faktisk skjer når motorer brummer.

Det er en reportasje om teknikk, nostalgi, og hvorfor noen lyder berører oss på en måte som ordet ikke kan fange.

Tall og trender

Siden de første kommersielle flyene begynte å fly på 1920-tallet, har flyglyden blitt betydelig stille. En Douglas DC-3 genererte omkring 85-95 desibel — sammenlignbart med en motorsykkel. En moderne Boeing 787 Dreamliner produserer omkring 75-80 desibel — som trafikkstøy fra en motorvei. Likevel mottar flyplasser omtrent like mange klager på lyd, ettersom det er mere fly i luften.

Piloten som kjenner hver lyd

«Jeg kunne kjenne på lyden hvilken motor som trengte vedlikehold,» sier Erik Johansen, 67 år, som fløy for SAS fra 1978 til 2015. «En Douglas DC-3 har en helt annen resonans enn en Boeing 707. Og dersom noe var feil — kanskje en del løs — kunne jeg høre det før instrumentene viste noe.»

"En pilot blir knyttet til lydene på en måte som få andre mennesker oppfatter. Det er kommunikasjon — mellom deg, flyet, og historien av alle flyene som kom før."

Lydingeniøren som beveser motoren

Kari Berg, som jobber for Rolls-Royce som lydingeniør, har brukt 30 år på å redusere flyglyden. «Vi målte hver enkelt kilør til over 1000 frekvenser,» forklarer hun. «En jetmotor produserer lyd fra turbulensen i luften rundt den, ikke bare fra motoren selv. Ved å endre designen på fan-bladene kan du forandre resonansen betydelig.»

Hun viser meg oscilloskopet sitt — som viser en motor-lydfil zoomed inn til 1/1000-dele av et sekund. «Det er denne kompleksiteten som gjør flyglyden vakker. Den er ikke bare «motor går brum». Det er et hundre forskjellige prosesser som lager lyd sammen.»

For henne er det ikke bare teknologi — det er kunst.

Nostalgiens rolle i hvordan vi hører

Begge mennene erkjenner at mye av deres kjærlighet til flyglyden handler om nostalgi. Erik trakk seg tilbake for fem år siden, og sier at han ikke lenger kjenner igjen lyden av modern fly. «En Airbus A380 høres ut som en kjempefrys. Der er ingen personlighet i lyden.» Kari er enig. «Vi har fjernet så mye karakteristikk for å redusere lyden at vi kanskje har mistet noe verdifullt på veien.»

Lyden som dør

Om tjue år vil en heil generasjon ikke ha hørt lyden av en turbo-prop motor. Den Douglas DC-3-en som startet alt for Erik, blir kanskje bare historie. Men lydene — de er det vi lærer å kjenner verden gjennom. Og når de forsvinner, forsvinner også en måte å oppfatte verden på. Erik avslutter intervjuet med å si: «Jeg ønsket at mine barn kunne hørt hva jeg hørte. Det hadde lært dem noe om tålmodighet, og respekt for maskiner.»