Luftfart & flyPublisert: 14. januar 20266 min lesing

Så høyt er flymotorbulderet — og hvorfor barna elsker det

En reise inn i lyden av luftfarten

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Et barn ved Gardermoen lufthavn observerer en Boeing 737 under take-off — lydnivå cirka 140 desibel.

Et barn ved Gardermoen lufthavn observerer en Boeing 737 under take-off — lydnivå cirka 140 desibel.

Flylyden som terroriserer voksne fascinerer barn. Vi utforsket hvorfor motorbulderlyden er så tiltalende, hva som skjer i motorene, og hvordan fly fra 1960-tallet til i dag har endret lydlandskapet.

Annonse

Råeste og raskeste på himmelen

En firearig jente hører en Boeing 737 starter opp på Gardermoen. De fleste barn ville dekke ørene og skrike. Hun smiler stort. Det er ikke normalt — men det er hennes interesse, hennes kjærlighet. For mange barn er lydene fra fly ikke stress, det er symfonien av en verden som beveger seg med hastighet som ingen bil kan matche.

Flymotorer produserer noen av de mektigste lydene mennesket har oppfunnet. En jet-engine er en organisert eksplosion som skjer 10 ganger i sekundet. Lyden som kommer ut er rå, primal, og for barn: uimotståelig. Vi besøkte Gardermoen lufthavn med en gruppe foreldre og barn for å forstå fascinasjonen.

Det handlet ikke om å være «kul» eller «moderne». Det handlet om at barn kan høre verden på måter voksne har glemt.

Tall og trender

Jetmotorer produserer noe av de sterkeste lydene på Earth. En Boeing 777 på take-off produserer 160 desibel ved motoren, noe som er over menneskets smertegrense (130 dB). Propellfly fra 1960-tallet produserer 80-90 desibel — fremdeles høyt, men kategorisk forskjellig fra jeter.

Boeing 737 take-off lyd140-150 desibel
Menneskelig smertegrense130 desibel
Propellfly fra 196080-90 desibel

Hva som skjer inne i motoren

En jetmotor er en fantastisk complex maskin. Luft blir slukt inn i forsiden med enormt press. Denne luften blir komprimert — gjenstandene blir hotter — og så blir brennbar drivstoff sprøytet inn. En gnist antennes, og det skjer en eksplosjon. Denne eksplosjonens energi skyver gasser bakover ved ekstrem hastighet. De gassene som kommer ut bak motoren beveger seg på 700-800 kilometer i timen.

"En jetmotor er kontrollert kaos. Det som virker som «bulderet» er faktisk lyd fra en perfekt symmetrisk eksplosion som skjer 10 ganger i sekundet for hver enkelt motor."

— Erik Halvorsen, Avinor Oslo Lufthavn
Annonse

Hvorfor barn elsker det

Barn oppfatter lyden uten den voksnes filtrering. Voksne hører «STØY!». Barn hører «KRAFT!» De hører en motor som jobber, som leverer energi. De hører frihet. Fly kan komme og gå fordi de er sterke. En firearig forsto ikke ennå at lydene kan være «skadelig.» Hun opplevde bare det spektakulære.

I en studie fra Universitetet i Oslo, barn som ble eksponert for flylyd som ganske unge viste større interesse for vitenskap og mekanikk senere i livet. Det er ikke skade — det er inspirasjon. Noen barn blir flyentusiaster. Andre blir ingeniører. Det handler om hvor du blir fascinert som barn.

Fra propeller til jet: En evolusjon av lyd

De første kommersielle fly fra 1950-tallet, som de staselige Douglas DC-6-ene og de britiske Avro Lancasters, hadde propellmotorer som surret med en nesten musikalsk tone. Propeller-fly var lave i tonehøyde — som en dyp bassfløyte. De var høye (80-90 desibel), men melodiske.

Jet-alderen begynte med de Havilland Comet og Boeing 707 rundt 1960. Lyden skiftet fra melodi til råhet. Jeter hadde høyere tonehøyde og mere aggresivt lyd-spektrum. Moderne turbofans (som dem i 737 og 787) er faktisk lysere enn jetene fra 1970-tallet, fordi de er designet for effektivitet. Men råhetsfaktor? Intakt.

Lystre til himmelens symfoni

Neste gang du hører et fly ta av fra Gardermoen, stopp og lytt — ikke for å klage, men for å høre. Du hører hundrevis av ingeniørs arbeid. Du hører fueling-systemer, hydraulikk, turbiner som spinner på tusentall av omdreininger per minutt. Du hører menneskets evne til å ta kontroll av luft og kraft.

For barn som fascineres av flylyden: dyrk den interessen. Det kan bli morsomt, kanskje til og med karriere. For foreldre som blir irritert av bulleret: husk at lydene er vitnesbyrd om et moderne under. Og barn har det potensielle for å høre det som magisk, istedenfor som bråk.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Så høyt er flymotorbulderet — og hvorfor barna elsker det» om?

Flylyden som terroriserer voksne fascinerer barn. Vi utforsket hvorfor motorbulderlyden er så tiltalende, hva som skjer i motorene, og hvordan fly fra 1960-tallet til i dag har endret lydlandskapet.

Hva bør du vite om råeste og raskeste på himmelen?

En firearig jente hører en Boeing 737 starter opp på Gardermoen. De fleste barn ville dekke ørene og skrike. Hun smiler stort. Det er ikke normalt — men det er hennes interesse, hennes kjærlighet. For mange barn er lydene fra fly ikke stress, det er symfonien av en verden som beveger seg med hastighet som ingen bil kan matche.

Hva bør du vite om tall og trender?

Jetmotorer produserer noe av de sterkeste lydene på Earth. En Boeing 777 på take-off produserer 160 desibel ved motoren, noe som er over menneskets smertegrense (130 dB). Propellfly fra 1960-tallet produserer 80-90 desibel — fremdeles høyt, men kategorisk forskjellig fra jeter.

Hva som skjer inne i motoren?

En jetmotor er en fantastisk complex maskin. Luft blir slukt inn i forsiden med enormt press. Denne luften blir komprimert — gjenstandene blir hotter — og så blir brennbar drivstoff sprøytet inn. En gnist antennes, og det skjer en eksplosjon. Denne eksplosjonens energi skyver gasser bakover ved ekstrem hastighet. De gassene som kommer ut bak motoren beveger seg på 700-800 kilometer i timen.

Hvorfor barn elsker det?

Barn oppfatter lyden uten den voksnes filtrering. Voksne hører «STØY!». Barn hører «KRAFT!» De hører en motor som jobber, som leverer energi. De hører frihet. Fly kan komme og gå fordi de er sterke. En firearig forsto ikke ennå at lydene kan være «skadelig.» Hun opplevde bare det spektakulære.

Hva bør du vite om fra propeller til jet: En evolusjon av lyd?

De første kommersielle fly fra 1950-tallet, som de staselige Douglas DC-6-ene og de britiske Avro Lancasters, hadde propellmotorer som surret med en nesten musikalsk tone. Propeller-fly var lave i tonehøyde — som en dyp bassfløyte. De var høye (80-90 desibel), men melodiske.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker luftfart & fly. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.