Lyden av fly — propeller og jetmotorer sett fra Norge

Når flyene skaper sin egen musikk

Du hører det før du ser det. En lav knitter som begynner som et dempet knask og blir til et høyt knatring — og så kommer propellflyet. Eller: et høyt, gjennomsyrende ulye som øker i intensitet, og så fiser en jetmotor forbi, så høyt at du må holde på ørene. To helt forskjellige lyder. To helt forskjellige erfaringer. Og for noen mennesker er det nettopp disse lydene — ikke bildene — som definerer luftfarten.

I Norge hører vi begge deler. Vi hører propellfly på små flyplasser som Svalbard, Bodø og Sogn. Vi hører jetmotorer på Oslo, Bergen og Stavanger. Og hver lyd forteller en historie om teknologi, aviasjon, og hvordan mennesket har lært å fly.

Propellfly — det gamle stemmene

Propellfly skaper lyd gjennom en annen mekanisme enn jetfly. En propell — som er i virkeligheten en flyvinge som snurrer veldig fort — kuler luft bakover for å dra flyet framover. Når propellen snurrer omkring 1200 ganger per minutt, skaper den en serie med små sjokk i luften. Hver gang bladene passerer gjennom samme punkt, oppstår det en lydbølge. Jo raskere propellen snurrer, jo høyere tonehøyden.

Resultatet er det karakteristiske knatringen som propellfly er kjent for. Det er ikke uangenlig — mange mennesker, særlig de som er oppvokst ved flyplasser med propellfly, ser på det som hjemmekoselig. Det er en lyd som forteller at et mindre, dristig fly er på vei; at mennesker fra små samfunn skal til og fra; at verden ikke bare består av jetfly og store by-lufthavner.

Jetmotorer — de moderne lystskaperne

En jetmotor skaper lyd helt annerledes. I en jetmotor komprimeres luft, blandes med drivstoff, og tennes. Eksplosjonen som oppstår skjer tusenvis av ganger per sekund, og resultatet er et kraftig strøm av varme gass som skyttes bakover fra motoren. Det skaper en lyd som mennesker fra før-jetlydsiden sammenlignet med en torden — høyt, penetrerende, og nærmest skremmende.

Jetmotoren produserer typisk 80–120 desibel — så høyt at det kan skade hørselen hvis du er for nærme. En propellmotor produserer typisk 65–80 desibel — høyt, men ikke så ødeleggende. For passasjerer som sitter inne i flyet er jetmotoren faktisk mindre hørbar (fordi motoren sitter langt bak), men for mennesker på bakken er det den mest hørebare motoren som finnes.

Norges flytyper og deres karakteristiske lyder

I Norge flyr vi hovedsakelig med Boeing 737 og Airbus A320 — begge jetfly. Men på små flyplasser som Svalbard, Bodø og Sogn flyr vi med De Havilland Twin Otter, et propellfly som er ikonisk for Nord-Norge. Hvis du er i Longyearbyen, eller hvis du er på en av de små øyene i Nordland, er det propellflyets knatring du hører når verden utenfor kommer til deg.

Noen ganger hører man også sjeldne gjester — helikoptere med doble motorer, som skaper en helt unik lyd. Eller små privatfly med enkelt-motor, som lager et høyt hvining. Men dominatoren er propellen og jeten — og i Norge, hvor vi har både store og små flyplasser, hører vi både.

Tall som forteller om norsk luftfart

Over 56 millioner mennesker reiser med fly i Norge hvert år — og de aller fleste hører lyder fra jetfly. Boeing 737 og Airbus A320 — som tilsammen brukes av SAS, Norwegian, og Widerøe — produserer typisk 85–100 desibel på bakken. En propell-De Havilland Twin Otter produserer omkring 75 desibel. Svalbard Airport har omkring 600 000 passasjerer årlig, så hvis du bor der, hører du mange propellfly.

En verden av lyder over hodet vårt

Flylyden er en del av Norges lydlandskap. I store byer handler det om jetmotorer og deres høye, penetrerende ulye. I små samfunn handler det om propellfly og deres kjære, familiære knatring. For noen mennesker er disse lydene irritasjon — de betyr søvnforstyrrelser og stress. For andre er det musikk — tegn på forbindelse, på muligheter, på den delen av verden som kan nås kun ved å fly.

I årene som kommer, vil luftfarten endres. Elektriske motorer er på vei. Hydrogenbrensel blir testet. Og lydene vil endre seg — kanskje til noe helt stille, eller til noe nytt som vi ennå ikke kan forestille oss. Men til den dag kommer, har propellene sin knatring og jetene sitt ulye — og de er blitt lydene som definerer Norges forbindelse til verden.

"Når jeg hører en Twin Otter-propell, vet jeg at noen skal på eventyr. Det er en lyd som forteller at verden er større enn nærsamfunnet. Det er en lyd av mulighet."