Slik høres flymotor ut: fra propeller til jetmotor

Lyden på startbanen

Det finnes få opplevelser som er så umiskjennelig som lyden av et fly som tar av. Om du står nær rullebanen på en større lufthavn, møter du en kraftig lyd som vibrerer gjennom kroppen. Denne lyden er en kompleks blanding av mekaniske vibrasjoner og luftstrømmer gjennom motoren. Fra propellflyets karakteristiske surring til jetmotorens dypere brøl, forteller hver lyd en historie om hvordan flyet beveger seg gjennom luften.

Når du lytter til disse lydene, oppfatter du et spekter av frekvenser som gjør at hver motortype blir unik. En småfly med pistonmotor fremkaller en helt annen resonans enn et stort passasjerfly med turbofan-motorer. Forskjellen ligger ikke bare i lydstyrken, målt i desibel, men i de ulike tonene som blandes sammen. For luftfartsentusiaster som bruker tid ved rullebaner, er denne lyden like ikonisk som signaturen til en kunstner.

Denne guiden tar deg gjennom lydenes verden — fra hvordan propellfly skaper sine karakteristiske frekvenser, til fysikken bak jetmotoren. Du vil lære hva som skaper lyden, hvorfor forskjellige motorer høres ulike ut, og hvilke løsninger flyprodusenter har funnet for å gjøre moderne fly stilere. Midt i artikkelen finner du konkrete tips om hvor du kan oppleve disse lydene selv.

Propellflyenes karakteristiske surring

Propellflyenes lyd er noe helt spesielt. Hvis du har hørt et småfly på vei inn for landing, kjenner du den karakteristiske duren som kan høres lenge før flyet er synlig. Dette er lyden av en pistonmotor som driver propellbladene rundt. Propellbladene kutter gjennom luften og skaper trykkbølger som oppfattes som et typisk surrende lydsignal. En del av lyden kommer også fra selve motorblokken som vibrerer.

For planespottere og lydentusiaster blir denne forutsigbarheten del av sjarmen. Du kan høre når piloten endrer motorkraft ved at tonehøyden skifter. For mange er denne lyden varmere og mer organisk sammenlignet med moderne jetfly — og det er nettopp grunnen til at klassisk flyving fortsatt fascinerer mange entusiaster.

Hvordan pistonmotoren skaper lyden

For å forstå propellflyenes lyd, må man se på motorens oppbygning. En typisk pistonmotor i et småfly har flere sylindre der det skjer forbrenning. Brennstoff antennes i sylinderen, og eksplosjonen driver et stempel nedover som dreier veivakselen, som igjen driver propellen. Hver forbrenning sender ut trykkbølger som oppfattes som lyd.

Den pulserende lyden kommer av at sylindrene ikke fyres av samtidig. Dertil kommer resonanser fra flykroppen og vibrasjonene som overføres fra motoren til selve flystrukturen. Resultatet er den rytmiske, dunkende lyden som er typisk for mange propellfly.

Turbopropen — hybrid av to motorverdener

Turboprop-motorer brukes på enkelte passasjerfly. Ifølge Store norske leksikon kan slike motorer avgjøre svært mye støy. Lyden er annerledes enn både pistonmotorer og jetmotorer, med en kombinasjon av turbinens høyfrekvente surren og propellens lavere rotasjonslyd.

Jetmotorenes ankomst — en revolusjon

Jetmotorens historie begynte for alvor under andre verdenskrig. Messerschmitt Me 262 var verdens første jetfly som ble tatt i bruk, og det fløy første gang med jetmotorer 18. juli 1942 ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon ble den første operative enheten utrustet i oktober 1944. Ifølge Store norske leksikon ble Me 262 blant annet brukt av eliteenheten Jagdverband 44, som ble opprettet av generalløytnant Adolf Galland i februar 1945. Ifølge Store norske leksikon ble over 1400 eksemplarer produsert frem til krigens slutt.

Etter krigen spredte jetteknologien seg til kommersielle passasjerfly. Boeing 707 var det første større amerikanske jetpassasjerflyet; det fløy første gang i 1954 og ble tatt i bruk på transatlantiske ruter fra 1958. Senere kom Boeing 747, som fløy første gang i 1969 og regnes som verdens første widebody passasjerfly. Boeing 787 Dreamliner fløy første gang 15. desember 2009 og ble tatt i bruk fra 2011. På supersonisk side fløy Concorde første gang i 1969 og var i kommersiell bruk fra 1976 til 2003. Ifølge Store norske leksikon hadde flyet fire Rolls-Royce SNECMA Olympus turbojetmotorer med etterbrennere og en marsjfart på 2179 kilometer i timen (mach 2,04). Concorde hadde høyt støynivå, noe som skapte problemer for tillatelse til bruk av flyplasser.

Inne i jetmotoren — hvor lyden blir til

En jetmotor suger inn luft, komprimerer den og bruker forbrenning til å drive turbiner som gir skyvekraft. Lyden oppstår fra luftinntak, kompressorer, brennkammer og utstrømning av gasser. Sammen skaper dette det karakteristiske brølet.

Lydnivåer som bør ligge i ørene dine

Desibel er en logaritmisk målenhet for lydtrykk med symbolet dB. Ifølge Store norske leksikon oppfattes en økning på 10 dB som dobbelt så sterk lyd, mens 20 dB betyr at lydeffekten er 100 ganger større. Ifølge Store norske leksikon ligger ørets smertegrense ved cirka 130 dB, og 85 dB er øvre grense for eksponering over en åtte timers arbeidsdag. Lille norske leksikon oppgir at lyden fra en flymotor kan være over 130 dB.

Supersoniske fly og sjokkbølgenes kraft

Supersoniske fly flyr raskere enn lydhastigheten. Ifølge Store norske leksikon hadde Concorde en marsjfart på 2179 kilometer i timen (mach 2,04), var utstyrt med fire Rolls-Royce SNECMA Olympus turbojetmotorer med etterbrennere, og var i kommersiell bruk fra 1976 til 2003.

Når et fly nærmer seg lydhastigheten, komprimeres luften foran flyet. Ifølge Store norske leksikon oppdaget man i begynnelsen av 1950-årene at vanlig motorkraft ikke var tilstrekkelig til å overvinne den transoniske luftmotstanden, fordi opphopet luft ikke blir skjøvet til side fort nok. Jagerflyet F-16 har en toppfart på mach 2,05 (2400 kilometer i timen), ifølge Store norske leksikon.

Cockpit kontra kabin — hvor høres du hva?

Lyden inne i et fly varierer avhengig av hvor du sitter. I cockpiten er piloten nærmere motorene, mens passasjerer i kabinen har større avstand og tykkere skrog mellom seg og støykilden. Moderne fly bruker materialer og konstruksjoner som demper støy.

Ifølge Store norske leksikon har Boeing 787 Dreamliner kabintrykk som tilsvarer lavere høyde enn vanlig, høyere luftfuktighet og LED-belysning for å øke passasjerkomforten.

Moderne løsninger for lydisolering og komfort

Flyprodusenter arbeider kontinuerlig med å redusere støy både utenfor og inne i flyene. Ifølge Store norske leksikon har Boeing 787 Dreamliner spesialkonstruerte motorgondoler som demper støyen fra motorene under flyvning, og omlag 50 prosent av flyet består av komposittmaterialer.

Aktiv støydemping er en annen teknikk. Ifølge Store norske leksikon går prinsippet ut på å registrere støy med mikrofoner og generere lydbølger i motfase via høyttalere. I praksis oppnår man sjelden fullstendig utsletting. Ifølge Store norske leksikon ble teknikken blant annet brukt i passasjerflyet Saab 340 for å dempe støy fra turboprop-motorene. Aktive hørselsvern og støydempende hodetelefoner bruker samme prinsipp.

Ved lufthavner og på rullebaner kan støynivået være høyt, og hørselbeskyttelse er nødvendig ved lengre eksponering.

Miljøet rundt lufthavner — når flylyden blir forurensning

For mennesker som bor nær større lufthavner, kan flylyd være en plagsom form for forurensning. Høye lydnivåer over lengre tid kan gi hørselsskader.

Det finnes regler for å begrense støy. Ifølge Lille norske leksikon er det grenser for hvor mye støy det kan være i nærheten av der folk bor, og for høy lyd kan det kreves støyskjermer eller andre tiltak.

Fremtiden — stille fly og nye motorteknologier

Flyindustrien jobber med å gjøre fly stadig mer drivstoffeffektive og stilere. Ifølge Store norske leksikon bruker Boeing 787 Dreamliner blant annet elektriske kompressorer og pumper istedenfor hydrauliske og pneumatiske, og mer drivstofføkonomiske motorer. Spesialkonstruerte motorgondoler demper støyen fra motorene.

På supersonisk side var ramjetmotorer, også i kombinasjon med turbojetmotorer, ifølge Store norske leksikon i søkelyset som mulig drivkilde for en ny generasjon supersoniske passasjerfly i midten av 1990-årene. Slike teknologier kan på sikt endre både hastighet og lydprofil for nye flytyper.

Framskritt i støydemping

Flyprodusenter har gjennom flere tiår arbeidet for å redusere støy fra motorene og i kabinen. Moderne flytyper bruker mer drivstoffeffektive motorer, komposittmaterialer og spesialkonstruerte motorgondoler som demper lyden.

Hvor kan du høre på flymotor-lyder selv?

For luftfartsentusiaster som vil oppleve flylydene direkte, finnes det flere alternativer. Å finne gode steder krever litt planlegging, men det lønner seg.

• Store lufthavner: Mange har observasjonsområder der du kan se og høre både propellfly og jetfly under avgang og landing.
• Luftfartsmuseer: Her finnes ofte historiske fly du kan studere på nært hold, og noen museer arrangerer demonstrasjoner.
• Nettbaserte opptak: Det finnes mange videoer og lydopptak av ulike flymotortyper på nettet.
• Flysimulatorer: Enkelte simulatorprogrammer inkluderer realistiske motorlydpakker fra både cockpit- og kabinperspektiv.
• Flyklubber og flyskoler: En prøveflyvning i et småfly gir en helt annen opplevelse av lyden fra innsiden.

Neste steg — begynn å lytte som en entusiast

Hvis du vil utforske flymotorlyder videre, finnes det flere måter å komme i gang. Besøk en større lufthavn på en dag med mye trafikk — gjerne tidlig morgen eller ettermiddag. Med tiden lærer du å skille en turboprop fra en jetmotor bare ved lyden.

Du kan også begynne å dokumentere og samle på opptak. Moderne smarttelefoner har greie mikrofoner, men dedikert utstyr gir høyere kvalitet. Nettsamfunn om planespotting deler ofte tips om gode steder og tidspunkter. En introduksjonsflyvning eller flyskoletime i et småfly gir en helt annen forståelse av lyden fra innsiden.