Folkehøyskole i Norge: Alt du trenger å vite

Hva er en folkehøyskole?

Folkehøyskolen er en norsk og nordisk utdanningsinstitusjon med røtter tilbake til 1800-tallets folkeopplysningstanke. Det er en internatskole der elevene bor, spiser og lever sammen gjennom et skoleår (vanligvis august til mai, ca. 9 måneder). Det finnes ingen karakterer, ingen eksamen og ingen opptakskrav – alle som er ferdig med grunnskolen kan søke.

Hensikten er ikke å gi formell kompetanse, men å fremme dannelse, personlig utvikling, fellesskapsfølelse og livsmestring. Undervisningen tar utgangspunkt i dialog og felles læring, ikke forelesninger og prøver. Elevene er typisk 17–25 år, men det er ingen øvre aldersgrense, og mange voksne tar et folkehøyskoleår som et pause fra arbeidslivet.

Linjer og faglige tilbud

Norske folkehøyskoler tilbyr et enormt mangfold av linjer. Fra utendørsliv og friluftsliv til musikk, drama, film, fotografi, design, sport, dans, internasjonal humanitær innsats og mye mer. Mange skoler har linjer knyttet til kristen tro og verdier, mens andre er verdinøytrale. Noen populære kategorier er: kreative fag (musikk, kunst, film), uteliv og sport, sosiale og humanitære fag, og reise- og opplevelseslinjer.

Linjens innhold bestemmer i stor grad skolehverdagen. I tillegg til linjens fag har alle elever et felles grunnlag av valgfrie kurs, felles aktiviteter og fellesarrangementer. Internatlivet er en stor del av opplevelsen – mange elever beskriver vennskapet fra folkehøyskolen som noe av det viktigste de tar med seg.

• Friluftsliv, klatring, kajakkpadling og naturguide
• Musikk, band, musikalproduksjon og lydteknikk
• Film, foto, TV-produksjon og medier
• Drama, teater og scenisk dans
• Internasjonal humanitær innsats og globale studier
• Idrett, coaching og treningslære
• Design, keramikk og visuelle kunstfag

Hva koster folkehøyskole?

Folkehøyskolen er ikke gratis, men den er delvis finansiert av staten gjennom tilskudd. Skolepengene (inkludert kost og losji) varierer mellom 75 000 og 130 000 kroner per skoleår, avhengig av skole og linje. I tillegg kan det komme utgifter til utstyr, turer og ekskursjoner som ikke er inkludert i skolepengene.

Den gode nyheten er at Lånekassen gir støtte til folkehøyskoleelever. Støtten består av et grunnstipend og eventuelt lån. Du kan også søke om bostipend og tilleggsstipend fra Lånekassen. De aller fleste elever finansierer store deler av oppholdet gjennom Lånekassen-støtte.

Lånekassen-støtte til folkehøyskoleelever

Elever ved godkjente folkehøyskoler kan søke støtte fra Lånekassen. Støtten gis i form av grunnstipend (ikke-tilbakebetalingspliktig) og lån (tilbakebetalingspliktig). Grunnstipend gis automatisk til elever under 19 år, og stipendet er avhengig av foreldrenes inntekt for unge elever.

For elever over 19 år er grunnstipendets størrelse avhengig av egne inntekter og formue. Bostipend kan innvilges dersom du bor borte fra foreldrenes hjem. Totalt kan du motta opptil rundt 28 000 kroner per måned i kombinasjon av stipend og lån – nok til å dekke skolepenger og litt til for de fleste. Søknadsfristen er normalt 15. november for høstsemester og 15. mars for vår/helårselever.

"Folkehøyskolen er det nærmeste du kommer et år hvor du virkelig kan finne ut hvem du er – uten eksamensstress og karrierepress."

Fordeler med et folkehøyskoleår

Et folkehøyskoleår kan gi deg verdifull kompetanse og erfaringer som ikke reflekteres i karakterer. Rekrutterere og universiteter ser positivt på søkere som har tatt et folkehøyskoleår – det viser selvstendighet, initiativ og evne til å omstille seg. Mange studenter opplever at de er mer modne og målrettede i høyere utdanning etter et folkehøyskoleår.

Folkehøyskolen gir deg også et utvidet nettverk. Du møter unge mennesker fra hele landet og ulike bakgrunner. Livsmestring, konfliktløsning og samarbeid er ferdigheter du praktiserer daglig i internatlivet. For mange er det også en arena for å oppdage nye interesser og talenter.

Populære folkehøyskoler i Norge

Det er rundt 85 folkehøyskoler i Norge, spredt over hele landet. Noen av de mest kjente er Nansenskolen (Lillehammer), Sygna folkehøyskole (indre Sogn), Elverum folkehøyskole, Hustad folkehøyskole på Nordmøre og Rønningen folkehøyskole ved Oslo. I tillegg finnes det en rekke kristne folkehøyskoler knyttet til frikirkelge organisasjoner.

Søknader leveres direkte til de enkelte skolene via folkehoyskole.no. De fleste skoler har søknadsskjema på sine nettsider, og opptaket skjer etter førstemann til mølla-prinsippet kombinert med skolens egne prioriteringer. Søk tidlig – populære linjer ved populære skoler er ofte fullt besatt allerede i januar for neste skoleår.

Er folkehøyskole noe for deg?

Folkehøyskolen passer ikke for alle. Dersom du er klar for et strukturert og målrettet studieløp, kan et folkehøyskoleår oppleves som en omvei. Men for deg som trenger tid til å finne retning, vil oppleve et fellesskap, utvikle deg personlig eller prøve noe helt nytt – kan folkehøyskolen være akkurat det du trenger.

Et praktisk råd: besøk skoler på åpne dager, les erfaringsrapporter fra tidligere elever, og snakk med noen som har gått der. Et folkehøyskoleår er en investering i deg selv – og for mange er det et av de mest formende årene i livet.