Lånekassen og studiefinansiering — komplett guide 2026

Hva er Lånekassen?

Statens lånekasse for utdanning — kjent som Lånekassen — er den norske statens finansieringsordning for studenter. Formålet er å sikre at alle, uavhengig av bakgrunn og økonomi, skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Lånekassen tildeler en kombinasjon av stipend og lån, og er finansiert over statsbudsjettet.

Hvert studieår støtter Lånekassen rundt 300 000 studenter. Støtten er som regel delt inn i en grunnstøtte og eventuelle tilleggsstipend. Mesteparten av støtten gis som lån, men deler av lånet konverteres til stipend dersom du fullfører og består eksamen. Det er dette som kalles konverteringsordningen — og den er svært viktig å forstå.

I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over alt du trenger å vite om Lånekassen: søknadsprosessen, støttebeløp, konvertering, tilbakebetaling og spesielle ordninger for blant annet utenlandsstudier og funksjonshemmede studenter.

Hvor mye kan du få?

For studieåret 2024–2025 er den maksimale månedlige støtten fra Lånekassen på om lag 13 600 kroner for heltidsstudenter over 19 år som bor utenfor foreldrehjemmet. Beløpet justeres hvert år i tråd med prisvekst. Støtten utbetales for 10 måneder per studieår (august–mai).

Grunnstøtten er delt i to komponenter: et basislån og et basisstipend. For studenter i Norge er basislånet det dominerende elementet, mens stipendet utgjør en relativt liten andel ved oppstart. Det er imidlertid konverteringsordningen som gjør at stipendandelen øker betydelig dersom du gjennomfører studiet som planlagt.

Konverteringsordningen — slik blir lån til stipend

Konverteringsordningen er kanskje det viktigste elementet i Lånekassens støttestruktur. Enkelt forklart: Dersom du fullfører og består normert studiepoeng (30 studiepoeng per semester for heltidsstudenter), konverteres deler av lånet ditt til stipend som du ikke trenger å betale tilbake.

Konkret betyr dette at for hvert studiepoeng du består, konverteres en andel av lånet til stipend. Tar du eksamen til riktig tid og fullfører hele graden, vil den samlede stipendandelen utgjøre opp mot 40 prosent av den totale støtten du har mottatt. Stryker du eller trekker deg fra eksamen, beholder du lånet — men stipendet tilbakeføres.

Dette skaper et sterkt insentiv for å fullføre studiene i normalprogresjonen, noe som er et uttalt politisk mål for ordningen.

• Fulle 30 studiepoeng per semester = full konvertering for det semesteret
• Delvis gjennomføring = proporsjonal konvertering
• Ikke bestått: konvertering bortfaller for de aktuelle emnene
• Sykdom eller permisjon kan gi rett til utsatt frist
• Konvertering beregnes automatisk etter at karakterer er registrert

Inntektsgrenser og deltidsjobb

Du kan jobbe ved siden av studiene og motta støtte fra Lånekassen, men det er inntektsgrenser du må forholde deg til. For studieåret 2024–2025 er inntektsgrensen om lag 204 800 kroner. Tjener du mer enn dette, reduseres støtten din.

Det er viktig å merke seg at det er total inntekt (inkludert kapitalinntekter) som teller, og at grensen gjelder for kalenderåret — ikke studieåret. Mange studenter som jobber sommeren og høytidene, holder seg godt under grensen. Men dersom du har en deltidsstilling med relativt god timebetaling gjennom hele året, bør du sjekke om du er i faresonen.

"Mange studenter vet ikke at Lånekassen kan gi tilbakebetalingskrav i ettertid dersom inntekten overskrider grensen. Dette kan komme som en ubehagelig overraskelse."

Lånekassen og utenlandsstudier

En av de flotte egenskapene ved Lånekassen er at støtten kan benyttes til godkjente utdanningsinstitusjoner i utlandet. Det finnes egne stipendordninger for studenter som velger å studere i utlandet, blant annet reisestipend og utenlandsstipend som er høyere enn grunnstøtten for studier i Norge.

Støttenivået varierer avhengig av land — studier i høykostland som USA, Storbritannia og Australia gir høyere støtte enn studier i Europa. For å kvalifisere må utdanningsinstitusjonen være godkjent av Lånekassen, og du kan sjekke dette på Lånekassens nettsider. Merk at studier i EU/EØS generelt er enklere å få godkjent enn studier i andre deler av verden.

• Reisestipend for studier utenfor Norden
• Økt basisstøtte i mange land (særlig høykostland)
• Språkstipend for intensive språkkurs i utlandet
• Godkjenning av institusjon sjekkes på lanekassen.no
• Merk: studielånets betingelser er de samme som i Norge

Hva skjer hvis du ikke fullfører?

Dersom du slutter eller stryker, mister du stipenddelen av støtten for de aktuelle periodene og sitter igjen med lån. Lånet vil påløpe rente fra måneden etter at du avslutter studiet, og tilbakebetalingen starter et halvt år etter avsluttet utdanning.

Dersom du har vært syk eller hatt andre særlige grunner til å avbryte, bør du kontakte Lånekassen umiddelbart — det kan finnes unntak og utsettelsesmuligheter. Noen studenter som dropper ut, frykter å bli sittende med en stor gjeld uten inntektsgrunnlag. Husk imidlertid at Lånekassens tilbakebetalingsordning er fleksibel, og at det finnes betalingsutsettelse ved lav inntekt.

Tilbakebetaling — slik fungerer det

Tilbakebetalingen av studielånet starter den 1. november det første hele kalenderåret etter at du avslutter studiene. Lånekassen tilbyr tilbakebetaling over inntil 20 år, med faste månedlige avdrag. Renten på studielånet er statlig regulert og er historisk sett lavere enn ordinære banklån.

Dersom du har lav inntekt, kan du søke om betalingsutsettelse eller rentefritak. Det er egne ordninger for de som er arbeidsledige, syke eller i foreldrepermisjon. Mange er ikke klar over at disse mulighetene finnes — noe som kan gjøre overgangen fra studieliv til arbeidslivet langt mer håndterbart.

• Tilbakebetalingstid: inntil 20 år
• Renten settes av Kunnskapsdepartementet hvert halvår
• Mulighet for betalingsutsettelse ved lav inntekt
• Rentefritak ved sykdom, arbeidsledighet eller permisjon
• Lånet er ikke knyttet til bolig og påvirker ikke boligkredittscore på samme måte

Praktiske råd for å få mest mulig ut av Lånekassen

Det viktigste rådet er å søke tidlig og å holde styr på inntektsgrensene. Mange studenter er ikke klar over at de kan søke selv om de bor hjemme hos foreldrene — støtten er imidlertid noe lavere. Sørg for å melde fra om endringer i situasjonen din raskt, da feilopplysninger kan gi tilbakebetalingskrav.

Husk å benytte deg av de ekstra stipendordningene som finnes for blant annet funksjonshemmede studenter, studenter med barn og de som studerer i utlandet. Disse er ofte underutnyttet fordi mange ikke kjenner til dem. Ta kontakt med Lånekassens kundeservice eller studentvelferdstjenestene ved din institusjon dersom du er usikker.