Lånekassen og studiefinansiering — komplett guide 2026

Hvem kan få støtte, og er nettstudier godkjent?

Nettstudier ved norske universiteter og høgskoler gir som hovedregel rett til vanlig lån og stipend, så lenge utdanningen varer i minst ett semester, opplyser Lånekassen på siden om nettstudier. Den raskeste måten å sjekke et bestemt studium på er å lete det opp i søknaden: står utdanningen der, er den godkjent for lån og stipend, skriver Lånekassen. Fagskoleutdanninger vurderes enkeltvis av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), og ikke alle fagskoletilbud og utdanninger på videregående nivå er godkjent for støtte, går det fram av Lånekassens regler for nettstudier.

Lånekassen forvalter utdanningsstøtten etter utdanningsstøtteloven § 16, og formålet med ordningen etter § 1 i samme lov er blant annet like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet og økonomiske og sosiale forhold. For å få støtte må du være tatt opp som student i en utdanning som er godkjent for utdanningsstøtte, og ha rett til å gå opp til eksamen, etter forskrift om utdanningsstøtte § 15. Studier ved alle universiteter og godkjente høgskoler gir rett til støtte, ifølge Lånekassens side for universitet og høgskole.

Det finnes også grenser for alder og tilknytning: har du fylt 65 år før 1. januar 2027, har du ikke rett til lån og stipend, og er du over 50 år når utdanningen avsluttes, kan gjelden ikke være høyere enn 500 000 kroner, etter forskrift om utdanningsstøtte § 17. Nettstudier og utdanning i utlandet krever i tillegg tilknytning til Norge, for eksempel at du har bodd her sammenhengende i minst 2 av de siste 5 årene, slik forskrift om utdanningsstøtte § 10 beskriver. Elever i videregående har egne ordninger som borteboerstipend, mens resten av denne oversikten gjelder høyere utdanning.

Deltid og nettstudier: hvor mye må du studere?

Fulltid i universitets- og høyskoleutdanning er 30 studiepoeng per semester, og tar du mindre, får du lån og stipend etter den prosentandelen av fulltid du tar, etter forskrift om utdanningsstøtte § 75. Lånekassen bruker selv eksempelet at studier på 70 prosent av fulltid gir 70 prosent av maksimalt lån og stipend, på siden om nettstudier. Kravet om at du måtte studere minst 50 prosent av fulltid for å få støtte, ble fjernet fra høsten 2020, slik at også for eksempel 20 prosent ved siden av jobb kan gi støtte, opplyser Lånekassens omtale av ordningene for voksne. Studiet må være godkjent og vare minst ett semester, og du må oppfylle de generelle vilkårene, blant annet at du ikke er mer enn ett år forsinket i utdanningen, slik Lånekassen forklarer for nettstudier.

Deltidsstudenter får utbetalt penger fra august til mai, mens de fleste i høyere utdanning på fulltid får lån og stipend i 11 måneder fra august til og med juni, opplyser Lånekassen om utbetalingene. Lånet er bare rentefritt når du får støtte til fulltidsutdanning, eller når du får støtte til deltid og ikke har studielån fra før, skriver Lånekassen om renter og gebyrer. Har du gammel studiegjeld og begynner på deltid med støtte, blir det altså lagt renter til den tidligere gjelden, etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån § 4.

Nettstudier ved læresteder utenfor EØS gir ingen støtte, og for nettstudier ved et lærested i et annet EØS-land kan du bare få skolepengelån på inntil 81 102 kroner per studieår, uten andre lån og stipend og uten omgjøring til stipend, ifølge Lånekassen. Samlingsbasert utdanning i utlandet gir ikke rett til lån og stipend, etter forskrift om utdanningsstøtte § 25.

Hvor mye får du i studielån og stipend i 2026–2027?

I studieåret 2026–2027 er basislånet 15 488 kroner i måneden for fulltidsstudier, etter forskrift om utdanningsstøtte § 74. For en fulltidsstudent utgjør det 170 368 kroner i basislån for hele studieåret, opplyser Lånekassens råd før studiestart høsten 2026. Satsene gjelder fra 16. august 2026 til 15. august 2027, går det fram av forskrift om utdanningsstøtte § 5.

Basislånet betales ut som lån, og inntil 40 prosent kan senere bli gjort om til stipend hvis du bor borte fra foreldrene, består en hel grad og har inntekt og formue under grensene, forklarer Lånekassen. Av disse 40 prosentene får du inntil 15 prosent for beståtte studiepoeng og inntil 25 prosent når du består en grad, etter forskrift om utdanningsstøtte § 77 og § 78. Tar du enkeltemner eller et årsstudium, kan du derfor bare få omgjort 15 prosent, påpeker Lånekassen i sine råd før høsten. Hvordan omgjøringen beregnes, og hva som skjer ved stryk eller høy inntekt, står i guiden om studielån og stipend. Du kan også søke bare om den delen av basislånet som kan bli stipend, og oppfyller du vilkårene senere, blir hele den gjelden slettet, ifølge Lånekassens forklaring av studielån.

Til sammenligning hadde studentene gjennomsnittlige levekostnader på 17 100 kroner i måneden i 2025, og 31 prosent sa at de i stor eller svært stor grad hadde økonomiske vanskeligheter, viser SSBs analyse av Eurostudent-undersøkelsen. I statsbudsjettforslaget for 2027 foreslår regjeringen å justere basislånet for 2027–2028 med 4,21 prosent og knytte det til grunnbeløpet i folketrygden, men budsjettet vedtas først etter behandling i Stortinget, skriver Lånekassen om budsjettforslaget. Kunnskapsdepartementet anslår at forslaget gir studentene litt over 7 000 kroner mer i basislån enn i inneværende studieår, opplyser pressemeldingen fra regjeringen.

Når kommer studielånet?

Lån og stipend utbetales den 15. hver måned, og faller den 15. på en helgedag eller helligdag, kommer pengene tidligere, opplyser Lånekassen på siden om utbetalinger. Den første utbetalingen hvert semester skjer først når alt er i orden, og for studier i Norge er første mulige dato som regel 5. august i høstsemesteret og 5. januar i vårsemesteret, skriver Lånekassen. I august og januar får du mer enn ellers, fordi den første utbetalingen i semesteret for studenter i høyere utdanning inkluderer 25 prosent av lån og stipend for resten av semesteret, etter forskrift om utdanningsstøtte § 45.

Før pengene kan komme, må studenter ved offentlige universiteter og høgskoler betale semesteravgift og melde seg opp til fag, og alle må signere avtalen om lån og stipend med BankID og oppgi et gyldig kontonummer, ifølge Lånekassens sjekkliste for 2026–2027. Ved de fleste private høgskoler signerer du i stedet en kontrakt med lærestedet, og tar du nettundervisning, må lærestedet bekrefte at du har startet, forklarer Lånekassen om når pengene kommer. Når pengene er overført fra Lånekassen, kan det ta 2 til 3 dager før de står på kontoen din, og studenter i utlandet får én utbetaling i starten av hvert semester, opplyser Lånekassen.

Signerer du ikke avtalen eller sender inn kontonummer før perioden du fikk støtte for er over, faller vedtaket om lån og stipend bort, etter forskrift om utdanningsstøtte § 44a. Søk derfor tidlig og sjekk Dine sider, der Lånekassen viser hva som gjenstår før pengene kan utbetales, slik det står på siden om utbetalinger.

Hvor mange år kan du få studielån?

Du har rett til lån og stipend til utdanning på inntil 480 studiepoeng, og ett år med støtte teller maksimalt 60 studiepoeng, etter forskrift om utdanningsstøtte § 70. Det tilsvarer åtte år med fulltidsstudier, opplyser Lånekassens sjekkliste for studenter. Fra studieåret 2021–2022 ble grensen endret fra antall år til antall studiepoeng, skriver Lånekassen i omtalen av regelendringene. En som studerer 50 prosent av fulltid, kan dermed få lån og stipend i 16 år, er Lånekassens eget eksempel i omtalen av ordningene for voksne.

Tidligere perioder med lån og stipend regnes med, også om gjelden er nedbetalt, og det samme gjelder støtte fra andre lands offentlige ordninger, etter forskriften § 70. Grensen kan utvides hvis du er blitt forsinket på grunn av sykdom eller fødsel, eller fordi studiesituasjonen ikke er tilpasset en nedsatt funksjonsevne, og søkere som tar doktorgrad i utlandet, kan få inntil 4 år ekstra, går det fram av forskriften § 70. Har du studert i et annet nordisk land med støtte fra for eksempel SU eller CSN, trekkes de periodene fra det maksimale antallet år du kan få støtte fra Lånekassen, ifølge Lånekassens side om studier i Norden.

Stryk, forsinkelse og sykdom

Består du ikke utdanning du har fått støtte til, regnes du som forsinket, og er forsinkelsen mer enn 60 studiepoeng, får du ikke mer støtte før semesteret etter at du har hentet inn det som overstiger grensen, etter forskrift om utdanningsstøtte § 71. Unntak gjelder når forsinkelsen skyldes sykdom, fødsel, et læringsmiljø som ikke er tilpasset nedsatt funksjonsevne eller andre særlige grunner, og har du betalt ned studielånet, kan du også få støtte igjen. For fag du ikke består, blir lånet ikke gjort om til stipend, men du kan få omgjøring senere hvis du henter inn forsinkelsen, forklarer Lånekassen på siden om omgjøring.

Blir du syk i mer enn to uker og er minst 50 prosent studieufør, kan du få sykestipend fra dag 15, i inntil 4 måneder og 15 dager per studieår, opplyser Lånekassen om sykdom. Sykestipendet betyr at lånet gjøres om til stipend for sykdomsperioden, og en legeattest fra eksamensdagen kan hindre at du regnes som forsinket, skriver Lånekassen.

Avbryter du studiene, mister du retten til lån og stipend fra tidspunktet utdanningen avbrytes, og du har plikt til å melde fra straks, etter forskrift om utdanningsstøtte § 47 og § 102. Har du fått utbetalt mer enn du har rett til, gjøres stipendet om til lån, og i særlige tilfeller kreves lånet tilbakebetalt med en gang, etter forskriften § 103.

Inntektsgrense og formuesgrense i 2026

Inntekten og formuen din påvirker ikke hvor mye du kan låne, bare hvor mye av lånet som blir stipend, opplyser Lånekassen om inntekt og formue. For 2026 er grensen for brutto person- og kapitalinntekt 234 821 kroner hvis du får lån og stipend i mer enn sju måneder av året, og 587 053 kroner hvis du får støtte i sju måneder eller mindre, etter forskrift om utdanningsstøtte § 98. For 2027 er grensene satt til 243 040 og 607 600 kroner i den samme tabellen i forskriften § 98. Trygde- og pensjonsytelser har en egen grense på 125 643 kroner i 2026 for den som får støtte i mer enn sju måneder av året, etter forskrift om utdanningsstøtte § 99.

Formuesgrensen i 2026 er 534 225 kroner for ugifte og 1 026 024 kroner i samlet formue for gifte og samboere med felles barn, opplyser Lånekassens side om omgjøring. Grensene gjelder kalenderåret og ikke studieåret, og ligger du litt over, mister du ikke hele stipendet, men får det redusert gradvis, skriver Lånekassen for universitet og høgskole. Kontrollen skjer først året etter, når Lånekassen får opplysninger om årsinntekt og formue fra skatteetaten, og du får da et eget vedtaksbrev, forklarer Lånekassen.

Barnestipend, tilleggslån og andre tillegg

Har du barn født i 2011 eller senere som bor hos deg minst 40 prosent av tiden, kan du i 2026–2027 få barnestipend på inntil 2 340 kroner i måneden for ett barn, etter forskrift om utdanningsstøtte § 82. For barn nummer to er satsen inntil 2 131 kroner, for hvert barn utover to inntil 1 385 kroner i måneden, og stipendet er behovsprøvd, etter forskriften § 82. Barnestipend vurderer Lånekassen automatisk når du søker, mens tilleggslån må du velge selv, og tilleggslånet for foreldre er ikke behovsprøvd og kan ikke bli stipend, ifølge Lånekassens side for studenter med barn.

Er du 18 år eller eldre og har barn under 16 år, kan du låne 6 087 kroner ekstra i måneden i 10 måneder, inntil 60 870 kroner per studieår og 121 740 kroner til sammen, etter forskrift om utdanningsstøtte § 96. Er du født i 1996 eller tidligere og tar høyere utdanning, kan du i stedet få tilleggslån på inntil 12 174 kroner i måneden, eller 121 740 kroner per studieår og 243 480 kroner totalt, etter forskrift om utdanningsstøtte § 95. De to tilleggslånene kan ikke kombineres, skriver Lånekassen om universitet og høgskole.

Studenter som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan jobbe ved siden av studiene, kan få tilleggsstipend på 4 668 kroner i måneden i 2026–2027, og stipendet kan gis i 12 måneder per studieår, etter forskrift om utdanningsstøtte § 83. Får du barn mens du studerer, kan lån gjøres om til foreldrestipend i inntil 49 uker, opplyser Lånekassen. Foreldrestipend og tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne har egne søknader, går det fram av søknadssiden for universitet og høgskole. Betaler du skolepenger til et lærested i Norge, kan du låne inntil 81 102 kroner i studieåret 2026–2027, etter forskrift om utdanningsstøtte § 86.

Lånekassen og studier i utlandet

I de andre nordiske landene kan du få samme lån og stipend som i Norge, så lenge utdanningen er offentlig godkjent i studielandet og gir rett til støtte der, opplyser Lånekassens side om studier i Norden. Som hovedregel må utdanning i utlandet være stedbasert, på fulltid og vare minst ett semester, etter forskriften § 25. Gradsstudier utenfor Norden gir rett til støtte når utdanningen kan godkjennes av HK-dir som likestilt med akkreditert norsk utdanning, eller forhåndsgodkjennes som del av en norsk grad, etter forskrift om utdanningsstøtte § 27. HK-dir vurderer da utdanningens nivå og omfang opp mot norsk høyere utdanning, forklarer direktoratet på sin side om godkjenning. Du må også ha generell studiekompetanse, med visse unntak, blant annet for søkere som er 25 år eller eldre og tas opp på grunnlag av realkompetanse, etter forskrift om utdanningsstøtte § 16.

I tillegg til basislånet får de fleste reisestøtte og eventuelt støtte til skolepenger, skriver Lånekassen om høyere utdanning i utlandet. Skolepenger utenfor Norden dekkes med inntil 294 534 kroner i 2026–2027, og 40 prosent av de første 84 866 kronene gis som stipend, etter forskrift om utdanningsstøtte § 88. Ved utvalgte læresteder gis skolepenger mellom 165 957 og 255 686 kroner som stipend, etter forskrift om utdanningsstøtte § 89, og listen for 2026–2027 omfatter blant andre MIT, Stanford, Oxford, Cambridge og ETH Zürich, ifølge Lånekassens kvalifiseringsliste. Studerer du i Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika eller Sør-Korea, får du dessuten et rekrutteringsstipend på 4 493 kroner i måneden i inntil ti måneder, opplyser Lånekassen.

En utveksling må være forhåndsgodkjent som del av graden din og vare i minst fire uker, skriver Lånekassen om utveksling. Etter studier utenfor Norden må du begynne å betale rundt 9 måneder etter at støtten til fulltidsutdanning stopper, opplyser Lånekassens side om utlandsstudier. Valg av land, skolepenger og godkjenning er forklart grundigere i guidene om studier i utlandet og master i utlandet.

Slik søker du, og søknadsfristene

Du må ha studieplass før du søker, og du kan tidligst søke fra midten av mai, opplyser Lånekassen på siden for universitet og høgskole. Når utdanningen starter før 1. november, må søknaden for høsten 2026 være mottatt senest 15. november 2026, og søknaden for våren 2027 senest 15. mars 2027, etter forskrift om utdanningsstøtte § 42. Starter utdanningen 1. november 2026 eller senere, er fristen for høsten 15. mars 2027, etter forskriften § 42. Er det ikke mulig å holde fristen, kan Lånekassen gjøre unntak, men da må du søke så snart som mulig, etter forskrift om utdanningsstøtte § 44.

Du må søke på nytt hvert år, og de fleste søknader blir behandlet i løpet av et døgn, skriver Lånekassen. Må en saksbehandler se på saken, kan det ta inntil 7 uker for vanlige søknader om lån og stipend og inntil 16 uker for foreldrestipend, ifølge Lånekassens oversikt over behandlingstid, sist oppdatert 15. september 2026. Tar du flere eller færre studiepoeng enn du søkte om, må du melde fra, og bytter du studiested etter at du har søkt, må du søke på nytt, påpeker Lånekassen i sine råd før høsten 2026.

Tilbakebetaling, renter og rentefritak i korte trekk

Studielånet er rentefritt under utdanningen, og renter legges til fra første dag etter at du ikke lenger får lån eller stipend, etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån § 4. Har du fått støtte til og med 15. juni, blir det lagt renter på lånet fra 16. juni, er eksempelet Lånekassen gir om når du skal begynne å betale. Omtrent fem måneder etter siste støtte får du en betalingsplan, og den første regningen kommer omtrent sju måneder etter, skriver Lånekassen.

Den lengste nedbetalingstiden er 20 år, men den forlenges når du utsetter betalinger og kan da bli inntil 30 år, etter forskriften § 15. Terminbeløpene beregnes ut fra 20 år for lån over 318 000 kroner, og lånet skal være nedbetalt før du fyller 70 år, etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån § 15. Den flytende renten er 4,707 prosent fra 1. november 2026, og alle nye tilbakebetalere får flytende rente, med mulighet til å søke om fast rente i tre, fem eller ti år, ifølge Lånekassens rentekunngjøring. Alle kan utsette betalingen inntil 36 ganger uten å oppgi grunn, men nedbetalingstiden blir lengre og rentene løper i mellomtiden, forklarer Lånekassen om betalingsutsettelse. Får du regningen på papir, betaler du et fakturagebyr på 18 kroner per regning, opplyser Lånekassen.

Sletting av renter krever at du er i en situasjon som er godkjent for det, som arbeidsledighet, sykdom eller arbeidsavklaringspenger, og at inntekten er under grensene, skriver Lånekassen om lav inntekt. For 2026 går grensen for én måneds sletting ved 438 830 kroner i brutto inntekt, mens sletting for alle tolv månedene krever inntekt under 359 109 kroner, og grensen heves med 19 458 kroner for hvert forsørget barn, etter forskriften § 36. Består du en fulltidsutdanning og dokumenterer at du hadde rett til lån eller stipend, kan du få slettet renter for så lang tid som du kunne fått støtte, uten at inntekten prøves, etter forskriften § 40.

Avslag, klage og videre hjelp

Er du uenig i et vedtak, kan du klage skriftlig innen tre uker etter at du fikk det, opplyser Lånekassens side om klage. Det samsvarer med forvaltningsloven § 29, som sier at klagefristen er 3 uker fra underretningen om vedtaket er kommet fram. Du klager ved å logge inn og sende e-post under «Finn svar eller send e-post», eller med et signert brev der kundenummeret eller fødselsnummeret ditt står, skriver Lånekassen. Har du dokumentasjon som betyr noe for saken, som legeattester, lønnsslipper, vitnemål eller dokumentasjon på ytelser fra Nav, bør den sendes samtidig med klagen, råder Lånekassen.

Du kan ikke klage på selve regelverket, fordi det fastsettes av Kunnskapsdepartementet, men du kan klage på enkeltvedtaket, altså svaret på søknaden din, forklarer Lånekassen. Gir ikke Lånekassen deg medhold, går saken til klagenemnda, som møtes om lag en gang i måneden, og avgjørelsen der er endelig, men du kan henvende deg til Sivilombudet, går det fram av klagesiden. Nemnda er oppnevnt av departementet som klageinstans for enkeltvedtak om blant annet tildeling og tilbakebetaling, etter utdanningsstøtteloven § 18. Klager har en behandlingstid på inntil 20 uker, ifølge Lånekassens oversikt over behandlingstid.