Lånekassen og studiefinansiering — komplett guide 2026

Hva er Lånekassen?

Statens lånekasse for utdanning — kjent som Lånekassen — er den norske statens finansieringsordning for studenter. Formålet er å sikre at alle, uavhengig av bakgrunn og økonomi, skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Lånekassen tildeler en kombinasjon av stipend og lån, og er finansiert over statsbudsjettet.

Rundt 430 000 elever og studenter fikk støtte fra Lånekassen i studieåret 2024–2025, ifølge Lånekassens egen rapport «Utdanningsstøtten 2025». Støtten er delt inn i en grunnstøtte (basislån) og eventuelle tilleggsstipend. Grunnstøtten utbetales først som lån, men en andel kan gjøres om til stipend etterskuddsvis dersom du fullfører studiet og har inntekt og formue under grensene — dette kalles omgjøringsordningen, og den er svært viktig å forstå.

I denne guiden gir vi deg en oversikt over det du trenger å vite om Lånekassen: søknadsprosessen, støttebeløp, omgjøring til stipend, tilbakebetaling og spesielle ordninger for blant annet utenlandsstudier.

Hvor mye kan du få?

For studieåret 2026–2027 er basislånet 15 488 kroner per måned for heltidsstudenter i høyere utdanning, ifølge Lånekassens oversikt over stipend og lån for 2026–2027. Beløpet justeres årlig og betales ut over 11 måneder, fra august til juni.

Grunnstøtten («basislånet») utbetales i sin helhet som lån gjennom studieåret. Det finnes ikke noe eget stipend som betales ut fra start — hvor mye som senere blir gjort om til stipend, avgjøres av omgjøringsordningen beskrevet i avsnittet under.

Omgjøringsordningen — slik blir lån til stipend

Omgjøring av lån til stipend er det viktigste elementet i Lånekassens støttestruktur. Fra studieåret 2025–2026 er modellen endret: av de 40 prosent av basislånet som maksimalt kan gjøres om til stipend, gis 15 prosentpoeng for beståtte studiepoeng gjennom studiet, mens de resterende 25 prosentpoengene først gis når du fullfører hele graden, ifølge Lånekassens forklaring av omgjøringsordningen. Tidligere var fordelingen omvendt (25 prosentpoeng for studiepoeng, 15 for fullført grad).

For å få noe av lånet gjort om til stipend må du oppfylle tre krav: du må bo utenfor foreldrehjemmet, du må fullføre utdanningen, og inntekten og formuen din må være under Lånekassens grenser. Formuesgrensen er 534 225 kroner for enslige og 1 026 024 kroner for gifte/samboende med barn, ifølge samme kilde. Overstiger du grensene, reduseres stipendandelen gradvis — du mister ikke automatisk alt.

Omgjøringen skjer normalt sommeren etter det aktuelle kalenderåret, og beregnes automatisk når karakterer og inntektsopplysninger er registrert.

• 15 prosentpoeng av basislånet gjøres om til stipend for beståtte studiepoeng gjennom studiet
• 25 prosentpoeng gjøres om til stipend først når hele graden er fullført
• Krever at du bor utenfor foreldrehjemmet og har inntekt og formue under grensene
• Formuesgrense: 534 225 kr for enslige, 1 026 024 kr for gifte/samboende med barn
• Omgjøringen beregnes automatisk etter at karakterer og inntekt er registrert

Inntektsgrenser og deltidsjobb

Du kan jobbe ved siden av studiene og motta støtte fra Lånekassen, men det er inntektsgrenser du må forholde deg til. For 2026 er inntektsgrensen 234 821 kroner dersom du har fått støtte i mer enn sju måneder av året, og 587 053 kroner dersom støtteperioden er kortere, ifølge Lånekassens oversikt for 2026–2027. Tjener du mer enn dette, reduseres stipendandelen av støtten gradvis.

Det er viktig å merke seg at det er total inntekt (inkludert kapitalinntekter) som teller, og at grensen gjelder for kalenderåret — ikke studieåret. Mange studenter som jobber sommeren og høytidene, holder seg godt under grensen. Men dersom du har en deltidsstilling med relativt god timebetaling gjennom hele året, bør du sjekke om du er i faresonen.

Lånekassen og utenlandsstudier

En av fordelene ved Lånekassen er at støtten kan brukes ved godkjente utdanningsinstitusjoner i utlandet. I tillegg til grunnstøtten kan du få reisestøtte til og fra studiestedet og, dersom skolepengene er høye, et eget lån til skolepenger opp til et fastsatt maksbeløp, ifølge Lånekassens side om utdanning i utlandet.

Noen utdanningsinstitusjoner utenfor Norden gir også rett til utvidet stipend hvis skolepengene er høye. For studieåret 2026–2027 er terskelbeløpet 165 956 kroner i skolepenger, og ordningen gjelder ved rundt 80 universiteter i 15 land, blant dem MIT, Stanford, Oxford, Cambridge og ETH Zürich, ifølge Lånekassens oversikt over utvidet stipend. Har du allerede startet på et studium som gir rett til utvidet stipend, beholder du retten til støtte til du er ferdig, selv om institusjonen senere fjernes fra listen, ifølge Lånekassens kvalifiseringsliste for 2026–2027. For å kvalifisere til vanlig utenlandsstøtte må utdanningsinstitusjonen være godkjent av Lånekassen — dette sjekker du på lanekassen.no.

• Reisestøtte til og fra studiestedet
• Skolepengelån opp til et fastsatt maksbeløp
• Utvidet stipend ved institusjoner med skolepenger over 165 956 kroner (2026–2027)
• Godkjenning av institusjon sjekkes på lanekassen.no
• Lånevilkårene er de samme som i Norge

Hva skjer hvis du ikke fullfører?

Dersom du slutter eller stryker, mister du stipenddelen av støtten for de aktuelle periodene og sitter igjen med lån. Renten begynner å løpe fra måneden etter du avslutter studiet, og det første betalingskravet kommer omtrent sju måneder etter siste støtteperiode, ifølge Lånekassens forklaring av når tilbakebetalingen starter.

Dersom du har vært syk eller hatt andre særlige grunner til å avbryte, bør du kontakte Lånekassen umiddelbart — det finnes rentefritak og betalingsutsettelse. Fulltidsstudenter som mottar støtte fra Lånekassen har for eksempel ingen inntektsgrense for rentefritak i studieperioden, ifølge Lånekassens oversikt over inntektsgrenser for rentefritak.

Tilbakebetaling — slik fungerer det

Det første betalingskravet fra Lånekassen kommer omtrent sju måneder etter at du mottok støtte for siste gang, og en betalingsplan sendes automatisk cirka fem måneder etter, ifølge Lånekassens side om når tilbakebetalingen starter. Lånekassen har en standard nedbetalingstid på 20 år, men du kan selv velge å betale ned raskere, ifølge Lånekassens ti ting om tilbakebetaling av studielån. Renten på studielånet fastsettes av Lånekassen; den flytende renten er 4,707 prosent fra 1. november 2026, ifølge Lånekassens rentekunngjøring.

Dersom du har lav inntekt, kan du søke om betalingsutsettelse eller rentefritak. Du kan utsette betalingen inntil 36 ganger uten å oppgi grunn, men renten løper videre og nedbetalingstiden forlenges, ifølge samme oversikt fra Lånekassen. For rentefritak ved lav inntekt er inntektsgrensen for en enslig 438 830 kroner i 2026, pluss 19 458 kroner per barn under 16 år, ifølge Lånekassens inntektsgrenser for rentefritak.

• Standard nedbetalingstid: 20 år (kan velges kortere)
• Flytende rente: 4,707 % fra 1. november 2026, fastsatt av Lånekassen
• Betalingsutsettelse: inntil 36 ganger uten å oppgi grunn
• Rentefritak ved sykdom, arbeidsledighet eller lav inntekt
• Ingen inntektsgrense for rentefritak under fulltidsstudier

Praktiske råd for å få mest mulig ut av Lånekassen

Det viktigste rådet er å søke tidlig og å holde styr på inntektsgrensene. Mange studenter er ikke klar over at de kan søke selv om de bor hjemme hos foreldrene — støtten er imidlertid noe lavere. Sørg for å melde fra om endringer i situasjonen din raskt, da feilopplysninger kan gi tilbakebetalingskrav.

Husk å benytte deg av de ekstra stipendordningene som finnes for blant annet funksjonshemmede studenter, studenter med barn og de som studerer i utlandet. Disse er ofte underutnyttet fordi mange ikke kjenner til dem. Ta kontakt med Lånekassens kundeservice eller studentvelferdstjenestene ved din institusjon dersom du er usikker.