Studielån og stipend fra Lånekassen: slik blir lån gjort om til stipend

Lån og stipend er ikke et valg

Når du starter på høyskole eller universitet i Norge, velger du ikke mellom lån og stipend fra det offentlige. All utdanningsstøtte fra Statens lånekasse for utdanning - kjent som Lånekassen - utbetales først som basisstøtte i form av lån. Deler av lånet kan i etterkant gjøres om til stipend, altså strykes som gjeld, hvis du oppfyller bestemte vilkår.

Private stipender fra stiftelser, legater og organisasjoner finnes i tillegg, og tildeles etter egne kriterier som karakterer, studieretning eller økonomisk behov. Disse kommer på siden av, og uavhengig av, Lånekassens ordning.

Basisstøtte: lånet alle får

Basisstøtten er kjernen i Lånekassens system og gis til alle som fyller vilkårene for utdanningsstøtte. For studieåret 2026-2027 er basislånet på 15 488 kroner i måneden for en fulltidsstudent, som gir inntil 170 368 kroner for et undervisningsår på elleve måneder, ifølge Lånekassens oversikt over de nye satsene.

Renten på lånet er null så lenge du mottar støtte til fulltidsutdanning. Utdanningsstøtteloven slår fast at rentefritak under utdanning regnes som en del av utdanningsstøtten, og Lånekassen begynner å beregne renter først fra dagen etter at du ikke lenger mottar støtte til fulltidsutdanning.

Slik blir lånet gjort om til stipend

Inntil 40 prosent av basislånet kan gjøres om til stipend. Ordningen er delt i to etter en regelendring som gjelder fra og med studieåret 2025-2026: 15 prosentpoeng avhenger av hvor mange studiepoeng du har bestått, mens 25 prosentpoeng først gis når du fullfører en hel grad, ifølge Lånekassens omtale av endringen. Målet med regelendringen er at flere studenter skal velge og fullføre gradsutdanning. For å få omgjøringen må tre vilkår være oppfylt samtidig: du må bo borte fra foreldrene dine, du må bestå utdanningen, og du må være under gjeldende inntekts- og formuesgrense, ifølge Lånekassens forklaring av hvordan omgjøring fungerer. For 2026 er inntektsgrensen for fullt stipend 234 821 kroner i året hvis du mottar støtte hele året, Det gjelder også en formuesgrense. Overstiger du grensene, reduseres stipendet gradvis.

Andre stipend og tilleggsordninger

I tillegg til omgjøringsstipendet gir Lånekassen egne tilskudd til bestemte grupper. Studenter med barn kan få et barnestipend på inntil 2 340 kroner i måneden per barn for studieåret 2026-2027, ifølge Lånekassens satser, i tillegg til et eget tilleggslån.

Studenter med nedsatt funksjonsevne som gjør at de ikke kan ha lønnet arbeid ved siden av studiene, kan søke om et eget tilleggsstipend dersom lege eller annen fagperson bekrefter dette. For studieåret 2025-2026 var satsen 4 572 kroner i måneden, ifølge Lånekassens omtale av ordningen. Du kan som hovedregel ikke ha lønnet arbeid mens du mottar tilleggsstipendet, og brytes vilkårene, kan stipend som allerede er utbetalt, bli gjort om til lån.

Private stiftelser, legater og organisasjoner deler også ut stipender etter egne kriterier, uavhengig av Lånekassens ordninger. Vilkårene varierer fra ordning til ordning, og må sjekkes hos den enkelte tilbyder.

Slik skjer omgjøringen

Studenter i Norge og utvekslingsstudenter trenger ikke søke om omgjøring separat. Lånekassen sjekker automatisk inntekt og formue mot skattemeldingen, og gjør om lånet for et gitt kalenderår i løpet av året etter - lån fra 2025 blir altså vurdert for omgjøring i løpet av 2026, ifølge Lånekassens forklaring av hvordan omgjøring fungerer. Studenter som tar hele graden i utlandet er et unntak, og må selv sende inn dokumentasjon på fullført utdanning før omgjøringen skjer.

Fordi vurderingen bygger på skattemeldingen og ikke studieåret, er det inntekt og formue for hele kalenderåret som teller - ikke bare månedene du mottar støtte. Har du hatt inntektsgivende arbeid ved siden av studiene, kan det redusere hvor mye av lånet som blir gjort om til stipend.

Renter og tilbakebetaling

Lånet er rentefritt så lenge du mottar støtte til fulltidsutdanning. Renten begynner å løpe dagen etter at støtten opphører, og de fleste låntakere får sin første faktura om lag sju måneder senere, ifølge Lånekassens gjennomgang av tilbakebetalingsreglene.

De fleste får flytende rente, som endres omtrent hver andre måned og beregnes ut fra gjennomsnittet av de fem beste boliglånsrentene i markedet, med et fradrag på 0,15 prosentpoeng. Lånekassen varslet 10. september 2026 at den flytende renten øker med 0,105 prosentpoeng til 4,707 prosent fra 1. november 2026, ifølge Lånekassens rentevarsel. Det er også mulig å binde renten i 3, 5 eller 10 år.

Samlet tilbakebetalingstid skal som regel ikke være lengre enn 20 år fra lånet begynner å løpe med renter, jf. utdanningsstøtteloven § 8.

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse blant studenter jobbet mer enn 6 av 10 heltidsstudenter ved siden av studiene høsten 2021, og mange oppga at støtten fra Lånekassen ikke strekker til, ifølge SSBs levekårsundersøkelse for studenter. En senere analyse fra SSB, basert på Eurostudent 8-undersøkelsen fra 2022, viser at studenter i snitt hadde levekostnader på 14 700 kroner i måneden, ifølge SSBs studentbudsjett-analyse.