Studielån og stipend fra Lånekassen: slik blir lån gjort om til stipend

Studielån og stipend: slik henger det sammen

Når du tar høyere utdanning, velger du ikke mellom studielån og stipend hos Lånekassen. Lånekassen forklarer at basislånet, som de fleste kaller studielånet, er et lån og ikke et stipend, men at inntil 40 prosent av det kan bli gjort om til stipend hvis du ikke bor sammen med foreldrene, består utdanningen og har inntekt og formue under grensene.

Forskjellen mellom de to er enkel: Lånekassens side om studielån beskriver stipend som penger du ikke trenger å betale tilbake, mens lån må betales tilbake senere med renter.

For studieåret 2026–2027 er basislånet 15 488 kroner i måneden for fulltidsstudier, etter forskrift om utdanningsstøtte § 74. Borteboere får tildelt et såkalt omgjøringslån, som er den delen som senere kan bli stipend, og regelverkssiden om omgjøring opplyser at det utgjør 40 prosent av basislånet og står oppført i vedtaksbrevet du får etter at du har søkt.

Hvor stor del av støtten som skal gis som stipend, fastsettes av Stortinget, mens departementet gir forskriftene om tildelingen, jf. utdanningsstøtteloven § 5. Omgjøringen skjer alltid i etterkant, og Lånekassen skriver at alle pengene du får, vises som lån på Dine sider den første tiden fordi vilkårene må kontrolleres først.

Om du bør ta fullt lån eller mindre, drøftes i artikkelen stipend eller lån – hva er best for deg. Denne guiden går gjennom reglene for når, hvordan og hvor mye av basislånet som blir stipend, og hva det betyr for gjelden du sitter igjen med.

Hvor stort er basislånet i år?

Satsene for studieåret 2026–2027 gjelder fra 16. august 2026 til 15. august 2027, går det fram av forskrift om utdanningsstøtte § 5. Studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler har normalt rett til lån og stipend i 11 måneder per studieår, jf. forskrift om utdanningsstøtte § 72.

Med elleve måneders støtte blir det 170 368 kroner i basislån for en fulltidsstudent, ifølge Lånekassens råd til nye studenter, som også opplyser at deltidsstudenter og folkehøgskoleelever får støtte i ti måneder. Beløpet er justert opp fra året før, da fulltidsstudenter kunne få inntil 166 859 kroner i basislån i studieåret 2025–2026, skrev Lånekassen i forbindelse med bokontrollen.

Studerer du på deltid, får du lån og stipend ut fra hvor stor prosentandel av fulltid du tar, og fulltid i høyere utdanning er 30 studiepoeng per semester, etter forskrift om utdanningsstøtte § 75. Samlet kan du få støtte til 480 studiepoeng, noe Lånekassen sier tilsvarer åtte år på fulltid.

Pengene kommer normalt den 15. hver måned, og oversikten for høsten 2026 forklarer at du får mer utbetalt i starten av semesteret enn ellers i året. Vil du låne mindre, kan du søke om bare den delen som senere kan bli stipend, og Lånekassen påpeker at hele den gjelden blir slettet hvis du oppfyller vilkårene for omgjøring.

Til sammenligning hadde studentene i undersøkelsen Eurostudent 9 gjennomsnittlige levekostnader på 17 100 kroner i måneden i 2025, og 31 prosent opplevde økonomiske vanskeligheter i stor eller svært stor grad, ifølge SSB.

Femten prosent for studiepoeng og tjuefem for grad

Omgjøringen i høyere utdanning er delt i to. Etter forskrift om utdanningsstøtte § 77 får en student som består studiepoeng i universitets- og høyskoleutdanning, inntil 15 prosent av basislånet gjort om til utdanningsstipend, og det kan gis omgjøring for inntil 60 studiepoeng per studieår. Søkere i andre utdanninger enn universitet og høyskole kan få inntil 40 prosent gjort om på grunnlag av bestått utdanning, etter forskriften § 77.

De resterende 25 prosentene krever en fullført grad: forskrift om utdanningsstøtte § 78 gir inntil 25 prosent av basislånet som stipend når du består en grad, og lånet gjøres om for det antall semestre graden er normert til. Studiepoeng som inngår i to beståtte grader, kan bare brukes til omgjøring én gang, jf. forskriften § 78.

Lånekassen gir et konkret eksempel: tar du enkeltemner eller et årsstudium, får du bare gjort om 15 prosent av lånet, og denne ordningen gjelder fra og med studieåret 2025–2026. Fordelingen var motsatt før: Lånekassens oversikt over endringene viser at 25 prosent gjaldt beståtte studiepoeng og 15 prosent fullført grad, før fordelingen ble byttet i 2025–2026 for at flere skulle velge og fullføre gradsstudier.

Gradene som gir gradsomgjøring, er blant annet bachelorgrad, toårig og femårig mastergrad, høgskolekandidat og profesjonsutdanning, og i tillegg noen videreutdanninger som PPU, helsesykepleier, jordmor og flere spesialsykepleierutdanninger, opplyser regelverkssiden om omgjøring. Fra 2025–2026 gir også videreutdanning som kreves for autorisasjon etter helsepersonelloven, rett til gradsomgjøring, for eksempel det fjerde året for osteopater, opplyste Lånekassen.

En doktorgrad tatt i Norge gir ikke gradsomgjøring, mens bachelor-, master- og doktorgrader fra utlandet gjør det når de kan få generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk grad, jf. forskrift om utdanningsstøtte § 78. Den generelle godkjenningen gis av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som vurderer nivå og omfang, men ikke det faglige innholdet i utdanningen.

Du må bo borte fra foreldrene

Bare borteboere kan få basislån gjort om til stipend, og forskrift om utdanningsstøtte § 3 regner deg som borteboer når du bor i en selvstendig boenhet som er fysisk atskilt fra huset foreldrene bor i. Bor du i samme hus, kan du likevel regnes som borteboer hvis boenheten er selvstendig, klart atskilt og har eget bruksenhetsnummer i Folkeregisteret eller matrikkelen, og Lånekassen presiserer at boligen da må ha egne boligfunksjoner som kjøkken og bad.

Er du gift eller har barn du forsørger og bor sammen med, regnes du som borteboer selv om du bor hos foreldrene, mens en separert søker ikke regnes som gift, etter forskrift om utdanningsstøtte § 76.

Lånekassen krever ikke at du melder flytting til Folkeregisteret, men du plikter å oppgi riktig bostatus til Lånekassen, og et utvalg borteboere blir plukket ut til en årlig bokontroll, skriver Lånekassen. I kontrollen som startet i februar 2026, måtte studentene dokumentere at de var borteboere i 2025, typisk med en leiekontrakt signert av huseier, og i kontrollen året før kunne i underkant av 3 prosent ikke dokumentere at de hadde bodd borte, ifølge omtalen av bokontrollen.

Den som ikke kan dokumentere bostatusen, mister omgjøringen for perioden og kan i tillegg bli nektet støtte, betalingslettelser og sletting av gjeld i en kortere eller lengre periode, og bruk av falske dokumenter blir politianmeldt, går det fram av samme omtale.

En ny regel gjelder fra studieåret 2026–2027: forskrift om utdanningsstøtte § 3 andre ledd åpner for at en student som på grunn av krig eller andre alvorlige hendelser får det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å gjennomføre utdanningen ved studiestedet i utlandet, og som midlertidig flytter hjem og fortsetter med nettbasert undervisning, kan regnes som borteboer i inntil ett studieår av gangen.

Borteboerstatusen for omgjøring må ikke forveksles med borteboerstipendet til elever i videregående skole, som er en egen ordning omtalt i guiden om borteboerstipend.

Inntektsgrensen: hvor mye kan du tjene?

Inntekt og formue har ingen betydning for hvor mye du kan låne, men Lånekassen forklarer at du får mindre stipend når beløpene er høyere enn grensene, og at dette kalles behovsprøving.

For 2026 er inntektsgrensen 234 821 kroner hvis du får lån og stipend i mer enn sju måneder av kalenderåret, og 587 053 kroner hvis du får støtte i sju måneder eller mindre, etter forskrift om utdanningsstøtte § 98. Den samme paragrafen fastsetter også grensene for 2027, som er 243 040 kroner ved støtte i mer enn sju måneder og 607 600 kroner ved kortere støtte, jf. forskriften § 98.

Lånekassen beskriver inntektsgrensen som det du kan tjene brutto før skatt uten å tape stipend, og regnestykket for reduksjonen er inntekt over grensen ganger 5 prosent ganger antall måneder med støtte. Du mister altså ikke hele stipendet om du bare er litt over, fordi reduksjonen bare beregnes av den delen av inntekten som overstiger grensen, jf. forskriften § 98.

Inntekten som teller, er person- og kapitalinntekt: all skattepliktig arbeidsinntekt med feriepenger, skattbare trygde- og pensjonsytelser og alle kapitalinntekter regnet brutto, slik regelverkssiden forklarer. Sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger regnes som inntekt under denne grensen, mens dagpenger for studenter i høyere utdanning behovsprøves mot trygdegrensen, og barnepensjon og skattefrie inntekter holdes utenfor, jf. forskrift om utdanningsstøtte § 98.

Grensene gjelder kalenderåret og ikke studieåret, så Lånekassen påpeker at du kan tjene mer hvis du bare får støtte i ett semester. Skatt, arbeidskontrakt og fribeløp for studentjobber er tema i guiden om deltidsjobb som student.

Formue og trygd teller også

Formuesgrensen for en enslig søker er 534 225 kroner i 2026, og over grensen reduseres stipendet med 2 prosent per måned av den delen av formuen som overstiger den, etter forskrift om utdanningsstøtte § 100. Gifte søkere vurderes ut fra samlet formue med ektefellen, med en grense på 1 026 024 kroner i 2026 og en reduksjon på 1 prosent per måned, og formue ektefellen har i særeie, regnes med, jf. forskriften § 100.

Lånekassen opplyser at samboere med felles barn behandles som gifte når formuen vurderes. Det er nettoformuen fra skatteoppgjøret som brukes, altså verdien av det du eier minus all gjeld, inkludert gjelden til Lånekassen og eventuelt boliglån, og selve BSU-sparingen inngår i formuen selv om renteinntektene fra BSU holdes utenfor, opplyser regelverkssiden om omgjøring.

Trygd har en egen og lavere grense: i 2026 får du mindre stipend hvis du har trygde- eller pensjonsytelser over 125 643 kroner ved støtte i mer enn sju måneder, eller over 352 231 kroner ved støtte i sju måneder eller mindre, etter forskrift om utdanningsstøtte § 99. Ytelser som behovsprøves mot denne grensen, er blant annet arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, overgangsstønad, gjenlevendepensjon og introduksjonsstønad, jf. forskriften § 99.

Grensene får konsekvenser for mange: av 300 000 som fikk behovsprøvd stipend i 2023, fikk 87 000 redusert stipend, og studentens egen inntekt var den vanligste årsaken, viser Lånekassens analyse av behovsprøvingen. Lånekassen understreker samtidig at studenter over grensene får like mye i studiestøtte som andre, men at en mindre del blir stipend og mer blir lån.

Slik skjer omgjøringen

Studenter i Norge og på utveksling trenger ikke søke om omgjøring eller sende inn noe, mens studenter i utlandet får omgjøringen etter at de har sendt inn vitnemål når utdanningen er ferdig, skriver Lånekassen.

Behovsprøvingen bygger på skatteoppgjøret for det kalenderåret du fikk lån og stipend, etter forskrift om utdanningsstøtte § 97, og derfor gjøres lånet om for ett og ett kalenderår og ikke per studieår. Lånekassen skriver at lån utbetalt i 2025 blir gjort om til stipend i 2026, at de aller fleste får omgjøringen om sommeren, og at den eldste delen av lånet alltid gjøres om først.

Inntekt og formue kontrolleres før Lånekassen sjekker om du har bestått, og har du fått støtte til fulltid, må du bestå minst 60 studiepoeng for å få full omgjøring, ifølge regelverkssiden om omgjøring. Består du færre studiepoeng enn du fikk støtte til, får du tilsvarende mindre lån gjort om, og gradsomgjøringen på 25 prosent kommer først året etter at graden er bestått, forklarer Lånekassen.

Du får et vedtaksbrev når inntekt og formue er sjekket og når lånet gjøres om, opplyser Lånekassen. Har du flere behovsprøvde stipender, reduseres de i rekkefølgen tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne, barnestipend, utdanningsstipend og flyktningstipend, og stipend du ikke har rett til, gjøres om til lån, etter forskrift om utdanningsstøtte § 97.

Stryk, forsinkelse og omgjøring i etterkant

Stryker du, får du ikke stipend for fagene du ikke besto, men Lånekassen skriver at du likevel kan få lånet gjort om hvis du tar igjen forsinkelsen innen fire år. Regelen står i forskrift om utdanningsstøtte § 80: har du ikke fått full omgjøring for et semester, kan basislånet gjøres om senere hvis du fullfører mer utdanning enn du har fått støtte til, eller tar utdanning uten lån og stipend.

For beståtte studiepoeng kan omgjøringen gå 4 år tilbake i tid, regnet fra kalenderåret Lånekassen mottar de endelige eksamensresultatene, og for fullført grad 8 år tilbake fra starten av semesteret graden ble fullført, jf. forskrift om utdanningsstøtte § 80. Retten gjelder også om du bor hos foreldrene i perioden du består utdanningen, og basislånet for det semesteret som ligger lengst tilbake, gjøres om først, går det fram av forskriften § 80.

forskrift om utdanningsstøtte § 81 gir en tilsvarende rett framover: har du tidligere fått fullt utdanningsstipend og består mer enn du har fått støtte til, kan basislån for senere perioder gjøres om i opptil 4 år fram i tid, men ikke på grunnlag av fullført grad.

Noen semestre gjøres om uten krav til studiepoeng, blant annet når du har fått foreldrestipend, oppfyller vilkårene for sykestipend, er forsinket fordi studiesituasjonen ikke er tilpasset nedsatt funksjonsevne, eller har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i en landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, jf. forskrift om utdanningsstøtte § 79.

Forsinkelse påvirker også retten til mer støtte: er du mer enn 60 studiepoeng forsinket, har du ikke rett til lån og stipend før forsinkelsen er hentet inn, med unntak blant annet for sykdom og fødsel, etter forskrift om utdanningsstøtte § 71. Har du nedbetalt studielånet, kan du likevel få nytt lån og stipend selv om du er forsinket, opplyser Lånekassen.

Stipender og lån som kommer i tillegg

Barnestipendet utbetales som stipend ved siden av basislånet, men behovsprøves etter de samme reglene, jf. forskriften § 82. For studieåret 2026–2027 gir forskrift om utdanningsstøtte § 82 inntil 2 340 kroner i måneden for første barn, 2 131 kroner for barn nummer to og 1 385 kroner for hvert barn utover det.

Vilkåret er at barnet er født i 2011 eller senere og bor sammen med deg minst 40 prosent av tiden, og hvis begge foreldrene studerer, kan begge få barnestipend, skriver Lånekassen. Den egne satsen for første barn er ny i år, og Kunnskapsdepartementets høringsnotat foreslo den 10 prosent høyere enn den gjeldende satsen for første og andre barn, begrunnet med at overgangsstønaden til enslige forsørgere foreslås gradvis faset ut for de fleste.

Tilleggslånet for studenter med barn under 16 år er 60 870 kroner i året og begrenset til 121 740 kroner til sammen, og Lånekassen presiserer at dette lånet ikke blir behovsprøvd og ikke kan gjøres om til stipend.

Kan du ikke ha lønnet arbeid ved siden av studiene på grunn av nedsatt funksjonsevne, gir forskrift om utdanningsstøtte § 83 et tilleggsstipend på 4 668 kroner i måneden i 2026–2027, og retten faller bort for hele semesteret hvis du likevel har lønnet arbeid. Får du barn mens du studerer, kan basislånet gjøres om til stipend i inntil 49 uker som foreldrestipend, opplyser Lånekassen.

Private stipender og legater fra stiftelser og organisasjoner kommer i tillegg til Lånekassens ordninger og har egne vilkår, og de er samlet i guiden om stipend og legater.

Nytt i år og foreslått for neste studieår

Basislånet økte fra 15 169 kroner i måneden i 2025–2026 til 15 488 kroner i 2026–2027, går det fram av Lånekassens oversikt over endringene for 2025–2026 og satsene for 2026–2027. Inntektsgrensen ved støtte hele året steg fra 224 709 kroner i 2025 til 234 821 kroner i 2026, viser tabellen over tidligere grenser og Lånekassens omgjøringsside.

Gradsstudenter i utlandet som må avbryte på grunn av krig eller alvorlige hendelser, kan fra i år få rammen på 480 studiepoeng utvidet med inntil 30 studiepoeng, eller 60 hvis eksamen for hele studieåret skulle vært tatt i vårsemesteret, etter forskrift om utdanningsstøtte § 70.

I statsbudsjettet for 2027, lagt fram 7. oktober 2026, foreslår regjeringen å knytte basislånet til grunnbeløpet i folketrygden og å øke det med 4,21 prosent fra studieåret 2027–2028, skriver Lånekassen. Kunnskapsdepartementet anslår at dette gir litt over 7 000 kroner mer i basislån enn i 2026–2027, og at støtten settes til dagens forhold på 1,25 G. Grunnbeløpet (G) er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, ifølge Nav.

Regjeringen foreslår også å redusere omgjøringen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent fra studieåret 2027–2028 og å lønnsjustere alle inntekts- og formuesgrensene, men endelig budsjett vedtas først etter at Stortinget har behandlet forslagene, påpeker Lånekassen.

Hva omgjøringen betyr for tilbakebetalingen

Lånet er rentefritt mens du får støtte til fulltidsutdanning, og renter legges til fra første dag etter at du ikke lenger får lån eller stipend, etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån § 4. Går du over til deltid, legges det renter på gjelden fra tidligere utdanning, og Lånekassen understreker at lånet ikke er rentefritt bare fordi du er student.

Lånekassen opplyser at du får betalingsplan omtrent fem måneder etter siste støtte og første regning omtrent et halvt år etter, og at perioden imellom er betalingsfri, men ikke rentefri. Den lengste nedbetalingstiden er 20 år fra lånet sist ble rentebærende, utsettelser kan forlenge den til maksimalt 30 år, og lån over 318 000 kroner får terminbeløp beregnet ut fra 20 års nedbetaling, etter forskrift om tilbakebetaling § 15.

Omgjøringen kommer ofte etter at nedbetalingen har startet, og Lånekassen skriver at de som får nedbetalingsplan i februar, kan se terminbeløpet bli justert ned til høsten. Har du søkt om bare lånet som kan bli stipend, kan du søke betalingsutsettelse fram til omgjøringen, og rentene som har løpt på beløpet som blir stipend, slettes, opplyser siden om når du skal begynne å betale.

Har du allerede betalt inn basislån som kunne vært gjort om, har du rett til å få tilsvarende beløp utbetalt, etter forskrift om utdanningsstøtte § 76. Et stipend som gjøres om til lån etter behovsprøvingen, får renter fra datoen for omgjøringen, men ikke før lånet ellers er blitt rentebærende, jf. forskrift om tilbakebetaling § 4.

Flytende rente er den samme for alle, og fra 1. november 2026 stiger den med 0,105 prosentpoeng til drøyt 4,7 prosent, ifølge Lånekassen. Fastrentene fra samme dato er drøyt 5,3 prosent for tre år, drøyt 5,2 prosent for fem år og drøyt 5,1 prosent for ti år, og rentene bygger på snittet av de fem beste boliglånsrentene minus 0,15 prosentpoeng, opplyser Lånekassen.

Alle kan utsette betalingen inntil 36 ganger, tilsvarende tre år, men rentene løper også mens du utsetter, skriver Lånekassen. Utdanningsstøtteloven § 8 åpner i tillegg for utsettelse med halve terminbeløp i inntil 6 år.

Hvor stor gjelden blir, avhenger av omgjøringen: Lånekassen anslår cirka 310 000 kroner i total gjeld etter tre år med basislån når 40 prosent blir gjort om, og høyere gjeld hvis vilkårene for omgjøring ikke er oppfylt.