Studere i utlandet: Lånekassen, trygd og godkjenning

Studere i utlandet: hva det innebærer og hvilke veier som finnes

Å studere i utlandet kan bety tre ulike ting: å ta hele graden ved et utenlandsk lærested, å dra på utveksling i ett eller to semester mens du er student ved en norsk institusjon, eller å ta en del av graden ved en utenlandsk institusjon og fullføre i Norge. Forskjellen er viktig, fordi den avgjør hvem som godkjenner hva, hvor mye du må planlegge selv og hvor stor risikoen er for at noe av utdanningen ikke blir godkjent når du kommer hjem.

Ifølge Store norske leksikon finnes det rundt 3000 colleger og universiteter i USA, og utdanningssystemet der er sterkt desentralisert med store variasjoner. Det betyr at to amerikanske institusjoner kan være svært ulike når det gjelder kvalitet, kostnader og opptakskrav. Store norske leksikon opplyser at Bangkok alene har 42 høyskoler og universiteter, så også i Asia er det mye å velge mellom.

Før du bestemmer deg bør du kartlegge fire forhold: hvordan studiet skal finansieres, om du fortsatt vil være medlem av folketrygden, hvordan helsehjelp og forsikring ordnes, og om utdanningen vil bli godkjent i Norge.

Hel grad, utveksling eller del av graden: hva passer deg?

Hel grad i utlandet gir størst frihet, men også mest ansvar. Du søker opptak selv, tar selv stilling til språkkrav og skolepenger, og må selv undersøke om graden gir samme muligheter i Norge som en norsk grad. Skal du ta en del av graden på egen hånd utenfor en utvekslingsavtale, må du være ekstra nøye med å avtale godkjenning skriftlig før avreise.

Risikoen er størst der du ikke har noen avtale i ryggen. Utveksling gjør at du kan beholde tilknytningen til hjemmeinstitusjonen, men du må likevel selv sørge for forsikring og praktiske forhold.

Skal du ta masterutdanning ute, finnes det en egen gjennomgang i Master i utlandet: søknadsprosess, kostnader, stipend og norsk godkjenning. For utveksling i Europa er Erasmus+ og studere i utlandet et nyttig supplement.

Støtte fra Lånekassen når du studerer i utlandet

Beløp, søknadsfrister og krav til utdanningen må derfor alltid sjekkes på Lånekassens egne sider for det aktuelle studieåret. Det samme gjelder skolepengestøtte, reisestøtte og andre tillegg, som har egne vilkår.

Støtte fra Lånekassen har også konsekvenser utenfor økonomien. Mottar du støtte fra Lånekassen til studier i utlandet og er norsk statsborger eller EØS-statsborger, er du som hovedregel pliktig medlem i folketrygden selv om du bor utenfor Norge, opplyser Nav. Studerer du innenfor Norden, skal du i stedet være medlem i trygdeordningen i landet der du er folkeregistrert.

Praktisk fremgangsmåte er å søke tidlig, ha opptaksbrev eller bekreftelse på studieplass klar og lese vilkårene for utdanningen nøye. For en bredere oversikt over støtteordningene kan Lånekassen og studiefinansiering brukes som utgangspunkt.

Basisstøtte, skolepengestøtte og reisestøtte

Studiefinansieringen for utenlandsstudier består av flere deler. Basisstøtten skal dekke livsopphold, skolepengestøtte kan dekke deler av skolepengene ved enkelte utdanninger, og reisestøtte kan dekke reiser mellom Norge og studiestedet. Hver av disse delene har egne regler for hvem som kan få dem og hvor mye.

Satsene fastsettes for ett studieår om gangen. Skriv derfor aldri inn et beløp i budsjettet før du har sett satsene for studieåret du faktisk skal studere, og sjekk om taket for skolepenger er nok til å dekke din utdanning. Skolepenger ved ledende utenlandske institusjoner kan være langt høyere enn det støtten dekker, og forskjellen må dekkes av egne midler, stipend eller andre ordninger.

For budsjettet er det lurt å regne med hele opplegget: skolepenger, bolig, forsikring, reiser hjem og utgifter til bøker. Hvis du bare ser på støtten fra Lånekassen, kan du undervurdere hvor mye du trenger av egne midler. Stipend og legater kan være et supplement, og Stipend og legater for norske studenter gir en oversikt.

Språkkurs og språkkrav før avreise

Mange utenlandske læresteder krever dokumentasjon på språkferdigheter, og kravene varierer mellom land og institusjoner, så opptakskravene hos det enkelte lærestedet må sjekkes. Det er avgjørende å lese kravene tidlig, fordi testresultatet gjerne må foreligge før søknadsfristen.

Språksituasjonen kan også være mer sammensatt enn man tror. Ifølge Store norske leksikon har Singapore fire offisielle språk, og engelsk er førstespråk for 48,3 prosent av innbyggerne (2020). Store norske leksikon skriver at USA ikke har noe offisielt nasjonalt språk, selv om flere delstater har innført engelsk som offisielt språk. Undervisningsspråk og dagligspråk kan altså være to forskjellige ting.

Skal du ta et språkkurs før eller under oppholdet, bør du spørre Lånekassen om kurset gir rett til støtte, og avklare med lærestedet om kurset er en del av studieprogrammet. Ikke anta at et frittstående kurs er dekket.

Folketrygden og helsetjenester mens du studerer i utlandet

Medlemskap i folketrygden avgjør hvilke rettigheter du har, blant annet til helsehjelp og stønader. Nav forklarer at medlemskapet avgjøres av folketrygdloven eller trygdeavtaler, og at statsborgerskap, registrering i folkeregisteret eller skatt til Norge ikke er det avgjørende. Når du ikke er medlem, har du ingen rettigheter etter folketrygdloven og skal heller ikke betale trygdeavgift.

Som hovedregel er du medlem av folketrygden hvis du er bosatt i Norge, ifølge Nav. Er du medlem som bosatt i Norge, kan du være utenlands i opptil 12 måneder sammenhengende uten å miste medlemskapet, opplyser Nav. For studenter gjelder i tillegg en egen regel: mottar du støtte fra Lånekassen til studier i utlandet, er du pliktig medlem selv om du ikke bor i Norge.

Når du oppholder deg i EØS, er det ifølge Nav EØS-avtalens trygderegler som bestemmer hvilket lands lovgivning som gjelder. Utenfor EØS bestemmer vanligvis folketrygdloven, og trygdeavtaler gjelder i noen tilfeller. Nav opplyser at EØS består av EUs 27 medlemsland og de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, og at Sveits og Storbritannia ikke er EØS-land, men at EØS-avtalens trygderegler som hovedregel likevel gjelder der.

For helsehjelp på kortere opphold er det europeiske helsetrygdkortet sentralt. Ifølge Helsenorge dokumenterer kortet rett til nødvendig helsehjelp i et annet EU/EØS-land, Sveits og Storbritannia. Hva som dekkes i andre tilfeller, varierer ifølge Helsenorge blant annet med behandlingsstedet og typen helsehjelp. Helsenorge har også en egen side om helserettigheter når du bor eller studerer i utlandet, der ulike persongrupper er gjennomgått.

Forsikring og praktiske forberedelser

Selv med helsetrygdkort bør du ha forsikring. Reiseforsikring bør du alltid ha på reise, også til EU/EØS-land eller Sveits, ettersom europeisk helsetrygdkort bare dekker begrenset, påpeker Helsenorge. Skal du bo et helt studieår ute, må du sjekke om en vanlig reiseforsikring i det hele tatt gjelder for så lang tid, og hva som eventuelt kreves av en egen studentforsikring.

Sjekk vilkårene konkret før du kjøper. Se etter maksimal varighet på opphold, om hjemtransport er dekket, om forsikringen omfatter ting som bagasje og ansvar, og om behandling av eksisterende sykdommer er unntatt. Spør også lærestedet om hvilke krav til forsikring som gjelder.

Av andre praktiske forberedelser gjelder førerkortet. Ifølge Statens vegvesen godtar alle EU/EØS-land og mange land utenfor EU/EØS norske førerkort, men i noen land kan du i tillegg trenge et internasjonalt førerkort. Vegvesenet anbefaler at du undersøker hva som gjelder i landet du skal til.

Følg også med på reiseråd fra den norske utenrikstjenesten. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skriver at nordmenn i utlandet må følge råd fra lokale og nasjonale myndigheter ved en atomhendelse, og at de bør følge med på reiseråd fra utenrikstjenesten. Registrer gjerne kontaktinformasjon til familie hjemme, og ta med kopier av viktige dokumenter.

Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge

Skal du bruke utdanningen fra utlandet i Norge, må du vite hva slags godkjenning du trenger. For mange stillinger i privat sektor er det arbeidsgiveren som vurderer kompetansen din, mens det for andre er et ønske eller krav om formell godkjenning. Regulerte yrker, for eksempel innen helse, krever egen autorisasjon, og kravene må avklares med ansvarlig myndighet før du velger studiested.

Godkjenningen sier noe om nivå og omfang sammenlignet med norsk utdanning, men gir ikke automatisk rett til å utøve et regulert yrke. Ved utveksling og delstudier er det lærestedet ditt som godkjenner emner, og det bør du ordne skriftlig før avreise gjennom en læringsavtale eller utdanningsplan.

Lagre pensumlister, vitnemål og karakterutskrifter, siden du kan trenge dem som dokumentasjon senere.

Økonomi, bolig og skatt som student i utlandet

Boligmarkedet i studiebyen kan overraske. Bolig langt fra campus kan koste mye tid og transportutgifter, selv om husleien er lavere.

Se først etter studentboliger gjennom lærestedet. Unngå å betale depositum eller forskuddsleie til ukjente utleiere før du har sett kontrakten og kan verifisere at boligen finnes. Ha en buffer for de første ukene, siden støtte og stipend kan komme etter at du har hatt store utgifter til depositum og reise.

Skatt og trygd henger sammen. Arbeider du ved siden av studiene, bør du undersøke skattereglene i oppholdslandet og om du fortsatt har skatteplikt til Norge. Sjekk også om oppholdstillatelsen din tillater arbeid. Vurder balansen mellom stipend og lån nøye, siden lån må betales tilbake.

Trygdeavtaler, studiested utenfor Norden og andre forhold som påvirker rettighetene

Hvilket land du studerer i, har betydning for hvilke trygderegler som gjelder. Når du oppholder deg i EØS, er det ifølge Nav EØS-avtalens trygderegler som bestemmer hvilket lands trygdelovgivning du omfattes av, og det har betydning for om du er medlem i folketrygden.

Studerer du utenfor EØS, kan andre regler gjelde, og Sveits og Storbritannia følger likevel som hovedregel EØS-avtalens trygderegler, opplyser Nav. Oppholder du deg utenfor EØS uten å jobbe, bestemmer ifølge Nav vanligvis reglene i folketrygdloven om du er medlem, og trygdeavtalene gjelder i noen tilfeller hvis Norge har avtale med landet.

Nav forklarer at en norsk statsborger eller EØS-statsborger som mottar støtte fra Lånekassen til studier i utlandet, som hovedregel er pliktig medlem i folketrygden, men at det er unntak ved studier innenfor Norden. Da skal du være medlem i trygdeordningen i landet der du er folkeregistrert. Studerer du i Danmark, Sverige eller Finland, er det altså ikke gitt at du fortsatt er med i den norske ordningen.

Det hjelper å vite at medlemskap ikke alene avgjøres av statsborgerskap eller skatt. Ifølge Nav er det folketrygdloven og trygdeavtalene Norge har inngått som avgjør medlemskapet, mens norsk statsborgerskap, registrering i folkeregisteret og skatt til Norge ikke er utslagsgivende.

Har du deltidsjobb eller sykepenger fra før, bør du også sjekke med Nav at utenlandsoppholdet ikke stanser utbetalingen. Nav har en egen søknad om å beholde sykepenger under opphold i utlandet, og den bør sendes før avreise. Jobber du ved siden av studiene, skriver Nav at reglene varierer etter om arbeidet skjer i ett land eller flere, og etter hvem som er arbeidsgiver.

Helse, sikkerhet og førerkort på studiestedet

Helsenorge har en egen oversikt over helserettigheter for dem som bor eller studerer i utlandet. Siden viser at rettighetene avhenger av hvilken gruppe du tilhører, og at det finnes egne sider for blant andre arbeidstakere, au pairer, studenter og pensjonister i et annet EU/EØS-land eller Sveits (Helsenorge). Siden har også egne avsnitt for studenter og utsendte arbeidstakere i Québec. Les derfor den delen som passer ditt studiested, ikke bare de generelle reglene.

Hvilke utgifter til helsehjelp i utlandet du kan få dekket, varierer ifølge Helsenorge både med behandlingsstedet og med typen helsehjelp du mottar. Det betyr at samme sykdom eller skade kan gi ulik dekning i Spania og i et land utenfor EØS. Spør også på forhånd hvordan helsevesenet i studielandet fungerer, for eksempel om du må betale og søke refusjon i etterkant. Spar kvitteringer og dokumentasjon på all behandling.

Skal du kjøre bil eller moped under oppholdet, må du sjekke førerkortreglene før avreise. Statens vegvesen anbefaler at du kontakter myndighetene i landet eller landets ambassade i Norge og spør hvilke regler som gjelder. Internasjonalt førerkort kan ifølge Statens vegvesen bestilles hos NAF (Norges Automobil Forbund), KNA (Kongelig Norsk Automobilklub) eller MA (Rusfri Trafikk), så det lønner seg å bestille det i god tid.

Til slutt bør du ha en plan for uventede hendelser i studielandet. Det samme prinsippet gjelder ved andre kriser: registrer deg gjerne hos utenrikstjenesten, ha oppdaterte kontaktopplysninger til familie hjemme og lær deg nødnumre i studielandet.

Praktisk sjekkliste og vanlige feil

Sjekklisten under følger rekkefølgen tingene normalt bør gjøres i. Tidspunktene varierer mellom land og lærested, så tidlig start er den tryggeste strategien.

• Velg studieform: hel grad, utveksling eller del av grad, og kartlegg godkjenning.
• Sjekk opptakskrav, søknadsfrister og språkkrav ved lærestedet.
• Sjekk vilkårene hos Lånekassen for studieåret og søk innen fristen.
• Avklar medlemskap i folketrygden og hva som gjelder der du skal bo.
• Bestill europeisk helsetrygdkort hvis du skal til EU/EØS, Sveits eller Storbritannia.
• Kjøp reiseforsikring eller studentforsikring som dekker hele oppholdet.
• Ordne bolig, og sjekk kontrakten før du betaler depositum.
• Sjekk førerkort, reiseråd og kopier av viktige dokumenter før avreise.