Norske studenter reiser mer enn før til utlandet for å studere. Vi møter fire studenter som forteller om sine erfaringer fra andre land.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Verden er studentenes nye klasserom
  2. Tall og trender
  3. Fra Bergen til Silicon Valley
  4. Lang vei hjemmefra — det koster
  5. Asia og Sveits trekker flere
  6. Globale studier gir globale muligheter

Verden er studentenes nye klasserom

Norske studenter er mer globale enn noen gang før. Flere reiser til USA for bachelor eller master, noen velger Sveits eller Storbritannia, og et voksende antall søker seg til Asia — til Singapur, Tokyo eller Shanghai. De som gjør det, søker både bedre utdanning, internasjonale erfaringer og bedre jobbmuligheter etter studiene.

For mange norske studenter handler det også om å bryte ut fra komforten hjemme. Norge er trygt, kjent og relativt dyrt. Verden derimot, tilbyr ukjente muligheter, nye perspektiver og en form for eventyr som appellerer sterkt til unge mennesker.

Norske studenter finner seg til rette på universiteter rundt om i verden.
Norske studenter finner seg til rette på universiteter rundt om i verden.

Tall og trender

Omkring 28.000 norske studenter studerer nå i utlandet, og tallet vokser. USA er fremdeles det mest populære valget, fulgt av Sveits, Sverige og Storbritannia. Nylig har det vært sterk vekst i studentutveksling til Asia — hele 15 prosent årlig vekst — hvor Singapur og Bangkok blir stadig mer populært. En gjennomsnittsstudent som velger USA må regne med omkring 400.000 kroner årlig i kostnader.

Annonse

Fra Bergen til Silicon Valley

Sara Olsen fra Bergen studerte først to år ved Universitetet i Oslo, før hun søkte seg til Stanford University i California. Hun ville være der hvor teknologien skapes — i hjertet av Silicon Valley. I dag, tre år senere, er hun fullstendig integrert i det amerikanske studentmiljøet, har en sommerjobb ved en stor tech-bedrift, og vurderer å bli værende etter endt studie.

Lang vei hjemmefra — det koster

Selv om mange amerikanske universiteter tilbyr stipendier, dekker de sjelden alle kostnader for norske studenter. Tuition, bolig, mat og transport tilfører seg til en betydelig sum. Det samme gjelder Sveits og andre populære destinasjoner. For mange norske familier betyr det å sende et barn til utlandet en stor økonomisk belastning.

Samtidig handler det ikke bare om penger. Å flytte alene til et fremmed land som 18-åring krever både motsogn og adaptasjonsevne. Hjemvee, språkbarrierer og kulturell tilpasning er reelle utfordringer som ikke alle takler like godt.

Annonse

Asia og Sveits trekker flere

Sveits har tradisjonelt tiltrukket seg norske studenter takket være renommerte universiteter som ETH Zurich og Universitetet i Genève. Disse skolene tilbyr verdensklasse-utdanning, og en diploma derfra åpner dører på arbeidsmarkedet. Nå er det Asia som vokser. Singapur har blitt en øst-asiatisk hub for høyere utdanning, og Thailand og Vietnam tilbyr billigere alternativer.

Bangkok, Shanghai og Tokyo tilbyr både gode universiteter, lave levekostnader og en helt annen kulturell opplevelse enn USA eller Europa. For norske studenter som drømmer om eventyr og internasjonale karrierer, er disse byene attraktive — både under studiene og som framtidige bosted.

Globale studier gir globale muligheter

Norske studenter som velger å studere i utlandet får ikke bare en grad — de får et globalt nettverk, internasjonale erfaringer og evnen til å navigere i en verden som ikke snakker norsk eller følger norsk kultur. Dette er verdifullt både personlig og profesjonelt.

I en verden der bedrifter er globale og jobber migrerer over landegrensene, kan en norsk student som har studert i USA eller Singapore mye lettere finne sitt sted i verden. For de som søker karrier i tech, finans eller internasjonalt diplomati, kan utenlandsstudier være nøkkelen til suksess.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor utdanning & forskning. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →