Norge har 11 universiteter ifølge NOKUTs register. Se når hvert ble grunnlagt, hvor mange studenter det har, og hvor det ligger i internasjonale rangeringer som Times Higher Education.

Kort fortalt

Antall universiteter i Norge
11 (NOKUTs register over akkrediterte institusjoner)
Eldste universitet
Universitetet i Oslo, grunnlagt 1811 (UiOs tall og fakta)
Nyeste universitet
Universitetet i Innlandet, universitetsstatus fra 8. november 2024 (INN)
Høyest i internasjonal rangering
Universitetet i Oslo, nr. 113 i Times Higher Education World University Rankings 2026
Flest studenter
NTNU, om lag 43 500 studenter (NTNU)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norge har 11 universiteter — her er forskjellene
  2. Tall og trender
  3. Oversikt over de 11 universitetene
  4. Slik kan du sammenligne
  5. Hva bør du velge?
  6. Kvalitetssikring og statistikk

Norge har 11 universiteter — her er forskjellene

Norge har 11 universiteter, ifølge NOKUTs register over akkrediterte institusjoner: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord universitet, OsloMet – storbyuniversitetet, Universitetet i Sørøst-Norge, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Innlandet.

Under følger grunnleggelsesår eller år for universitetsstatus, studenttall og plassering i navngitte internasjonale rangeringer for hvert universitet, hentet fra universitetenes egne tall og fra rangeringer som Times Higher Education. Hvilket universitet som passer best, avhenger av fagfelt, studiested og hva den enkelte prioriterer.

Norge har 11 universiteter, fra Universitetet i Oslo (1811) til Universitetet i Innlandet (2024)
Norge har 11 universiteter, fra Universitetet i Oslo (1811) til Universitetet i Innlandet (2024)

Tall og trender

NTNU er størst målt i studenttall, med om lag 43 500 studenter, mens Universitetet i Oslo følger med om lag 27 400, ifølge NTNU og UiOs tall og fakta. Av de 11 universitetene fikk syv universitetsstatus etter år 2000 — sist ute var Universitetet i Innlandet, som ble universitet 8. november 2024, ifølge INN.

Annonse

Oversikt over de 11 universitetene

Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt i 1811 og har i dag om lag 27 400 studenter; det er rangert som nummer 113 i verden i Times Higher Education World University Rankings 2026, ifølge UiOs tall og fakta. NTNU ble opprettet i 1996 og har om lag 43 500 studenter, og ligger i intervallet 301–350 i samme rangering, ifølge NTNU. Universitetet i Bergen (UiB) har drevet forskning og utdanning siden 1946 og har over 20 000 studenter, og ligger i intervallet 251–300 i Times Higher Education 2026, ifølge UiB. UiT Norges arktiske universitet ble opprettet ved stortingsvedtak i 1968 og åpnet i 1972, ifølge Store norske leksikon; universitetet har 15 500 studenter og 3 300 ansatte, ifølge UiT, og ligger i intervallet 601–800 i Times Higher Education 2026. Universitetet i Stavanger (UiS) fikk universitetsstatus i 2004 og har 13 647 studenter (2025), ifølge UiS, og lå i intervallet 601–800 i Times Higher Education 2025. Universitetet i Agder (UiA) ble universitet i 2007 og har 14 000 studenter, ifølge UiA. Nord universitet ble opprettet i 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, og har i overkant av 11 000 studenter, ifølge Store norske leksikon. OsloMet – storbyuniversitetet fikk universitetsstatus i 2018 og har 24 120 studenter, ifølge OsloMet og Store norske leksikon. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) fikk universitetsstatus i 2018 og har 18 680 studenter, ifølge USN. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ble opprettet i 2014 som en sammenslåing av to institusjoner med røtter tilbake til 1859, ifølge Store norske leksikon; NMBU har 8 397 studenter, ifølge NMBU, og ligger i intervallet 801–1000 i Times Higher Education 2026. Universitetet i Innlandet er det nyeste universitetet, med universitetsstatus fra 8. november 2024 og 15 257 studenter (2025), ifølge INN.

Slik kan du sammenligne

Internasjonale rangeringer som Times Higher Education måler i stor grad forskningsvolum, siteringer og internasjonalt samarbeid, og sier lite om undervisningskvaliteten på et enkelt studieprogram. Et universitet kan ligge langt nede i verdensrangeringen og likevel ha sterke fagmiljøer innenfor et bestemt fag.

For studenttilfredshet finnes Studiebarometeret, en årlig undersøkelse i regi av HK-dir der studenter selv vurderer eget studieprogram — et mer direkte sammenligningsgrunnlag enn en samlet universitetsrangering, siden tallene brytes ned per studium. Samordna opptak viser oppdaterte poenggrenser og opptakskrav for det enkelte studieprogram.

Annonse

Hva bør du velge?

Universitetene varierer sterkt i størrelse: NTNU og Universitetet i Oslo har flest studenter, med henholdsvis om lag 43 500 og 27 400, mens Universitetet i Innlandet og NMBU er blant de minste, med rundt 15 000 og 8 400. Navnene speiler dels fagprofilen — NTNU er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, mens NMBU er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Studiested, størrelse og fagtilbud veier for mange like tungt som en samlet rangering, og opptakskrav varierer sterkt mellom studieprogrammene ved de ulike universitetene.

Kvalitetssikring og statistikk

NOKUT — Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen — akkrediterer norske universiteter og høyskoler og fører det offisielle registeret over hvilke institusjoner som har universitetsstatus. Et universitet kan opprette nye studietilbud på alle nivåer, fra bachelor til doktorgrad, uten å søke NOKUT om godkjenning for hvert enkelt studium.

Statistikk om studenttall og ansatte ved norske universiteter og høyskoler forvaltes av HK-dir — direktoratet for høyere utdanning og kompetanse — som også står bak den årlige studenttilfredshetsundersøkelsen Studiebarometeret.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor utdanning & forskning. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →