Borteboerstipend: krav, beløp og om du må melde flytting

Hva er borteboerstipend?

Borteboerstipend er for elever i videregående under 21 år uten studie- eller yrkeskompetanse som ikke kan bo hjemme fordi det er 40 km eller mer til skolen, tre timer eller mer reisetid om dagen eller særlige forhold i hjemmet (Lånekassens side om borteboerstipend). I studieåret 2026–2027 er stipendet 7 015 kroner per måned, etter forskrift om utdanningsstøtte § 51.

Lånekassens side om borteboerstipend beskriver borteboerstipendet som en støtte for deg som ikke kan bo hjemme mens du går på videregående, og presiserer at det ikke er tilstrekkelig at du har lyst til å bo for deg selv. Etter forskrift om utdanningsstøtte § 51 skal stipendet dekke bokostnader for en søker som ikke bor sammen med foreldrene.

Lånekassens veiledning for skolene kaller borteboerstipend en fast sats og skriver at bare elever i videregående opplæring, forberedende opplæring og lærlinger kan ha rett til det. De fleste elever får bare utstyrsstipend, men noen får også borteboerstipend og inntektsavhengig stipend, ifølge Lånekassens oversiktsside for videregående. Stipend er penger du ikke skal betale tilbake, med unntak av stipend du har fått utbetalt for mye.

Reglene står i forskrift om utdanningsstøtte. Hovedregelen er forskrift om utdanningsstøtte § 51, mens § 3 sier hvem som regnes som ikke å bo sammen med foreldrene, og forskrift om utdanningsstøtte § 52 gjør unntak for søkere som får stønader til boutgifter. Behovsprøvingen for lærlinger står i forskrift om utdanningsstøtte § 53, antall måneder i forskrift om utdanningsstøtte § 49 og søknadsfristene i forskrift om utdanningsstøtte § 42. Forskriften endres for hvert studieår, og satsene står med studieåret i paragrafene, så sjekk alltid at du leser satsen for riktig år.

Hvem kan få borteboerstipend?

Kort sagt: du må være ung nok, mangle fullført videregående og ha lang eller vanskelig vei til skolen eller særlige forhold hjemme. Det første grunnvilkåret er at du fyller 20 år eller mindre i løpet av det kalenderåret skoleåret starter, og det andre at du ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse (Lånekassens oversiktsside for videregående; Lånekassens veiledning for skolene).

Lånekassens side om borteboerstipend sier rett ut at du ikke kan få borteboerstipend hvis du er student eller er over 21 år, og heller ikke hvis du er under 21 år og har fått studie- eller yrkeskompetanse. Er du over 21 år, privatist eller har studie- eller yrkeskompetanse, viser Lånekassens oversiktsside for videregående i stedet til reglene for videregående med studielån.

Avstanden er korteste reisevei i kilometer mellom skolens adresse og foreldrenes adresse, skolen bekrefter den, og Lånekassen bruker Statens vegvesens beregninger (Lånekassens veiledning for skolene). Reisetiden regnes etter aktuelle ruteavganger med kollektivtransport, eventuell gangtid og eventuell ventetid utenfor ordinær skoletid, og gangtid beregnes med 15 minutter per kilometer, opplyser Lånekassens veiledning for skolene. Kan skolen ikke fastslå avstanden eller reisetiden, får eleven beskjed om å sende dokumentasjon på avstand eller reisevei til Lånekassen.

Særlige forhold må etter Lånekassens veiledning for skolene være så alvorlige at eleven vil få problemer med å fullføre videregående skole om eleven blir boende hjemme. Lånekassen må da ha bekreftelse fra en uavhengig faginstans, for eksempel PP-tjenesten, helsesykepleier, sosialkontoret eller barnevernstjenesten, et familierådgivningskontor eller en psykolog, og sykdom dokumenteres med legeerklæring eller psykologerklæring.

I tillegg til grunnvilkårene må ett av disse vilkårene være oppfylt etter forskrift om utdanningsstøtte § 51:

• avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer (forskrift om utdanningsstøtte § 51)
• reisetiden tur-retur mellom foreldrehjemmet og skolen er 3 timer eller mer per dag i 3 eller flere dager per uke (forskrift om utdanningsstøtte § 51)
• den gjennomsnittlige reisetiden per uke utgjør minimum 3 timer per dag (forskrift om utdanningsstøtte § 51)
• du bor utenfor foreldrehjemmet på grunn av særlige personlige eller sosiale forhold som hindrer deg i å gjennomføre utdanningen

Hva regnes som å bo borte?

Forskrift om utdanningsstøtte § 51 viser til § 3 når det gjelder hvem som regnes som ikke å bo sammen med foreldrene. Etter § 3 bor du ikke sammen med foreldrene når du bor i en selvstendig boenhet som er fysisk atskilt fra huset der foreldrene bor, eller i en selvstendig og klart atskilt boenhet i samme hus som foreldrene som er registrert med eget bruksenhetsnummer eller tilsvarende i Folkeregisteret eller i matrikkelen.

Med andre ord er det ikke nok å ha et eget rom i foreldrenes bolig. En hybel eller leilighet i samme hus som foreldrene må være en selvstendig boenhet med eget bruksenhetsnummer. Kravet gjelder selve boenheten, ikke hvilken adresse du selv står oppført med i Folkeregisteret.

Forskrift om utdanningsstøtte § 51 har også en regel for søkere som bor sammen med foreldrene: de har likevel rett til stipendet hvis de er gift, eller hvis de forsørger barn og bor sammen med barnet. En separert søker regnes ikke som gift etter denne bestemmelsen. Er du gift eller forsørger barn, bør du derfor opplyse om det når du søker, selv om du bor i foreldrenes hus.

Hvor mye er borteboerstipendet i 2026–2027?

Borteboerstipendet er 7 015 kroner per måned i studieåret 2026–2027, ifølge forskrift om utdanningsstøtte § 51. Det er en fast sats, og Lånekassens veiledning for skolene bekrefter at eleven eller lærlingen får utbetalt 7 015 kroner per måned i studieåret 2026–2027. Beløpet er det samme uansett hva du betaler i husleie og hvor i landet du bor.

Etter forskrift om utdanningsstøtte § 49 har en søker normalt rett til lån og stipend i 10 måneder per studieår, mens lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb har rett til 11 måneder. Elever på videregående får utbetalt penger fra august til mai, opplyser Lånekassens side «Når kommer pengene?».

Stipend og lån blir utbetalt den 15. hver måned, og er den 15. en helgedag eller helligdag, kommer utbetalingen tidligere (Lånekassens side «Når kommer pengene?»). Den første mulige utbetalingsdatoen i Norge er som regel 5. august i høstsemesteret og 5. januar i vårsemesteret, og elever på videregående får penger når skolen har registrert at de har møtt opp ved skolestart (Lånekassen).

Før den første utbetalingen må du signere avtalen om lån og stipend med BankID og oppgi et gyldig kontonummer på Dine sider, og er du under 18 år, må en forelder eller verge signere avtalen om støtte (Lånekassen). Lånekassen kan ikke starte utbetalingen før dette er gjort, så det lønner seg å ordne det tidlig.

Påvirker foreldrenes inntekt borteboerstipendet?

Nei. Ifølge Lånekassens side om borteboerstipend blir stipendet vanligvis ikke behovsprøvd, og verken foreldrenes inntekt eller din egen inntekt påvirker hvor stort borteboerstipend du kan få. Det finnes likevel noen unntak.

Får du stønad til boutgifter, har du ikke rett på borteboerstipend (Lånekassens side om borteboerstipend), og forskrift om utdanningsstøtte § 52 nevner overgangsstønad, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, kommunal eller statlig bostøtte og andre stønader som er ment å dekke boutgifter. For lærlinger blir stipendet behovsprøvd mot lærlingelønnen, som neste del forklarer.

Elever som bor på institusjon og får livsopphold dekket av det offentlige, har ikke rett til borteboerstipend, skriver Lånekassens veiledning for skolene. Elever under barnevernets omsorg som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, kan derimot ha rett til borteboerstipend dersom ytelsene fra Nav utgjør en mindre sum enn borteboerstipendet, og må da sende dokumentasjon fra barnevernstjenesten.

Foreldrenes økonomi har betydning for et annet stipend: har foreldrene svak økonomi, kan du ha rett til mer stipend gjennom inntektsavhengig stipend, ifølge Lånekassens oversiktsside for videregående. Grensene for det stipendet varierer blant annet med om foreldrene bor sammen, om de har ny partner og hvor mange søsken du har.

Borteboerstipend for lærlinger

For lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb blir borteboerstipendet i studieåret 2026–2027 redusert dersom brutto månedslønn er høyere enn 18 677 kr i perioden du får lån og stipend (forskrift om utdanningsstøtte § 53). Etter forskrift om utdanningsstøtte § 53 trekkes 60 prosent av bruttoinntekten over grensen fra stipendet, og varierer inntekten, legges gjennomsnittlig månedsinntekt per semester til grunn.

Lånekassens veiledning for skolene beskriver det samme: tjener lærlingen mer enn 18 677 kroner i studieåret 2026–2027, blir borteboerstipendet justert ned. Lærlingen må sende bekreftelse fra arbeidsgiveren som viser brutto lærlingelønn per måned inkludert faste tillegg, og søker lærlingen for hele studieåret, må bekreftelsen vise lønnen for både høst- og vårsemesteret.

For lærlinger gjelder avstands- og reisetidsvilkåret mellom foreldrehjemmet og lærebedriften i stedet for skolen (Lånekassens veiledning for skolene). Lærlinger har rett til lån og stipend i 11 måneder per studieår (forskrift om utdanningsstøtte § 49), og etter forskrift om utdanningsstøtte § 42 skal søknaden for høsten 2026 og våren 2027 være mottatt senest 30. juni 2027. Det er altså en annen frist enn den elever på skole har.

Slik søker du om borteboerstipend

Det finnes ingen egen søknad om borteboerstipend: når du søker om stipend til videregående opplæring, spør Lånekassen om du skal bo borte, du krysser av for det, og Lånekassen vurderer om du har rett til stipendet (Lånekassens side om borteboerstipend; Lånekassens veiledning for skolene). I den samme søknaden søker du om utstyrsstipend, og om borteboerstipend og reisestipend hvis du bor borte (Lånekassens søknadsside).

I de fleste tilfeller kreves det ikke dokumentasjon for studier i Norge, men må du sende dokumentasjon, får du beskjed om det i søknaden og kan sende den på Dine sider eller i posten, og du får svar eller beskjed om status innen 24 timer (Lånekassens søknadsside). Du må ha skoleplass før du søker (Lånekassens oversiktsside for videregående).

Starter utdanningen før 1. november 2026, skal søknaden for høsten 2026 være mottatt senest 15. november 2026, og søknaden for våren 2027 senest 15. mars 2027 (forskrift om utdanningsstøtte § 42). Fristen 15. november gjelder hele året eller bare høstsemesteret, og 15. mars gjelder vårsemesteret, med samme frister for alle stipendene (Lånekassens oversiktsside for videregående).

Er du under 18 år, får en forelder eller verge en kopi av vedtaksbrevet, og en av foreldrene eller vergen må logge inn og signere avtalen om støtte etter at søknaden er godkjent (Lånekassens oversiktsside for videregående).

Steg for steg ser søknaden slik ut:

• Skaff deg skoleplass.
• Søk om stipend på lanekassen.no og kryss av for at du skal bo borte.
• Send eventuell dokumentasjon på Dine sider hvis Lånekassen ber om det.
• Signer avtalen om støtte; en forelder eller verge signerer for elever som ikke er myndige.
• Registrer kontonummeret ditt på Dine sider.
• Møt opp ved skolestart, slik at skolen kan registrere oppmøtet.

Må du melde flytting for å få borteboerstipend?

Nei, ikke i Folkeregisteret. Vilkårene i forskrift om utdanningsstøtte § 51 handler om avstand, reisetid, særlige forhold og om du faktisk bor i en selvstendig boenhet etter § 3, ikke om hvilken adresse du er folkeregistrert på. Det du må gjøre, er å opplyse Lånekassen om at du bor borte.

Lånekassens veiledning for skolene definerer en borteboer som en som bor på en annen adresse enn foreldrene eller de foresatte, og skriver at eleven selv må opplyse til Lånekassen at eleven er borteboer, og melde fra til Lånekassen dersom eleven har flyttet. Det er altså Lånekassen som skal ha beskjed, og det gjør du i søknaden og på Dine sider.

Etter folkeregisterforskriften § 5-1-4 kan personer som oppholder seg i en kommune for å få undervisning, velge å registreres på nytt bosted ved studiestedet, opprettholde registreringen på tidligere bosted dersom de fortsatt har tilknytning til det, eller registreres i foreldrehjemmet. Foreldrehjemmet regnes som slik tilknytning, så en elev som bor på hybel, kan fortsatt stå registrert hjemme.

For studenter som skal få gjort om basislån til stipend, skriver Lånekassen at du ikke trenger å endre adresse i folkeregisteret, men at du kan bli bedt om å dokumentere at du faktisk har vært borteboer (Lånekassens side om omgjøring av basislån). Det er lurt å ta vare på leiekontrakten også som elev.

Når du flytter hjem, bytter skole eller slutter

Lånekassens side «Ditt ansvar» sier at du har plikt til å melde fra hvis du endrer bostatus ved å flytte fra eller til foreldrene, skifter lærested eller endrer den faglige planen, eller avbryter eller tar en pause i utdanningen. Endringer kan gi deg krav på mer eller mindre penger, og melder du ikke fra, kan du gå glipp av penger du har rett til.

Melder du ikke fra om endringer eller gir feil opplysninger, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve at du umiddelbart betaler tilbake støtte du ikke skulle hatt, og i grove tilfeller politianmelder Lånekassen («Ditt ansvar»). I verste fall kan du miste retten til lån og stipend for en periode eller for all framtid.

Fristen for å melde fra er innen slutten av perioden du har fått støtte til, for eksempel 15. juni 2027 hvis du har fått lån og stipend til og med den datoen («Ditt ansvar»). Perioden står i vedtaket på Dine sider, og avbryter du utdanningen, må du melde fra med én gang.

Du kan melde fra om flytting, avbrutt utdanning og byttet lærested eller utdanning, og det gjør du på Dine sider (Lånekassens side om søknader og skjema). Får du utbetalt mer stipend enn du har rett til, for eksempel hvis du slutter midt i skoleåret, må du betale tilbake det du har fått for mye (Lånekassens oversiktsside for videregående).

Vilkårene i forskrift om utdanningsstøtte § 51 gjelder avstanden og reisetiden mellom foreldrehjemmet og den skolen du faktisk går på. Bytter du skole, kan vurderingen derfor bli en annen, og byttet må meldes til Lånekassen slik at retten til stipend kan vurderes på nytt.

Reisestipend, lån og hjelp med bolig

Bor du borte og har lang reisevei mellom foreldrehjemmet og skolen, kan du få reisestipend, og du får støtte til tre tur-retur-reiser i året, men Lånekassen trekker fra en egenandel på 1 472 kroner totalt (Lånekassens oversiktsside for videregående). Det er ingen egen søknad om reisestipend, og stipendet er et tilskudd som ikke er ment å dekke alle de faktiske reiseutgiftene.

Er du over 18 år og ikke bor sammen med foreldrene, kan du låne inntil 4 046 kroner i måneden, lånet blir ikke behovsprøvd mot inntekt, og det må betales tilbake med renter (Lånekassens oversiktsside for videregående). Du får spørsmål om lånet i den samme søknaden når du krysser av for at du bor borte.

Utstyrsstipend søkes også i den samme søknaden (Lånekassens søknadsside), de aller fleste har krav på det, og hvor mye du får, avhenger av hvilken linje du tar (Lånekassens oversiktsside for videregående).

Fylkeskommunen skal bistå elever i videregående opplæring med å skaffe et sted å bo dersom de ikke kan benytte daglig skyss på grunn av lang eller vanskelig skolevei, etter opplæringsloven § 9-3, opplyser Utdanningsdirektoratets rundskriv om skyss. Elevene må betale selv, men kan få lån og stipend etter reglene i lov om utdanningsstøtte. Kan du reise daglig, står reglene for skyss i artikkelen om rett til gratis skoleskyss.

Reisestipendet har disse satsene i 2026–2027, ifølge Lånekassens oversiktsside for videregående:

• 2,26 kroner per kilometer for de første 300 kilometerne (Lånekassens oversiktsside for videregående)
• 1,25 kroner per kilometer for de neste 301–1500 kilometerne (Lånekassens oversiktsside for videregående)
• 0,45 kroner per kilometer over 1500 kilometer (Lånekassens oversiktsside for videregående)

Studenter i høyere utdanning får ikke borteboerstipend

Borteboerstipend er bare for elever og lærlinger, og Lånekassens side om borteboerstipend sier uttrykkelig at du ikke kan få det hvis du er student. For studenter kan i stedet opptil 40 prosent av basislånet bli til stipend, og ett av de tre vilkårene er at du bor borte fra foreldrene (Lånekassens side om omgjøring av basislån). De to andre vilkårene er at du består utdanningen, og at inntekt og formue er lavere enn grensene.

Du kan ikke få gjort om lån til stipend for perioder du har bodd hjemme hos foreldrene, men er du gift eller har barn du bor sammen med, behandles du som borteboer selv om du bor hos foreldrene (Lånekassen). Lånekassen gjennomfører jevnlig bokontroll, og du endrer selv bostatus på Dine sider.