Utstyrsstipend: satser, frist og slik søker du

Hva er utstyrsstipend?

Utstyrsstipend er et stipend fra Lånekassen til individuelt utstyr du trenger i opplæringen, og det gjelder elever i videregående under 21 år som ikke har studie- eller yrkeskompetanse. I studieåret 2026–2027 er stipendet fra 1 427 til 7 353 kroner, avhengig av utdanningsprogram (forskrift om utdanningsstøtte § 50), og det skal ikke betales tilbake (Lånekassens side for elever i videregående).

Etter forskrift om utdanningsstøtte § 50 har en søker rett til et stipend per studieår til individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen. Lånekassen forklarer at stipendet skal bidra til å dekke det du trenger av utstyr på den linjen du tar, for eksempel PC eller kokkeklær, og at beløpet avhenger av linjen (Lånekassens side for elever i videregående).

De fleste elever får bare utstyrsstipend, men noen får også borteboerstipend og inntektsavhengig stipend (Lånekassens side for elever i videregående). Stipend er penger du ikke må betale tilbake, med mindre du får utbetalt mer enn du har rett til. Må du bo borte fra foreldrene for å gå på skole, kan du lese mer i guiden om borteboerstipend.

Lånekassens informasjon til skolene om utstyrsstipendet beskriver stipendet som penger elevene skal bruke til å kjøpe nødvendig utstyr, og som ikke skal betales tilbake.

Hvem kan få utstyrsstipend?

Kort svar: Elever som er under 21 år, tar videregående opplæring og ikke har studie- eller yrkeskompetanse ennå, har rett til utstyrsstipend fra Lånekassen (Lånekassens informasjon til skolene om utstyrsstipendet). Lånekassens søknadsside sier at dette stipendet får alle som tar videregående skole.

Under 21 år betyr at du fyller 20 år eller mindre i løpet av det kalenderåret skoleåret starter (Lånekassens side for elever i videregående). Du kan heller ikke ha fullført og bestått studieforberedende eller yrkesfaglig utdanning, og du kan ikke ta fagene som privatist. Er du over 21 år, privatist eller har fått studie- eller yrkeskompetanse, gjelder Lånekassens regler for videregående med studielån i stedet (Lånekassens side for elever i videregående).

Etter forskrift om utdanningsstøtte § 50 har lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb ikke rett til stipendet, men det finnes et unntak for elever som samtidig er lærlinger, og det er forklart nedenfor.

Tar du hele den videregående opplæringen i utlandet, får du laveste sats, og tar du deler av den i utlandet, får du samme sats som for utdanningsprogrammet eller programområdet du tar i Norge (forskrift om utdanningsstøtte § 50). Søkere som tar forberedende opplæring for voksne, får også laveste sats. Elever som bor på institusjon og får livsopphold dekket av det offentlige, får ikke stipend eller lån fra Lånekassen, men elever i videregående kan få utstyrsstipend hvis de ikke får nødvendig utstyr dekket av det offentlige (Lånekassens veiledning for skolene).

Satser for studieåret 2026–2027: så mye får du per utdanningsprogram

Kort svar: I studieåret 2026–2027 er utstyrsstipendet fra 1 427 kroner, blant annet for studiespesialisering, til 7 353 kroner, blant annet for restaurant- og matfag og bygg- og anleggsteknikk (forskrift om utdanningsstøtte § 50).

For frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, naturbruk, musikk, dans og drama og teknologi- og industrifag avhenger satsen av programområdet, ikke bare av utdanningsprogrammet. Dans gir for eksempel en annen sats enn resten av musikk, dans og drama, og frisør gir en annen sats enn resten av utdanningsprogrammet sitt (forskrift om utdanningsstøtte § 50).

Lånekassens informasjon til skolene om utstyrsstipendet opplyser at elevene i studieåret 2026–2027 kan få minimum 1 427 kroner. Ifølge Kunnskapsdepartementet har regjeringen økt utstyrsstipendet med 90 millioner kroner siden 2021.

Slik fordeler satsene seg i studieåret 2026–2027 (forskrift om utdanningsstøtte § 50):

• 1 427 kroner: Studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse; Medier og kommunikasjon; Musikk, dans og drama, unntatt programområde dans (forskrift om utdanningsstøtte § 50)
• 2 685 kroner: Helse- og oppvekstfag; Naturbruk, programområdene landbruk og studieforberedende for Vg3; Kunst, design og arkitektur; Salg, service og reiseliv; Informasjonsteknologi og medieproduksjon; Teknologi- og industrifag, programområde kjemiprosess- og laboratoriefag (forskrift om utdanningsstøtte § 50)
• 4 331 kroner: Studiespesialisering med toppidrett; Elektro og datateknologi; Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, unntatt programområde frisør; Teknologi- og industrifag, unntatt programområde kjemiprosess- og laboratoriefag (forskrift om utdanningsstøtte § 50)
• 5 883 kroner: Idrettsfag; Musikk, dans og drama, programområde dans (forskrift om utdanningsstøtte § 50)
• 7 353 kroner: Restaurant- og matfag; Håndverk, design og produktutvikling; Bygg- og anleggsteknikk; Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, programområde frisør; Naturbruk, unntatt programområdene landbruk og studieforberedende for Vg3 (forskrift om utdanningsstøtte § 50)

Elever som også er lærlinger: endringen fra 2026

Kort svar: Vanlige lærlinger får ikke utstyrsstipend, men er du lærling samtidig som du tar fellesfag og/eller programfag i skole, kan du nå ha rett til det (Lånekassens side for lærlinger). Hvor mye du kan få, avhenger av hvilket utdanningsprogram du går som elev.

Endringen er en endret praksis i Lånekassen, ikke en endring i forskriften, og hovedregelen om at lærlinger ikke har rett til stipendet, står fortsatt i forskrift om utdanningsstøtte § 50. Tidligere fikk ingen lærlinger utstyrsstipend, men praksisen ble endret i 2026 og gjelder fra og med skoleåret 2025–2026 (Lånekassens side for lærlinger).

Har du søkt stipend for skoleåret 2025–2026 og 2026–2027 og har både lærling- og elevstatus, får du utbetalt utstyrsstipend i løpet av høsten 2026, og du trenger ikke kontakte Lånekassen (Lånekassens side for lærlinger). Var du lærling og samtidig elev i skoleåret 2025–2026, kan du søke om utstyrsstipend også etter at søknadsfristen har gått ut, men da må du kontakte Lånekassen for å søke (Lånekassens side for lærlinger).

Ifølge Kunnskapsdepartementet gjelder endringen unge som kombinerer skole og læretid i bedrift og har tegnet lærekontrakt, og den gjør at om lag 3 000 flere elever får stipend. Utdanningsdirektoratets veileder om gratisprinsippet sier at elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har rett til utstyrsstipend fram til de skal ha læretid i bedrift.

Hva skal utstyrsstipendet dekke?

Fylkeskommunen skal sørge for at elevene i videregående skole får gratis lærebøker og andre trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr (Utdanningsdirektoratets veileder om gratisprinsippet). Fylkeskommunen kan likevel kreve at elever dekker enkelte kostnader til individuelt utstyr som opplæringen til vanlig gjør nødvendig, for eksempel PC, kalkulator, kladdebøker og annet nødvendig utstyr. Utstyrsstipendet skal bidra til å dekke nettopp disse utgiftene.

For dem som har læretid i bedrift, må kostnadene de dekker selv, avgrenses mot kostbart utstyr som er nødvendig av hensyn til helse og sikkerhet, som sveisemasker, fallsikring og vernebekledning, og det må fylkeskommunen dekke (Utdanningsdirektoratets veileder om gratisprinsippet). Elever og lærlinger med behov for tilrettelegging skal ikke dekke kostnader til utstyr som ivaretar dette behovet.

Skolene kan ha leie- eller leasingavtaler for PC, og har fylkeskommunen kjøpt inn PC-er til elevene, kan den kreve en årlig egenandel (Utdanningsdirektoratets veileder om gratisprinsippet). Egenandelen kan ikke settes høyere enn minstesatsen i Lånekassens utstyrsstipend, og fylkeskommunen kan ikke kreve en egenandel som betyr at elevene må legge ut for to års utstyrsstipend.

Den laveste satsen i studieåret 2026–2027 er 1 427 kroner (forskrift om utdanningsstøtte § 50). Etter videregående skole får elevene beholde PC-en, og avbryter en elev opplæringen, skal eleven få tilbud om å kjøpe den, men den samlede betalingen kan ikke overstige tre ganger den laveste stipendsatsen på det tidspunktet eleven avbrøt (Utdanningsdirektoratets veileder om gratisprinsippet).

Slik søker du om utstyrsstipend

Kort svar: Du søker om utstyrsstipend i den vanlige søknaden om stipend og lån på lanekassen.no, logget inn med egen BankID eller MinID, etter at du har fått skoleplass (Lånekassens veiledning for skolene). Utstyrsstipendet er en del av den samme søknaden der du også kan søke om andre stipend (Lånekassens søknadsside).

I søknaden søker du også om borteboerstipend og reisestipend hvis du bor borte, og barnestipend hvis du har barn, og du får spørsmål om du vil søke om inntektsavhengig stipend (Lånekassens søknadsside). I de fleste tilfeller kreves det ikke dokumentasjon for studier i Norge, men må du sende dokumentasjon, får du beskjed i søknaden og kan sende den på Dine sider eller i posten. Du får svar, eller beskjed om status for søknaden, innen 24 timer (Lånekassens søknadsside).

Eleven må ha fødselsnummer eller D-nummer og egen BankID eller MinID, og det fungerer ikke å søke med en annen persons elektroniske ID (Lånekassens veiledning for skolene). Kan eleven ikke søke elektronisk, kan skolen få tilsendt papirskjema fra Lånekassen, men papirsøknader har lang behandlingstid. Noen ganger må skolen klargjøre søknaden, for eksempel bekrefte hvilken utdanning eleven tar, og da kan Lånekassen ikke behandle søknaden før skolen har gjort det.

Stipendet gis per studieår, og en søknad gir rett til stipend i studieåret 2026–2027 (forskrift om utdanningsstøtte § 50). Slik går du fram:

• Skaff deg skoleplass før du søker.
• Logg inn med egen BankID eller MinID og send søknaden om stipend og lån på lanekassen.no.
• Send eventuell dokumentasjon på Dine sider.
• Signer avtalen om støtte hvis du blir bedt om det, og registrer kontonummer; er du under 18 år, signerer en forelder eller verge (Lånekassens side for elever i videregående).
• Møt opp ved skolestart, slik at skolen kan registrere oppmøtet.

Søknadsfrist for utstyrsstipend

Kort svar: Starter utdanningen før 1. november 2026, må søknaden for høsten 2026 være mottatt senest 15. november 2026, og søknaden for våren 2027 må være mottatt senest 15. mars 2027 (forskrift om utdanningsstøtte § 42). Fristen 15. november gjelder hele året eller bare høstsemesteret, og 15. mars gjelder vårsemesteret (Lånekassens side for elever i videregående). Det er samme frister for alle stipendene.

Etter forskrift om utdanningsstøtte § 44 gjøres det unntak fra søknadsfristene hvis det ikke var mulig for deg å holde dem, og da skal søknaden sendes inn så snart som mulig. Det kan også gjøres unntak dersom særlige grunner gjør det rimelig at Lånekassen behandler søknaden.

De aller fleste har krav på stipendet, men du må huske å søke (Lånekassens side for elever i videregående). Søk derfor så snart du har fått skoleplass, slik at søknaden er behandlet når skoleåret starter, og sjekk på Dine sider at søknaden er kommet fram.

Signering, kontonummer og når pengene kommer

Er du under 18 år, får forelder eller verge en kopi av vedtaksbrevet i posten eller i elektronisk postkasse, og en av foreldrene eller vergen må logge inn og signere avtalen om støtte etter at søknaden er godkjent (Lånekassens side for elever i videregående). Er eleven over 18 år og får bare utstyrsstipend, trenger eleven ikke å signere, og pengene kommer inn på konto når skolen melder at eleven har møtt (Lånekassens veiledning for skolene). Gjelder det for eksempel inntektsavhengig stipend eller lån, må avtalen signeres før pengene blir utbetalt, og har eleven ikke foreldre som kan signere, skal en verge signere.

Lånekassen utbetaler bare til norske kontoer, og eleven må som hovedregel eie kontoen selv, men pengene kan overføres til foreldrenes konto hvis eleven er under 18 år (Lånekassens veiledning for skolene).

Går du på videregående skole, får du penger når skolen har registrert at du har møtt opp ved skolestart, og det kan ta litt tid før Lånekassen får beskjed fra skolen (Lånekassen, «Når kommer pengene?»). Første mulige utbetalingsdato i Norge er som regel 5. august i høstsemesteret og 5. januar i vårsemesteret, og er ikke alt klart den 5., betaler Lånekassen ut den datoen alt er klart (Lånekassen, «Når kommer pengene?»). Da kan det gå to til tre dager før pengene er på kontoen.

Utstyrsstipend blir ikke utbetalt månedlig, men for ett eller to semestre (forskrift om utdanningsstøtte § 45).

Bytter du utdanningsprogram eller slutter du?

Etter forskrift om utdanningsstøtte § 50 får du beholde det stipendet du allerede har fått hvis du bytter utdanningsprogram eller programområde i studieåret. Begynner du på et nytt utdanningsprogram eller programområde med høyere sats, har du rett til differansen mellom satsene. Du må altså ikke betale tilbake noe fordi du bytter til et program med lavere sats, og differansen gjelder bare når du bytter til en høyere sats.

Du melder fra om byttet lærested eller utdanning, avbrutt utdanning og flytting på Dine sider (Lånekassen, «Søknader og skjema»). Du har plikt til å melde fra hvis du avbryter eller tar en pause i utdanningen, skifter lærested eller endrer den faglige planen, og endringer kan gi deg krav på mer eller mindre penger (Lånekassen, «Ditt ansvar»).

Melder du ikke fra om endringer eller gir feil opplysninger, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve at du umiddelbart betaler tilbake støtte du ikke skulle hatt (Lånekassen, «Ditt ansvar»). Fristen for å melde fra er innen slutten av perioden du har fått støtte til, og perioden står i vedtaket på Dine sider, men avbryter du utdanningen, må du melde fra med én gang.

Får du utbetalt mer stipend enn du har rett til, må du betale tilbake det du har fått for mye, og det kan for eksempel skje hvis du slutter midt i skoleåret (Lånekassens side for elever i videregående).

Er utstyrsstipendet behovsprøvd?

Kort svar: Nei, utstyrsstipendet er ikke behovsprøvd (Utdanningsdirektoratets veileder om gratisprinsippet). Satsen bestemmes av utdanningsprogrammet eller programområdet du går på (forskrift om utdanningsstøtte § 50).

Har foreldrene dine svak økonomi, kan du ha rett til mer stipend gjennom inntektsavhengig stipend, som er et eget stipend (Lånekassens side for elever i videregående). Grensene for det varierer blant annet med om foreldrene dine bor sammen, om de har ny partner og hvor mange søsken du har.

I søknaden får du spørsmål om du vil søke om inntektsavhengig stipend, så du kan søke om begge deler samtidig (Lånekassens søknadsside). Utstyrsstipendet får du uansett hvis du oppfyller vilkårene, mens det inntektsavhengige stipendet avhenger av foreldrenes økonomi.