Formuesskatt i Norge — satser, beregning og boligrabatt
Komplett guide til formuesskatt: hva som skattlegges, satser for 2025, boligrabatten, bunnfradraget og debatten rundt ordningen.

Formuesskatt er en av de mest omdiskuterte skattene i Norge — her er alt du trenger å vite om beregningen.
Formuesskatt i Norge 2025: satser (0,95 % + 0,25 %), bunnfradrag på 1,7 mill., boligrabatt 75 %. Slik beregner du din formuesskatt.
Hva er formuesskatt og hvem betaler den?
Formuesskatt er en skatt på netto formue — det vil si verdien av alle dine eiendeler minus gjeld. Norge er et av svært få land i verden som fortsatt har en slik skatt på privatpersoners formue. De fleste OECD-land avviklet formuesskatt på 1990- og 2000-tallet.
I praksis er det de med betydelig boligformue, aksjeporteføljer, bankinnskudd og annen eiendom som betaler formuesskatt. Med et bunnfradrag på 1 700 000 kroner per person (3 400 000 kr for ektepar) er det likevel mange middelklassehusholdninger med dyr bolig som faller inn under skatten, selv om de ikke nødvendigvis er rike i tradisjonell forstand.
Formuesskattesatser 2025
Norge har to komponenter av formuesskatt — kommunal og statlig:
- Kommunal formuesskatt: 0,95 % av skattepliktig formue over bunnfradraget. Betales til kommunen der du bor. Alle kommuner bruker maksimalsatsen på 0,95 %.
- Statlig formuesskatt: 0,25 % på formue over 20 000 000 kroner. Dette ble innført i 2023 som en ekstra skatt på de aller rikeste.
- Samlet sats for formue mellom 1,7 og 20 mill.: 0,95 % totalt.
- Samlet sats for formue over 20 mill.: 1,2 % totalt (0,95 % + 0,25 %).
- Bunnfradrag: 1 700 000 kr per person. Ektepar og samboere med felles barn får dobbelt bunnfradrag (3 400 000 kr) dersom formuen lignes samlet.
Slik beregner du din formuesskatt
Eksempel på formuesskattberegning for en typisk norsk familie:
Boligrabatten — den viktigste reduserende faktoren
Den viktigste mekanismen i formuesskattesystemet er boligrabatten. Din primærbolig (boligen du bor i) verdsettes til kun 25 % av antatt markedsverdi for formuesskattformål. Dette betyr at en bolig verdt 6 millioner kroner kun regnes som 1,5 millioner i formuesskatteregnskapet.
Sekundærboliger — alle boliger du eier, men ikke bor i — verdsettes derimot til 100 % av markedsverdi. Dette er et politisk bevisst valg for å unngå å stimulere til investeringsbolig fremfor eierbolig. Næringseiendommer verdsettes til 80 % av markedsverdi. Fritidsboliger (hytter) verdsettes til en lavere ligningsverdi basert på eldre takster, som typisk er langt lavere enn markedsverdi.
Kritikk og forsvar av formuesskatt
Formuesskatt er en av de mest omdiskuterte skattene i norsk politikk. Kritikerne — særlig Høyre, Fremskrittspartiet og næringslivsorganisasjoner — hevder at skatten fører til kapitalflukt, at norske eiere taper mot utenlandske konkurrenter som slipper unna, og at skatten treffer uheldig — en pensjonist med dyr bolig men lav inntekt kan få betalingsproblemer.
Forsvarerne — særlig Arbeiderpartiet og SV — hevder at formuesskatt bidrar til omfordeling, at rike bør betale mer, og at rabattordningene er gode nok til å skjerme vanlige folk. En rapport fra SSB i 2023 antydet at formuesskatt faktisk har en viss effekt på kapitalallokering, men at effekten er begrenset av boligrabatten og den lave satsen sammenlignet med internasjonale standarder på 1970–80-tallet.
Slik reduserer du lovlig formuesskatt
Det er fullt lovlig å strukturere økonomi på måter som reduserer formuesskatt. Nedbetaling av gjeld reduserer naturlig nok nettoformuen. Flytte bankinnskudd til BSU, IPS eller aksjesparekonto — der IPS-saldo er fritatt fra formuesskatt og BSU/ASK-saldo ikke gir noen ekstra fordel, men aksjeformue på ASK er formuesskattepliktig som vanlig.
Mange velger å kjøpe primærbolig fremfor sekundærbolig på grunn av 75 %-rabatten. Giftemål kan i noen tilfeller gi fordel dersom begge parter har formue nær bunnfradraget — som ektepar deler dere bunnfradrag på 3,4 millioner totalt. Investering i unoterte aksjer i norsk næringsliv verdsettes til 80 % av andelsverdi, noe som gir en liten rabatt sammenlignet med bankinnskudd.
Fremtiden for formuesskatt i Norge
Formuesskatt er politisk betent og ender opp i hvert statsbudsjett. Høyre-regjeringer har tradisjonelt ønsket å fase den ut eller redusere satsen, mens rødgrønne regjeringer har økt den. Etter 2021 ble bunnfradraget gradvis hevet (fra 1,5 til 1,7 million) og den statlige toppskattesatsen for formue over 20 mill. ble innført.
Det er lite sannsynlig at formuesskatt avvikles fullstendig på kort sikt, men ytterligere justeringer i bunnfradrag og satser vil trolig komme. Hold deg oppdatert på statsbudsjettet hvert oktober.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Formuesskatt i Norge — satser, beregning og boligrabatt» om?
Formuesskatt i Norge 2025: satser (0,95 % + 0,25 %), bunnfradrag på 1,7 mill., boligrabatt 75 %. Slik beregner du din formuesskatt.
Hva er formuesskatt og hvem betaler den?
Formuesskatt er en skatt på netto formue — det vil si verdien av alle dine eiendeler minus gjeld. Norge er et av svært få land i verden som fortsatt har en slik skatt på privatpersoners formue. De fleste OECD-land avviklet formuesskatt på 1990- og 2000-tallet.
Hva bør du vite om formuesskattesatser 2025?
Norge har to komponenter av formuesskatt — kommunal og statlig:
Hva bør du vite om slik beregner du din formuesskatt?
Eksempel på formuesskattberegning for en typisk norsk familie:
Hva bør du vite om boligrabatten — den viktigste reduserende faktoren?
Den viktigste mekanismen i formuesskattesystemet er boligrabatten. Din primærbolig (boligen du bor i) verdsettes til kun 25 % av antatt markedsverdi for formuesskattformål. Dette betyr at en bolig verdt 6 millioner kroner kun regnes som 1,5 millioner i formuesskatteregnskapet.
Hva bør du vite om kritikk og forsvar av formuesskatt?
Formuesskatt er en av de mest omdiskuterte skattene i norsk politikk. Kritikerne — særlig Høyre, Fremskrittspartiet og næringslivsorganisasjoner — hevder at skatten fører til kapitalflukt, at norske eiere taper mot utenlandske konkurrenter som slipper unna, og at skatten treffer uheldig — en pensjonist med dyr bolig men lav inntekt kan få betalingsproblemer.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





