Formuesskatt: hvem betaler, hvor mye og hvordan redusere den
Norge er ett av få land i verden med formuesskatt. Her er alt du trenger å vite om hvem som betaler, hva som regnes som formue og lovlige måter å redusere skatten.
Formuesskatt betales av dem med høy netto formue — men reglene for verdsettelse er kompliserte.
Guide til formuesskatt 2026: 0,95% over 1.760.000 kr, verdsettelse av bolig og aksjer, kommunal del, politisk debatt og lovlige reduksjonstips.
Hva er formuesskatt og hvem betaler den?
Formuesskatt er en årlig skatt på netto formue (eiendeler minus gjeld) over et bunnfradrag. I 2025 er bunnfradraget 1 760 000 kr per person (3 520 000 kr for ektepar/samboere med felles ligning). Formue under dette beløpet er skattefritt.
Satsen er 0,95 % av formue over bunnfradraget. Dette fordeles mellom stat (0,25 %) og kommune (0,70 %). Eksempel: har du netto formue på 3 760 000 kr, betaler du 0,95 % × (3 760 000 - 1 760 000) = 0,95 % × 2 000 000 = 19 000 kr i formuesskatt.
Omtrent 300 000–400 000 nordmenn betaler formuesskatt hvert år. Det er primært boligeiere i pressområder, aksjesparere og eiere av næringsvirksomhet.
Slik verdsettes ulike formuesobjekter
Primærbolig (din faste bopel): verdsettes til kun 25 % av markedsverdi (75 % rabatt). Skatteetaten bruker boligverdien fra SSBs boligprisstatistikk som grunnlag — du kan be om ny verdivurdering hvis du mener den er feil.
Sekundærbolig (utleiebolig o.l.): verdsettes til 100 % av markedsverdi. Dette er en av de viktigste forskjellene mellom primær og sekundær — det gjør utleiebolig vesentlig dyrere å eie formueskattemessig.
Aksjer, aksjefond og ASK: verdsettes til 80 % av faktisk markedsverdi (20 % rabatt, innført for å stimulere investeringer i næringslivet).
Bankinnskudd og obligasjoner: 100 % av pålydende verdi.
Fritidseiendom (hytte): verdsettes til 30 % av dokumentert omsetningsverdi (enda mer fordelaktig enn primærbolig).
Gjeld reduserer formuesgrunnlaget
Netto formue = eiendeler minus gjeld. All gjeld trekkes fra, proporsjonalt til andelen av eiendelene som er fradragsberettiget. Har du 5 millioner i bolig (men kun 1,25 mill i formuesgrunnlag etter 75 % rabatt) og 3 millioner i boliglån, er nettoformuen 1,25 mill - 3 mill = negativt (= ingen formuesskatt).
Gjeld knyttet til sekundærbolig (100 % verdsatt) gir fullt gjeldsfradrag. Gjeld knyttet til primærbolig (25 % verdsatt) gir proporsjonalt fradrag — dette begrenser effekten av boliglånsgjeld på formuesskattegrunnlaget.
Debatten om formuesskatt
Formueskatten er politisk kontroversiell. Tilhengere argumenterer for at den motvirker ulikhet, stimulerer til produktiv bruk av kapital og er en av de minst vekstskadelige skatteformene. Den bidrar med ca. 14 mrd. kroner til statsbudsjettet.
Motstandere peker på at formuesskatt kan tvinge norske bedriftseiere til å ta ut mer utbytte fra egne bedrifter enn de ellers ville gjort — for å betale skatten — noe som svekker reinvestering i bedriften. Debattens kjerne er verdsettingen av unoterte aksjer: har du 100 % av et firma verdt 50 mill. på papiret, men ingen likviditet, kan formueskatten gi et kontantproblem.
Lovlige tips for å redusere formuesskatten
Bruk aksjesparekonto (ASK): aksjer og fond i ASK verdsettes til 80 % av markedsverdi. Hvert år reduseres formuesgrunnlaget med 20 % av fondsverdi.
Invester i primærboligoppgradering fremfor sekundærbolig: primærbolig teller kun 25 % mot formue, sekundærbolig 100 %.
Betal ned gjeld strategisk: gjeld reduserer netto formue. Det kan gi dobbel gevinst — lavere rente og lavere formuesskatt.
Ektepar og samboere med felles ligning: bunnfradraget dobles. Sørg for at formue er riktig fordelt mellom ektefeller i skattemeldingen.
Be om nedjustering av boligverdi: Skatteetaten aksepterer søknad om redusert boligverdi hvis dokumentert takstverdi er lavere enn det Skatteetaten har beregnet. Bruk primærboligens reelle verdi.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Formuesskatt: hvem betaler, hvor mye og hvordan redusere den» om?
Guide til formuesskatt 2026: 0,95% over 1.760.000 kr, verdsettelse av bolig og aksjer, kommunal del, politisk debatt og lovlige reduksjonstips.
Hva er formuesskatt og hvem betaler den?
Formuesskatt er en årlig skatt på netto formue (eiendeler minus gjeld) over et bunnfradrag. I 2025 er bunnfradraget 1 760 000 kr per person (3 520 000 kr for ektepar/samboere med felles ligning). Formue under dette beløpet er skattefritt.
Hva bør du vite om slik verdsettes ulike formuesobjekter?
Primærbolig (din faste bopel): verdsettes til kun 25 % av markedsverdi (75 % rabatt). Skatteetaten bruker boligverdien fra SSBs boligprisstatistikk som grunnlag — du kan be om ny verdivurdering hvis du mener den er feil.
Hva bør du vite om gjeld reduserer formuesgrunnlaget?
Netto formue = eiendeler minus gjeld. All gjeld trekkes fra, proporsjonalt til andelen av eiendelene som er fradragsberettiget. Har du 5 millioner i bolig (men kun 1,25 mill i formuesgrunnlag etter 75 % rabatt) og 3 millioner i boliglån, er nettoformuen 1,25 mill - 3 mill = negativt (= ingen formuesskatt).
Hva bør du vite om debatten om formuesskatt?
Formueskatten er politisk kontroversiell. Tilhengere argumenterer for at den motvirker ulikhet, stimulerer til produktiv bruk av kapital og er en av de minst vekstskadelige skatteformene. Den bidrar med ca. 14 mrd. kroner til statsbudsjettet.
Hva bør du vite om lovlige tips for å redusere formuesskatten?
Bruk aksjesparekonto (ASK): aksjer og fond i ASK verdsettes til 80 % av markedsverdi. Hvert år reduseres formuesgrunnlaget med 20 % av fondsverdi.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
