Forsikringssvindel er en voksende trussel. Fra oppblåste regninger til falsk skademelding — vi forklarer hvordan du gjenkjenner det og verner deg og din familie.
Innhold i artikkelen (7)
Et økende problem
Forsikringssvindel er en virkelighet som rammer forsikringsselskapene og fellesskapet av forsikringstakere. Selv om enkeltsaker kan virke små, dreier det seg samlet om betydelige beløp hvert år, og kostnaden ved svindel er noe forsikringsselskapene tar med i beregningen av premier og vilkår.
Men det som er viktigere for deg som forbruker: du kan bli utsatt for svindel selv, eller du kan uten å vite det, være involvert i noe som ser ut som legitimt, men faktisk er juks. Her er hva du bør vite.
Vanlige typer forsikringssvindel
Oppblåste skadekrav er kanskje den vanligste typen. En håndverker eller reparatør oppblåser prisen på jobben betydelig når den skal rapporteres til forsikringen. Eller: du blir tilbudt en «liten forbedring» av erstatningen fra forsikringsselskapet — helt gratis — men i realiteten innebærer dette falske papirer.
En annen type er iscenesatte skader: personer eller grupper som orkestrerer «ulykker» for å få erstatning. Dette kan være alt fra påstått tyveri til falsk kollisjon. De mest alvorlige sakene involverer flere personer og systematisk planlegging.
Røde flagg du bør kjenne
Hvis en håndverker eller veltalende person oppfordrer deg til å «ikke rapportere hele skaden til forsikringen» eller å få «ekstra estimater» som er betydelig høyere enn andre, er det et rødt flagg. Like rødt er om noen tilbyr å 'hjelpe' deg med dokumentasjon eller papirer.
Pass også på hvis du blir kontaktet av noen som hevder å være fra forsikringsselskapet ditt, men ringer fra et uventet nummer eller ber om personlig informasjon umiddelbar. Forsikringsselskaper ringer sjelden uten å være kontaktet først. Og hvis en skade virker 'for god til å være sann', er den det sannsynligvis.
Tall og trender
Forsikringsselskapene avdekket svindel for til sammen 526 millioner kroner i 2025 — den høyeste summen som noensinne er registrert i Norge, og en økning på 6 prosent fra året før, ifølge Finans Norge Forsikringsdrift.
Året før, i 2024, ble krav for til sammen 496 millioner kroner avslått som følge av svindel, fordelt på 1 492 saker innen skadeforsikring (som bil, bolig og innbo) og 260 saker innen helse- og personforsikring, ifølge Finans Norges statistikk over forsikringssvindel. Skadeforsikring utgjorde 85 prosent av antallet avdekkede saker, men bare 33 prosent av det avdekkede beløpet — i snitt dreide hver skadeforsikringssak seg om rundt 110 000 kroner, mot rundt 1,7 millioner kroner for hver sak innen helse- og personforsikring.
Hvordan du verner deg
Første regel: vær skeptisk og still spørsmål. Hvis noe virker rart, ta kontakt direkte med forsikringsselskapet ditt — ikke via nummeret personen ga deg, men via nummeret på din forsikringspolise. Saml alltid dokumentasjon: fotografier, mottakelser, anslag og korrespondanse.
Når du melder en skade, vær helt ærlig og nøyaktig. Hvis du oversetter beløp eller gjemmer informasjon for å få større erstatning, er det forsikringssvindel — uavhengig av at skaden er reell. Forsikringsselskapet vil gjøre sin egen undersøkelse, og hvis de finner inkonsekvenser, kan de nekte å betale eller enda verre — politiet kan bli involvert.
Hvis du mistenker svindel
Hvis du mistenker at du eller noen i din familie er blitt utsatt for eller involvert i svindel, kontakt forsikringsselskapet ditt med en gang. De har spesialiserte teams som utreder dette. Du kan også kontakte politiet direkte hvis du tror en spesifikk person eller gruppe er involvert i systematisk juks.
Vær ikke redd for å rapportere noe du mistenker — det er ikke ditt ansvar å være 100 prosent sikker. Forsikringsselskapene og politiet har ressurser og kompetanse til å undersøke videre. En rapport kan bidra til å stoppe større operasjoner før flere blir skadet.
Straffansvar og kontroll
Forsikringssvindel rammes av straffelovens bestemmelser om bedrageri. Vanlig bedrageri kan straffes med bot eller fengsel i inntil to år etter straffeloven § 371, mens grovt bedrageri — for eksempel svindel som gjelder store beløp, skjer over tid eller er godt organisert — kan gi fengsel i inntil seks år etter straffeloven § 372.
Gir du bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger ved en skadeoppgjør, kan du i tillegg miste retten til erstatning helt, etter forsikringsavtaleloven § 8-1. Forsikringsselskapene deler dessuten opplysninger om skademeldinger gjennom det felles skaderegisteret FOSS, som Finans Norge Forsikringsdrift drifter for å avdekke og begrense svindel, ifølge Finans Norge.
Emner
