Forsikringssvindel koster SMB milliarder

En skjult epidemi

Forsikringssvindel er blitt en av de mest lønnsomme kriminalitetsformene i Norge. Små og mellomstore bedrifter er spesielt sårbare fordi de ofte mangler ressurser til robuste sikkerhetssystemer og bedragerioppdagelse. Organisert kriminalitet har gjort svindel til en industriell virksomhet med høy avkastning.

En liten regnskapsfirma kan bli rammet av falske forsikringskrav for stjålne eller skadet utstyr som aldri virkelig skjedde. En håndverksbedrift blir rammet når ansatte eller tidligere ansatte manipulerer arbeidsskadekrav. En boutique blir rammet når leverandører og kunder arbeider sammen for å kreve erstatning.

Forsikringsselskapene gjøres selv ofre og overfører kostnadene gjennom høyere premier til hederlige bedrifter. Det skaper et system der de ærlige betaler for de uærlige.

Tall og trender

Den norske forsikringsbransjen anslår at forsikringssvindel kostet næringen minst 7,8 miliarder kroner i 2024 og tallet vokser årlig. Omtrent 40-50 prosent av alt svindel rettes mot virksomheter med under 50 ansatte. Politiet registrerte 2.340 anmeldelser for forsikringssvindel i 2024, men eksperter mener det reelle tallet er 8-10 ganger høyere.

Eksperten advarer

Lederen av politiets økonomisk-kriminelle enhet presenterer alvorligheten av situasjonen.

"Dette er ikke tilfeldige småforbrytere. Det er organisert kriminalitet med internasjonale nettverk, profesjonelle dokumentforfalskninger og psykologisk manipulasjon av vitner og erstatningssaksbehandlere."

Hvordan svindelen foregår

Bedrageriene har blitt meget sofistikerte. En klassisk metode er ansatte som kolliderer med eksterne kriminelle for å lage falske arbeidsskadekrav med høye erstatningsfulgt og kostnadsdekkinger. Dokumenter forfalkes, medisinalattester kjøpes, og vitner manipuleres eller trues til å bekreffte løgner.

En annen metode er at eierne av små bedrifter selv er involvert i svindelringene. De henter inn falske eller overdrivne krav på eiendomsskader, utstyrskader, eller tyveri, og deler pengene med sine samarbeidspartnere. Hvis en bedrift ligger an til konkurs, kan svindel virke som en redningsmulighet.

Internasjonale nettverk bruker norske forsikringsselskaper som enkle kilder for penger. De sender inn krav for stjålet utstyr som aldri eksisterte, eller for ulykker som aldri fant sted. Med riktige dokumenter og vitner som ikke snakker språket, er det ofte vanskeligt for forsikringsselskaper å skille sant fra usant.

Konsekvenser for næringsliv

Når forsikringspremiene øker på grunn av svindel, betaler alle bedrifter høyere forsikringskostnader. En håndverksbedrift som aldri har begått svindel må betale mer for sitt arbeidskadekrav. En liten butikk betaler høyere forsikring på grunn av at andre har svindlet. Dette gjør det vanskeligere for ærlige bedrifter å være konkurransedyktige.

Småbedrifter som oppdager at de selv er ofre for innvendig svindel kan gå konkurs. En regnskap-bedrift som ikke oppdager at en ansatt falsker dokumenter og sender inn svindel-krav, kan bli sitiaktig og både miste lisensen og få store bøter. Tilliten til systemet eroderes.

En spiraleffekt oppstår: høyere forsikringskostnader gjør det mer risikofylt å ansette folk, dermed forblir antallet ansatte lavere, og bedriftsveksten stuper.

Hva kan SMB gjøre?

Bedrifter må få sterkere verktøy og opplæring til å oppdage og forhindre svindel internt. Dette betyr strenge kontrollsystemer for utgifter, dokumentasjon og krav. En ansatt som skal lage et forsikringskrav bør aldri ha enkeltbeslutningsevne. Det skal alltid være minst to personer involvert.

Bedrifter bør opplyse ansatte om konsekvensene av svindel, både for dem selv, bedriften og hederlige arbeidstakere. De bør også ha en anonym meldingskanal hvor ansatte kan rapportere mistanke om svindel uten frykt for gjengjeld.

Dessuten bør bedrifter velge forsikringsselskaper som aktivt jobber mot svindel, og som gir rabatt til bedrifter med sterke sikkerhetssystemer. Slike incentiver vil gjøre systemet mindre attraktivt for svindlere.